Kulturbudsjettet: – Vi har blitt lyttet til!

Norske Kunsthåndverkere (NK) kan feire en viktig seier i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. For første gang siden 2016 setter regjeringen av økte, øremerkede midler til honorar og vederlag til utstillinger.

– Dette er første skritt på veien mot en reform som vil styrke økonomien ved museer og visningssteder, og dermed sikre oss kunstnere rimelig betalt for den jobben vi gjør, sier styreleder Siri Skjerve i NK.

Utstillingshonorar er en mangeårig kampsak for Norske Kunsthåndverkere. Sammen med de andre visuelle organisasjonene har NK krevd en treårig opptrappingsplan for midler til museer og visningssteder, med 35 millioner for budsjettåret 2024. Bevilgningen fra regjeringen er på 21,4 millioner, og midlene skal også styrke utstillingsvederlaget for å kompensere for utlån av verk.

I begrunnelsen for forslaget skriver regjeringen at de ønsker å gjøre et løft for kunstnerøkonomien: «De statlig støttede visningsstedene skal ha økonomi både til å lage gode utstillinger, og sørge for at kunstnere får rimelig betaling – uten at det går utover andre oppgaver eller antall utstillinger innenfor samtidskunsten,» sier kulturminister Lubna Jaffrey i en pressemelding.

– Dette tyder på at regjeringen har forstått kjernen i det utstillingsøkonomi handler om og tatt det på alvor. Det er jeg utrolig glad for. Dette er også et glimrende utgangspunkt når vi skal reforhandle avtalen om utstillingsvederlag med staten i nær fremtid. Så skal vi selvsagt følge med når budsjettet behandles i Stortinget ut over høsten, og sørge å få plusset på med de ekstra midlene som mangler for at første trinn i reformen fullfinansieres, sier Skjerve.

Glad for flere stipender

Regjeringen har også satt av midler til 37 nye arbeidsstipender, og syv langvarige stipender. Opptrappingen ble varslet av tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) da hun la fram stortingsmeldingen «Kunstnarkår» i juni.

– Det er ekstra gledelig at størrelsen på stipendene øker med over 6 prosent. En oppjustering og årlig regulering av stipendene er noe Norske Kunsthåndverkere har gått i bresjen for. Nå er det viktig at kunsthåndverkere blir prioritert i tildelingen av disse stipendene, siden denne gruppen har blant de laveste kunstneriske inntektene, sier Skjerve.

Flere kamper gjenstår

Andre krav fra NK har imidlertid ikke blitt lyttet til. Kunstsentrene i Norge (KiN) har fått en påplussing på 600.000 kr til arbeid med regionale prosjektmidler til kunst. Dette svarer ikke til behovet og NKs krav om 15 millioner i økte midler. RAM galleri, som er et viktig visningssted for kunsthåndverk, har ikke fått plass på statsbudsjettet, og er i en kritisk økonomisk situasjon.

– RAM galleri har i over 30 år gitt rom til yngre kunstnere på vei inn i feltet og til mer eksperimentelle uttrykk. Det ville vært en tragedie for feltet om de ble tvunget til å legge ned nå, utdyper Skjerve.
NK har heller ikke fått gjennomslag for energistøtte til de bevaringsverdige fagene keramikk og glassblåsing, slik de frivillige organisasjonene har fått til sin virksomhet. Det er Skjerve ikke fornøyd med.

– Vi registrerer at regjeringen sier at de frivillige trenger støtte for å sikre forutsigbare vilkår. Det gjelder også keramikere og glassblåsere, som rammes ekstra hardt av økte energipriser. Vi vil fortsette å jobbe for en målrettet ordning for de verneverdige håndverksfagene.

Innspillene til statsbudsjettet er et årlig samarbeid mellom Norske Kunsthåndverkere, Norske Billedkunstnere, Forbundet Frie Fotografer og Samisk Kunstnerforbund (SDS).