Kulturbudsjettet 2025: Satsing på utstillingsøkonomi stanset opp

– Konsekvensen av at opptrappingen stanses av regjeringen, er at denne historisk viktige reformen settes i spill. 22 millioner finansierer ikke kunstneres omfattende arbeid med utstillinger over hele landet, og kunstnernes gratisarbeid for statlige institusjoner vil dermed fortsette. Norske Kunsthåndverkere vil utfordre opposisjonen på Stortinget til å prioritere opptrappingen i budsjettforhandlingene og sikre reformen, uttaler styreleder Siri Skjerve.

Utstillingshonorar er en mangeårig kampsak for Norske Kunsthåndverkere, hvor målet er å sikre kunstnere rimelig betalt for den jobben de gjør med utstillinger og få slutt på kunstnernes gratisarbeid for statlige institusjoner. Bevilgningen fra regjeringen for 2025 er økt med skarve 600 000 kr, mens økningen i fjor var på over 15 millioner.

Sammen med de andre visuelle organisasjonene har NK krevd en treårig opptrappingsplan for midler til museer og visningssteder, med 23 millioner for budsjettåret 2025, frem mot en samlet bevilgning i 2027 på 89 millioner.

Ingen nye arbeidsstipend

Også andre deler av budsjettet bærer preg av trangere tider. Regjeringen foreslår ingen nye arbeidsstipender eller langvarige stipender. Stipendsatsene foreslås økt fra 318 000 kroner i 2024 til 330 000 kroner i 2025, en justering på 3,8 %.

– Det er bra at størrelsen på arbeidsstipendene øker. En oppjustering og årlig regulering av stipendene er noe Norske Kunsthåndverkere har gått i bresjen for. Vi vil påpeke at økningen ikke følger rammen på den statlige lønnsveksten i 2024, som var på 5,2 %, sier Skjerve.

Regionale kulturfond skal opprettes

En nysatsing og prioritering fra regjeringen er en bevilgning på 75 millioner for å etablere en ny ordning for regionale kulturfond. Som de skriver i budsjettfremlegget, så vil regjeringen «etablere regionale kulturfond som et nytt kulturpolitisk virkemiddel på regionalt nivå, som skal bidra til et løft for lokalt og regionalt kulturliv og supplere det eksisterende virkemiddelapparatet. Regionale kulturfond skal forvaltes av fylkeskommunene og støtte opp under ansvar og roller som fylkeskommunene har i dag. Tilskuddene skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv og bidra til høynet kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt.»

De visuelle kunstnerorganisasjonene har i sitt budsjettinnspill trukket frem styrking av ordningen med regionale prosjektmidler som den viktigste regionale satsingen. Dette er en søkbar ordning for kunstnere med avtale om utstillingsplass. Det er et treffsikkert tiltak for å gi profesjonelle kunstnere bedre vilkår i arbeidet med utstillinger, samt heve kvaliteten og styrke profesjonaliteten i offentlig visning av kunst i hele landet. Ordningen administreres av Kunstsentrene i Norge (KiN) og stimulerer til aktivitet i hele landet. Ifølge KiN var samlet søknadssum i 2023 på om lag 25 mill., mens det kun var 5,1 millioner til fordeling.

–Dette er en svært treffsikker, men samtidig underfinansiert, ordning. KiN har bygget opp et velfungerende apparat for fordeling av regionale kulturmidler. Det er ekstra skuffende at regjeringen ikke satser på denne ordningen, siden dette er det viktigste regionale virkemiddelet på det visuelle kunstfeltet. NK vil følge høringsprosessen med nye forskrifter for de nye regionale fondene, særlig med tanke på hvordan prinsippet om armlengdes avstand skal sikres og hvordan det kommer de visuelle kunstnerne til gode, avslutter NKs styreleder.

Innspillene til statsbudsjettet er et årlig samarbeid mellom Norske Kunsthåndverkere, Norske Billedkunstnere, Forbundet Frie Fotografer og Samisk Kunstnerforbund (SDS).