Lover kamp for budsjettkronene

I en høst preget av spørsmål om politikeres habilitet – men også av renteheving, dyrtid og innsparinger – legger regjeringen fram statsbudsjettet for 2024. Hva får det å si for kunstnerøkonomien?

Selv om kulturformål bare utgjør en liten prosent av det samlede budsjettet, sitter kunstnerorganisasjoner landet over klare til å finlese «sine» poster på jakt etter pluss og minus. Norske Kunsthåndverkere er intet unntak.

– Jeg er spent på framleggelsen, og vi har forventninger til at kravene fra det visuelle kunstfeltet innfris, sier styreleder Siri Skjerve i NK.

Honoraravtale som forplikter

Hun peker ut utstillingsøkonomi som en selvsagt og klar hovedsak for NK i arbeidet med budsjettet. Sammen med Norske Billedkunstnere, Forbundet Frie Fotografer og Samisk kunstnerforbund foreslår NK en forpliktende treårig opptrappingsplan for utstillingshonorar. Midler til honorar for kunstnerisk arbeid i forbindelse med utstillinger har vært en vellykket pilotordning siden 2014 – nå må den ta steget til forpliktende avtale til alle museer og visningssteder med statlig driftsstøtte, fra og med 2024, mener Skjerve.

Det vil innebære 29 ekstra millioner i øremerkede midler på budsjettet for 2024, og 25 millioner for de to neste årene, til institusjonene som er omfattet av prøveordningen.

– Det er på høy tid at kunstnere får betalt for arbeid og faktiske kostnader når de produserer utstillinger. Slik det er nå, tar våre medlemmer stor økonomisk risiko når de setter i gang prosjekter, sier Skjerve.

– Vi fikk jo en gladnyhet i stortingsmeldingen Kunstnarkår, der regjeringen lover å reforhandle avtalen om utstillingsvederlag. Det ser vi fram til, men en ny vederlagsordning må ikke starte med mageplask fordi institusjonene mangler penger, sier Skjerve.

Hun viser til at vederlagsordningen per nå er underfinansiert, anslått til 10 millioner – penger som også må på plass:

– De visuelle kunstnerne er nederst på inntektsstigen fra før. Å sikre ordentlig betaling til kunstnere for deres arbeid er noe alle partier, uansett farge og ideologisk retning, bør kunne samles om.

Friske midler til regionene

Under koronapandemien fikk norske museer en ekstrabevilgning på 90 millioner kroner i stimuleringsmidler, til innkjøp av norsk og samisk samtidskunst. Tiltaket var en vitamininnsprøytning for museene og har kommet det visuelle feltet – og ikke minst kunstpublikum – til gode.

For å unngå at institusjonenes innkjøpsbudsjetter igjen havner på sparebluss, må det settes av friske midler, krever NK: 2 millioner til hvert av de 17 museene med statlig finansiering.

I tillegg må Norsk kulturfond og ordningen med regionale prosjektmidler til visuell kunst styrkes.

– Om kunstnere skal ha en inntekt å leve av, må institusjoner over hele landet ha budsjetter til å gi oss betalt – det kommer vi ikke utenom. Under én av tre kunstnere med bekreftet utstillingsavtale får ja på søknad om regionale prosjektmidler slik ordningen fungerer i dag, og potten dekker bare rundt 20 prosent av midlene det søkes om. Også gjennom Norsk kulturfond er tildelingsprosenten for lav, påpeker Skjerve.

Håper på dialog

Sammen med FFF og NBK skal Norske Kunsthåndverkere møte flere av partigruppene på Stortinget denne høsten. Det ser Siri Skjerve fram til.

– Det er noe eget ved å møtes i et rom og snakke over bordet. Så vet vi at den økonomiske situasjonen er krevende, og at politikere har mange hensyn å ta. Men generelt opplever jeg at de er lydhøre overfor våre krav.