NKs veiledende satser: en historisk lansering

– Et av NKs overordnede mål er å synliggjøre og validere kunstnernes arbeid med utstillinger. Jeg har stor tro på at de veiledende satsene, sammen med mal for beregning av tidsbruk og honorar, skal være et godt hjelpemiddel, både for kunstnerne og visningsstedene. Dette er en del av den store reformen for utstillingsøkonomi, som NK har jobbet med siden 2008. En grunnleggende forutsetning for reformen er at den finansieres med friske midler. NK oppfordrer hele det samlede visuelle feltet – kunstnere, kunstnerorganisasjoner og visningssteder – å stå sammen om å kjempe for at kunstnernes viktige arbeid med utstillinger både blir anerkjent og finansiert av staten, uttaler NKs styreleder Siri Skjerve.

NB. I denne artikkelen presenteres hovedlinjene i NKs satser, men vi anbefaler å gå til tips og råd-sidene for en grundigere orientering om satsene, bruken og grunnlaget for disse, og mer informasjon om utstillingsøkonomi. Les mer her.

Hva er en veiledende sats?

En veiledende honorarsats er en anbefalt sats. NKs satser er ikke bindende for NKs medlemmer eller for andre aktører. NKs veiledende honorarsatser er ikke minstesatser. Du står fritt til å sette dine egne honorarsatser, enten høyere eller lavere enn NKs satser.

Du kan også justere satsene i forhandling med oppdragsgiver. Det kan avtales en rundsum/fastpris for et oppdrag, basert på en forventet arbeidsmengde og avtalte satser.

Hvordan bruker jeg de veiledende satsene?

NKs veiledende honorarsatser kan brukes i alle mulige sammenhenger der du som fagperson skal gjøre et stykke arbeid for en oppdragsgiver. Satsene er ikke bare knyttet til arbeid med utstillinger.

• Timesats 1 administrativt/kunstnerisk arbeid:
  Denne satsen brukes for administrativt/kunstnerisk arbeid av kortere varighet (inntil 8 timer).
• Timesats 2 møtedeltakelse/juryarbeid o.a. (inkl. forberedelse):
  Denne satsen brukes for arbeidsoppgaver som krever at man møter forberedt og forberedelsestiden ikke honoreres. Eksempler på dette er møtedeltakelse hos oppdragsgiver, jury- og utvalgsarbeid o.a.
• Dagsats og ukesats administrativt/kunstnerisk arbeid:
  Denne satsen brukes for administrativt/kunstnerisk arbeid der det er naturlig å regne arbeidstiden i hhv. antall dager eller uker.

Hvorfor har NK todelte satser (frilans/næring)?

NKs veiledende honorarsatser finnes i to versjoner, hhv. for utbetaling som frilanslønn og for fakturering som selvstendig næringsdrivende.

• Frilanssatsen brukes for lønnsutbetaling til deg som person. En frilanser er en såkalt «ikke-ansatt lønnstaker», hvor oppdragsgiver betaler inn arbeidsgiveravgift til staten og foretar et forskuddstrekk for skatt.
• Næringssatsen brukes for utbetaling på faktura til ditt firma (enkeltpersonforetak eller AS).

Begge satser vil være anvendelige – for ulike typer oppdrag. Det er arbeidets art som angir hvilken utbetalingsform som velges. Det er viktig å være bevisst på forskjellene de ulike utbetalingsformene gir.

NK anbefaler generelt å ta oppdrag som ikke-ansatt lønnstaker (frilanser), slik at du får utbetalt honoraret som lønn, dersom dette er mulig. Dette gir deg bedre sosiale rettigheter i tilfelle sykdom, arbeidsledighet o.a. Med frilanslønn kommer man heller ikke opp i noen problematikk mht. merverdiavgift.

Hva er NKs satser forankret i?

I NKs utredningsarbeid om veiledende satser, vurderte vi en rekke ulike satser i kunst- og kulturfeltet – både frilanssatser og satser for selvstendig næringsdrivende. Her følger begrunnelsen og forankringen på de ulike satsene.

• Timesats 1 administrativt/kunstnerisk arbeid:
  Når man har en timesats som inkluderer forberedelser, så anser NK at det er naturlig å ha en timesats som ikke inkluderer forberedelser. Når en timesats er inkludert forberedelser, er det vanlig praksis å operere med en faktor på 2, dvs. 1 time betalt arbeidstid + 1 time ubetalt/ufakturert forberedelse. NK har valgt å følge denne logikken, og dermed er NKs sats satt til 50 % av timesats 2 med forberedelse.
• Timesats 2 møtedeltakelse/juryarbeid o.a. (inkl. forberedelse):
  På basis av en rekke undersøkelser og en samlet vurdering, landet NK på å legge seg på samme veiledende timesats som Norske Billedkunstnere (NBK), som er inkludert forberedelser.
• Dag- og ukesatser administrativt/kunstnerisk arbeid:
  NK mener – som NBK – at det er naturlig å forankre satsene for mer langvarig administrativt/ kunstnerisk arbeid i lønnsnivået til de statlige arbeidsstipendene. Arbeidsstipendet tilsvarer nå om lag 50 % av en gjennomsnittlig heltidsinntekt i Norge. Dette er et resultat bl.a. av NKs politiske påvirkningsarbeid – gjennom lønnsreformen for stipendene – som ble kjempet gjennom i årene 2015–2017. NK anser at det er mest praktisk å operere med dagsats og ukesats for budsjettering av forventet arbeidstid i prosjekter og utstillinger, siden ulike typer arbeidsoppgaver vil være lettere å kvantifisere i henholdsvis dager eller uker.

Er veiledende satser lov?

Det har vært viktig for NK å avklare om veiledende satser fra en bransjeorganisasjon som NK er i konflikt med konkurranselovgivningen. NK har frem til nylig oppfattet at dette ikke har vært lovlig, siden slike satser kan virke konkurransevridende.

NK bestilte et skriftlig notat fra NKs jurist Hans Marius Graasvold i forbindelse med utredningsarbeidet om våre veiledende satser. Notatet konkluderer med at NK kan publisere veiledende satser, og at dette ikke anses å være i strid med konkurranselovgivningen.

Viktig kontekst: reformen for utstillingshonorar

Det er viktig å sette NKs veiledende satser i kontekst. Først og fremst er satsene ment som et praktisk hjelpemiddel for NKs medlemmer for budsjettering av honorar for søknader, tilbudsutforming og forhandling med oppdragsgiver. Et overordnet mål er at kunstnernes arbeid blir synliggjort og validert.

Når det gjelder honorar for arbeid med utstillinger, er det et stort politisk prosjekt som NK har stått i bresjen for, helt fra 2008. Vårt mål er å få til den største reformen på det visuelle feltet siden 1970-tallet, for å bedre vilkårene for kunstnerne i deres mest sentrale arbeid – å skape utstillinger for et publikum. Reformen har potensiale til å gi langt sunnere mekanismer i kunstfeltet og endre statusen til kunstnernes skapende arbeid og bidrag til det offentlige kulturtilbudet. NK vil utfordre holdningene i feltet om at det er akseptabelt at kunstnere arbeider gratis for institusjoner med offentlig støtte. En grunnleggende forutsetning for NKs arbeid med reformen er at den finansieres med friske midler, siden dette arbeidet historisk sett verken har vært anerkjent eller finansiert fra statens side.

NK har – sammen med de øvrige visuelle kunstnerorganisasjonene – fått gjennomslag for prinsippene bak denne store reformen, bl.a. i flere utredninger og stortingsmeldinger. Finansielt var utstillingshonoraret symbolsk finansiert som et pilotprosjekt i perioden 2014–2023 med totalt seks millioner kroner årlig, bevilget til et utvalg museer og visningssteder med statlig støtte. I 2024 ble bevilgningen for første gang økt til 22 millioner, og flere visningssteder ble omfattet. Kulturdepartementet karakteriserte utstillingshonoraret i 2021 som «svært treffsikker og stimulerer både aktivitet og økonomi i det visuelle kunstfeltet». Flertallet i Stortingets kulturkomité skrev i 2024 i forbindelse med kunstnermeldingen Kunstnarkår «at ordningen med utstillingshonorar både synliggjør ansvaret institusjonene har for å sikre rimelig betaling til kunstnerne og til å styrke kunstnerøkonomien. Flertallet er opptatt av at kunstnere bør ha rimelig betaling for arbeidet som gjøres i forbindelse med utstillinger, og at staten bør gå foran som et godt eksempel.»

Tross disse klare politiske gjennomslagene, er det viktig å erkjenne at reformen på langt nær er fullført. Kunstnerorganisasjonene har beregnet et finansieringsbehov på om lag 90 millioner – altså om lag 70 millioner mer enn dagens bevilgning. NK vil kjempe for mer friske midler til institusjonene, så de settes i stand til å betale kunstnerne for deres viktige arbeid med utstillinger.

NKs satser kan brukes som et verktøy for å kvantifisere og dermed synliggjøre verdien av det arbeidet som kunstnere legger ned i samtidsutstillinger, og dermed danne grunnlag for våre politiske krav. NK oppfordrer hele det samlede visuelle feltet – kunstnere, kunstnerorganisasjoner og visningssteder – å stå sammen om å kjempe for at kunstnernes viktige arbeid med utstillinger både blir anerkjent og finansiert av staten.

Mal for beregning og budsjettering av utstillingshonorar

NK har utformet en regnearkmal for beregning og budsjettering av utstillingshonorar. Det står anbefaling om bruk i filen. Merk at budsjettmalen kun omhandler honorar, og ikke inneholder kostnader til vederlag, produksjon, materialer, ev. salgsinntekter o.l.

Honorarbudsjettet konkretiserer kunstnerens arbeidsoppgaver og hvor finansieringen kommer fra. Målet er at det skal komme tydelig frem hva visningsstedet bidrar med, hva som dekkes av ekstern finansiering og hva behovet for ytterligere finansiering og/eller egeninnsatsen fra kunstner er.

Budsjettet og de ulike postene vil være nyttig som utgangspunkt for forhandlinger med visningssted, for å bli enige om hva visningsstedet skal dekke. Det kan avtales en konkret rundsum/fastpris for visningsstedets bidrag, eller eventuelt avtales antall dager eller uker arbeidstid som dekkes med en gitt sats. Bidraget kan gjelde både den spesifikke utstillingsproduksjonen og for nyproduksjon av verk (jf. begrepsdefinisjonene under tips og råd). Regnearkmalen har felter hvor dette kan fylles ut.

Last ned regnearket her.

Ta kontakt med NKs administrasjon om du har spørsmål eller innspill til NKs veiledende satser.

Les mer om NKs honorarsatser og arbeid med reformen for utstillingsøkonomi under tips og råd.