Opposisjonen prioriterer kunstnernes økonomi

Styreleder i NK Hanne Øverland foran Stortinget.
Foto
Åslaug Krokann Berg. Illustrasjon: Kristin Klette
​Hver høst lager alle partier utenfor regjering sine egne alternative budsjetter. NK har gått gjennom opposisjonspartienes alternative budsjettforslag for 2020 for å se hvordan de forskjellige partiene vektlegger saksområder som er viktige for våre medlemmer.

Det varierer hvor mye penger de omdisponerer i forhold til hva regjeringen har satt opp. Disse omdisponeringene sier mye om hva slags prioriteringer de forskjellige partiene legger opp til. Her er et liten oppsummering av hva NK har funnet etter å ha lest budsjettforslagene. 

Fem ulike partier, fem ulike forslag
Vi vet jo allerede at de tre rødgrønne kameratene AP, SP og SV sammen har lovet et nytt kulturløft der kulturbudjsettet skal tilbake til 1 % av statsbudsjettet. Det alene ville betydd 1,7 milliarder mer til kultur for neste år. Men partiene legger opp til at dette skal skje over år, så alle pengene ligger ikke inne i deres alternative budsjetter for 2020. Ser vi nærmere på detaljene er det svært store ulikheter i hvordan kulturmidlene blir brukt. Senterpartiet er eneste parti som kutter hardt i viktige budsjettposter for visuell kunst. Sammenlagt kutter de 16,3 millioner til kunst i offentlig rom. De har også små påplusninger sammenlignet med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Opposisjonspartiene Rødt og MDG har litt ulike tilnærminger til kulturpolitikken, men begge partier legger en god del penger på kulturbudsjettene sine. Felles for disse to er at de legger store penger i enkelte budsjettposter, men ikke helt har lyttet til hva feltet ønsker seg av ulike ordninger. Slik sett er det gode utgangspunkter, men ikke helt treffsikkert slik det er framstilt i budsjettene for 2020.

Utstillingsøkonomien og vederlag
SV legger mest penger på bordet for utstillingsøkonomien med 15 millioner øremerket utstillingsvederlaget, i tråd med vår anbefaling. De legger også 30 millioner til en permanent ordning med utstillingshonorar, som skal erstatte dagens pilotordning på 6 mill, noe som et stykke på vei møter kunstnerorganisasjonenes felles krav på 72 mill for hele nyordningen. En fullfinansiert, permanent honorarordning vil utgjøre et stort løft for kunstnerøkonomien. SV glemmer dessverre kompensasjon for privatkopiering, noe som Arbeiderpartiet og SP heldigvis husker og setter av henholdsvis 10 og 8 mill kr til. AP legger også 20 mill til utstillingshonorar og med to av tre rødgrønne kamerater om bord, er det grunn til å håpe at dette endelig kan bli en permanent ordning om vi får regjeringsskifte etter neste stortingsvalg. Det ville være en historisk seier for kunstnerorganisasjonene NK, NBK og FFF som har arbeidet for dette målet i mange år. 

Stipender
NK har sammen med alle organisasjonene i Kunstnernettverket krevd 100 nye stipendhjemler. Regjeringen la 37 nye hjemler inn i sitt budsjett og på toppen av dette leverer SV og MDG til sammen 100. Arbeiderpartiet og Rødt overoppfyller begge dette kravet fra kunstnerne. Rødt legger store penger på stipender og foreslår en total økning i antall stipend på hele 293 nye hjemler. Totalt er det per 2019 totalt 985 hjemler til arbeidsstipend, langvarige stipend og GI.

Norsk kulturfond (Kulturrådet) 
Alle partiene øker Norsk kulturfond kraftig og det er bra, for i regjeringens forslag er det ikke engang kompensert for årlig lønnsvekst, som nå i staten ligger på 3,2 %. Rødt er ivrigst også her med 68 millioner, tett fulgt av MDG, SV, Ap og SP i den rekkefølgen. Disse pengene skal fordeles til en rekke ulike fagfelt og type institusjoner samt prosjektstøtte til enkeltkunstnere, men med disse solide satsningene ville også vårt felt oppleve at det ble en økning.  

Kulturkroner til regionene
Arbeiderpartiet og SV går inn for at det skal opprettes nye regionale kulturfond og setter av henholdsvis 30 og 20 millioner til dette. Det er foreløpig ikke besluttet hvordan disse fondene skal være, men NK vil arbeide for at de skal inneholde gode ordninger for profesjonelle kunstnere. I tillegg gir SV 15 mill til styrking av regionale kulturinstitusjoner samt 40 millioner til styrking av de nasjonale institusjonene. De regionale prosjektmidlene som kunstnere kan søke til støtte for utstillinger via KiN — Kunstsentrene i Norge blir dessverre bare husket av Rødt og MDG. MDG satser i tillegg til sammen 55 mill på KORO og en ny ordning som skal gi mer kunst i offentlig rom ute i kommunene. DKS og kulturskolene får også mest av MDG og Rødt, mens SV prioriterer kunst og kultur i skolen.

Pensjon, sykelønn og andre trygdeytelser
Partiene vektlegger ulike deler av det sosiale sikkerhetsnettet. Sittende regjering har nylig økt prosenten på næringsdrivendes sykelønn til 80 % av inntekt og ingen partier ser ut til å prioritere mer av dette nå. Derimot er det flere opposisjonspartier som fokuserer på en bedring for minstepensjonistene, der Rødt er rausest og legger på 6000 kr årlig, tett fulgt av AP og MDG med 4000 kr i året til enslige minstepensjonister.

Yngre kunstnere uten fast inntekt, som ønsker å stifte familie vil få bedre vilkår hvis MDG og SV får det som de vil. De øker engangsstønaden ved fødsel fra dagens 83 140 kr til 2G (199 716 kr). Arbeiderpartiet kutter derimot økningen regjeringen har kommet med og reduserer utbetalingen til mødre uten egen opptjening. MDG, SV og Rødt vil også øke barnetrygden, men de har ulike modeller og nivåer på dette. 

Oppfølging
Jevnt over kan vi konkludere med at opposisjonen legger en god del mer penger både på kunstnerøkonomi og annet i kulturbudsjettene sine. Samtidig øker de ulike velferdsgoder til lavinntektsgrupper, og mange kunstnere vil også kunne nyte godt av dette. Vi i NK planlegger nå å følge opp alle partiene, slik at det er klart for dem hva som er de viktigste områdene for kunstnerne i det visuelle kunstfeltet. Å arbeide for å bedre kunstnerøkonomien er en prioritert oppgave for NK.