#kunstnerløftet2020

Illustrasjonsfoto fra Kunstneroppropet i 2017. Her foran Stortinget. Foto: Kristin Klette
Kulturminister Trine Skei Grande har uttalt at 2020 skal være den visuelle kunstens år. Nå tar de visuelle kunstnerorganisasjonene henne på ordet og krever at dette også skal bety en real satsning på kunstnernes kår. Norge trenger et mangfold av kunstneriske ytringer og det fordrer en sunn kunstnerøkonomi.

NK har sammen med Norske Billdekunstnere (NBK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Sámi Dáiddačehpiid Searvi (SDS/Samisk Kunstnerforbund) jobbet fram et budsjettinnspill for det vi mener bør bli #kunstnerløftet2020. Det har vært konstruktive møter i Kirkenes og Oslo og organisasjonene står samlet bak kravene om en solid rettferdighetsreform for utstillingsøkonomien, 100 flere stipendhjemler, en forbedret utstillingsvederlagsordning, bedre sosiale rettigheter og friske midler til ordningen for privatkopieringsvederlag. Nytt av året er at organisasjonene har kartlagt utstillingsvirksomheten i de statlig støttede visningsarenaene for å kunne komme med et reelt tall på hva reformen med utstillingshonorar vil koste.


F.v.: Marte Lill Olsen Somby (nestleder i Samisk Kunstnerforbund), Hanne Øverland (styreleder i NK), Thale Fastvold (styreleder i FFF), Hilde Tørdal (styreleder i NBK) og Inger Blix Kvammen (styremedlem i SDS). Foto: privat

Kartlegging viser stort behov
Kartleggingen viser at det i disse 53 visningsstedene i 2019 tilsammen vil bli vist om lag 100 000 kvadratmeter samtidskunstutstillinger, med verk av omtrent 2000 kunstnere. Våre beregninger viser at det derfor vil være behov for en total bevilgning på 72 mill. for å fullfinansiere denne reformen. Kravet er at utstillingshonorar gjøres til en permanent ordning fra 2020.

Kunstnernes del av utstillingsøkonomien
NKs styreleder Hanne Øverland uttaler: 
– Vi er absolutt glade for at det reises nye nasjonale kunstbygg, men kunstnerne som lager kunsten som vises til publikum må også få skikkelig betalt. Vi kan ikke lenger basere utstillingsøkonomien på kunstnernes gratisarbeid. Det er på høy tid med et kunstnerløft der kunstnerne får betalt for sine bidrag til kunst og kulturlivet! 
Blir kravene om bedret vederlag og fullfinansiert utstillingshonorar innfridd, vil kunstnernes andel av den samlede institusjonsøkonomien går fra 2,3 % til 11,6 %. Dette vil bety en stor forbedring i økonomien for landets kunsthåndverkere og billedkunstnere. 


NKs styreleder Hanne Øverland på barikadene under Kunstneraksjonen i oktober 2017. Foto: Åslaug Krokann Berg

Underfinansiering til hinder for ytringsfriheten
Forskningsrapporten «Visuell kunst i norsk forvaltning» (2019), fastslår følgende: Som vi viser til i studien, er visuell kunst som politikkfelt sterkt underfinansiert når det kommer til å sikre visuelle kunstnere et rimelig inntektsgrunnlag for det arbeidet de utfører. I dette ligger den kanskje største trusselen mot visuell kunst som en demokratisk og fri ytringsarena. Gitt at muligheten er så vidt begrenset for å livnære seg som visuell kunstner, enten det er innenfor maleri, skulptur, installasjon eller andre ytringsformer, svekker dette mulighetene for å få til et demokratisk mangfold av ytringer. De økonomiske vilkårene åpner ikke i tilstrekkelig grad for ytringsfrihet og mangfold
Dette er sterke ord som må tas på alvor og gjøres noe med.

Mot slutten av 2019 kommer regjeringens kunstnermelding – et viktig politisk dokument som tar for seg kunstnerne og kunstnens vilkår i Norge. Vi håper at regjeringen i meldingen signaliserer at de vil sørge for en sunn og rettferdig kunstnerøkonomi i norsk kulturforvaltning og at staten vil være et godt forbilde både for de nye regionene og for private aktører.

Visuelle kunstnere kommer dårligst ut
Kunstnere i det visuelle kunstfeltet har lavere inntekt fra sitt kunstneriske virke enn alle andre kunstnergrupper. Hovedårsaken er at kunstnerne i svært liten grad mottar økonomisk kompensasjon for det arbeidet de utfører med utstillinger. Eksisterende holdninger i feltet – at det er akseptabelt for kunstnere å arbeide gratis opp mot utstillinger i institusjonene – må utfordres og ny praksis må innføres Vi anser det som en selvfølge at kunstnerne gis rimelige vilkår for utstillingsarbeid når aktører med statsstøtte engasjerer kunstnere. Dette er museum og visningssteder som primært er formidlingsarenaer for kunst – ikke salgsarenaer. 

Kunstnernes arbeid med utstillingsproduksjon til statlig støttede visningssteder er marginalt finansiert fra statens side. Dette til forskjell fra institusjoner innen scenekunst- og musikkfeltet, hvor kunstnerisk arbeid er innbakt i, og utgjør en vesentlig andel av, driftsbevilgningene. Dette er en grunnleggende strukturell skjevhet som en ansvarlig kulturpolitikk må adressere. 

Et grundig fundamentert krav 
Pilotprosjektet med utstillingshonorar har vist stor variasjon i utstillingsomfanget ved institusjonene som er omfattet av prøveordningen. En fullfinansiert ordning må være treffsikker i forhold til de enkelte institusjoners utstillingsprogram med bevilgninger som står i forhold til kunstnernes faktiske arbeidsinnsats og omfanget av den kunsten som vises for publikum. Evalueringen av pilotprosjektet viser at både kunstnere og institusjoner ønsker en permanent, øremerket ordning. Forslaget har bred politisk oppslutning, og det er nå på høy tid å innføre utstillingshonorar som en permanent og tilstrekkelig finansiert ordning.

Mye kunst til publikum, få kroner til kunstnerne
For å beregne kravet til en fullfinansiert ordning, har vi våren 2019 innhentet informasjon om planlagte utstillinger i 2019 ved alle de 53 visningsstedene som mottar statlig driftsstøtte av varig karakter. Det ble utarbeidet ulike modeller for å finne et beregningsgrunnlag som gir rimelig honorering for kunstnernes arbeid. Modellene tar hensyn til en rekke ulike faktorer som andel nyproduksjoner, separat- eller, gruppeutstilling, store eller små arealer osv. og tilsammen gir dette en fornuftig fordeling av midlene til visningsstedene basert det på faktiske omfanget av samtidskunstutstillinger. 

Basert på våre beregninger vil det på dette grunnlaget være behov for 66 mill. friske midler for å fullfinansiere honorarreformen, i tillegg til de 6 mill. som ligger i forlengelsen av pilotprosjektet. Dette gir en total bevilgning til ordningen på 72 mill. Utstillingshonorar bør gjøres til en permanent ordning allerede i 2020. Kunstnerne har levert gratis altfor lenge. Nå vil vi ha #Kunstnerløftet2020!