Verkene ”FLUKT” består av refleksjoner rundt min 23 år gamle datter Adele sin reise til Lesvos i 2015 for å lage dokumentarfilmen ”Det kommer Båter”, samt til Chios i 2016 for å hjelpe i regi av frivillighetsorganisasjonen ”Dråpen i Havet”.

Gjennom hennes historier og film fikk jeg en mye nærmere og dypere forståelse av flyktningkatastrofen enn den man får gjennom media. Hennes daglige rapporteringer fra Lesvos gjorde sterke inntrykk. Overfylte båter med våte, kalde, redde barn og voksne kom inn midt på natten i høststormene. Det kommer båter fremdeles og nå er det gått over et år.

Både den totale fortvilelsen og takknemligheten til flyktningene fikk hun føle på kroppen. For noen desperasjonen over å ha mistet et barn, for andre gleden over å ha overlevd ferden.

En av tingene som gjorde sterkest inntrykk på meg var likheten i væremåte og utdannelse, så vel som medietilgang, mellom mange av flyktningene og oss her i vesten.

Viktigheten av arbeidet frivillige organisasjoner som ”Dråpen i Havet” gjør, kommer ikke godt nok frem. Gjennom kunsten forsøker jeg å synliggjøre den innsatsen deres. Regjeringers støtteerklæringer og de store hjelpeapparatene når ikke alltid frem.

Når ord blir fattige og man ikke finner svaret på urettferdigheten, er jeg takknemlig for å kunne uttrykke følelser med nål, tråd, tegninger, bilder og lerret. Broderiene, som gjerne forbindes med det kvinnelige, blir som uttrykksform en kontrast til motivet.

De hengende trådene symboliserer det vi ikke kontrollerer og frykten for å forlate det som ikke lenger er trygt.