MAKING CLAY

2017

MAKING CLAY- Hvordan blir et materiale til et materiale?

Samtidig som vi mennesker forholder oss til vårt arbeid og vår tid, pågår det en egen geologisk tid. Naturen jobber. Restene etter menneskers arbeid har gitt navn til epoker som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Det diskuteres nå om vi er på vei inn i en ny geologisk periode, antropocen, også kalt menneskets tidsalder. For første gang har vi blitt en naturkraft like sterk som naturen selv. I MAKING CLAY lager jeg min egen blåleire.

Bildene viser arbeidet antatt på Kunsthåndverk 2017, Nordenfjelske Kunstmuseum, Trondheim. (Foto Lykt AS). Installasjonen er laget av fersk blåleire, glass og annet menneskeskapt materiale funnet i bymiljøet i Trondheim som blir lagret og dyrket i krukker på verksted.

For at arbeidet skulle bli endelig antatt og utstilles i museet, måtte arbeidet godkjennes for mugg, å gå gjennom en lukt-test gjennomført av konservator Peter Juga.
(Foto Steffen Wesselvold Holden)

MAKING CLAY, fra Kunsthåndverk 2017, Nordenfjelske Kunstmuseum, Trondheim 

Intallasjon-fersk blåleire glass, organisk og mennekeskapt materiale funnet i bymiljøet i Trondheim. 

200x50x200 cm

Foto, Lykt AS 

MAKING CLAY, detalj

Intallasjon-fersk blåleire glass, organisk og mennekeskapt materiale funnet i bymiljøet i Trondheim. 

200x50x200 cm

Foto, Lykt As

Konsenvator med Museeene i Trondheim, lukter etter mugg i verket for å kunne godkjenne arbeidet til utstillingen. 

RÅSTOFF

2017

I prosjektet RÅSTOFF var den opprinnelige ideen og finne fram til de eksakte delkomponentene i den aller første porselensblandingen på Porsgrund Porselensfabrikk (PP) , og aller helst ”the recipe” fra 1885. Fabrikken hentet ut råstoff i nærområdene rundt Grenland og fikk Kaolin fra Cornwall og Bøhmen. Så jeg dro dit.

Mitt fokus er ikke på et ferdig brent porselens objekt, men på de råstoffene som til sammen danner materialet porselenet. Det er kulturhistorien, og slik det kulturelle innholdet knyttet disse råstoffene jeg graver etter.

Sammensatt av ulike råstoff både som fysiske delkomponetner og kunnskap, som kunstnerisk materiale er alt dette råstoff. Jeg tenker at rå porselen er et arbeid. Noe som er, både som et utgangspunkt og noe som egentlig er ferdig.

Porselen kan beskrives som et partikkelbasert materiale, støv, som utvinnes, behandles, utvikles og gjenvinnes. Det finnes utallige variasjoner, men materialblandingen porselen består hovedsakelig av de tre råstoffene feltspat, kvarts og kaolin.

I mitt arbeide finner jeg at det like ofte handler gjenoppdagelse som det uoppdagede. Men samtidig om en nyorientering i en natur og i et menneskeskapt landskap som hele tiden er i forandring.

Bildene viser råbrent porselensstøv, utstillingen RÅSTOFF på Porelensmuseet i Porsgrund under Greenlight District kunstfestival og dokumentasjon fra felttur innen Grenland, Norge og Cornwall, England.

STØV

2016

I utstillingen STØV på Ram Galleri arbeidet jeg med støvet som kunstnerisk materiale, og behandlet støv eller leire som noe helt fundamentalt i menneskelivet, som grunnen vi trør, bor på, og dyrker i. Støvet som grunnlag for stedets sammensetning, ressurser og identitet. Jeg er opptatt av det ”menneskeskapte støvet”, støvet som vi produserer og reproduserer, støvet fra kulturen. Støv er, som hukommelsen i konstant drift, skiftende og avhengig av omstendighetene. Støvet er inkluderende og tilpasningsdyktig. Det forsvinner aldri. Det forandrer form, forflytter seg, eksisterer et annet sted. Samtidig som det alltid blir noe igjen. Støv og leire er på mange måter det samme, en masse av partikler. Et materiale som utvinnes, behandles og gjenvinnes.
Til utstillingen på RAM har jeg både samlet og laget støv fra forskjellige materialer og steder, bland andre Spode Factory, Stoke on Trent, Porsgrund Porselænsfabrikk, Kunstakademiet i Trondheim, Aunes Keramikk Trondheim, og bygda Todalen.

Foto fra utstilling , Tor Lie. Nærbilder av støv hentet fra Spode Factory, Bjarte Bjørkum

EN SEKK MED LEIRE

2015

"Inne i fjøset finner jeg en sekk med porselensleire. Den har ligget under et lass med kunstgjødsel i 12 år. Det er vanskelig å skimte selve leiren, den har grodd fast i plasten, som har vokst inn i leiren. Jeg tar kniven og snitter opp. Det hvite porselenet er svart. Litt grønt øverst. Jeg skreller av sekken.
Foran meg står fortsatt en sekk med leire. Hendene mine forandrer ikke formen når jeg bærer den inn i verkstedet og setter den opp på arbeidsbenken. Den er tørr, men våt og kald. Fingrene mine har laget spor i den svarte overflaten. Grå fingermerker. Jeg ser på sekken med leire. Et produkt av en prosess som har vart i tolv år. Er det et found object eller bare en sekk med leire? Er jeg ferdig? Sekken sier nei. Sekken blir løftet opp fra benken og ut i skottet.

Jeg setter den på hoggstabben, tar øksa og kløyver den i to.

Jeg kløyver den i tre.

Og fire...."

Utdrag fra A BAG OF PORCEALIN AND A PUBLIC MINE, egen kuratortekst til katalog ifbm utstillingen IN SPE, Kunsthall Grenland.

Til oversikt