Snus (head)

2020

Jeg bruker min parkeringsplass som midlertidig utstillingsplass der hensikten er å stille ut min avgangsutstilling, uke 21.
Snus (head) ble produsert i 2016 og forbedret i 2018, men synes skulpturen var riktig å stille ut nå.

Skulpturen har fått mange reaksjoner både fra folk som går forbi og på internett, som jeg synes er artig.
Kulturkommentator Agnes Moxnes i NRK synes snusskulpturen til Steffen André Nilsen er et herlig og humoristisk eksempel på kunst i koronaens tid.

"... Ingen har lyst å ta i en annens persons snus, så den passer jo godt i tiden. Hvem skulle tro at snus kunne bli kunst. Skulpturen er jo i tillegg ganske flott., og ville levd sitt eget liv også uten pandemien". (Moxnes).

https://www.nrk.no/nordland/steffen-ved-kunstakademiet-i-bergen-lagde-st...

Bilde fra Bergensavisen

Bilde fra Bergensavisen

Crown (Series)

2019

Mitt navn kommer fra det greske navnet Stephanos som betyr "den kronede", som var utgangspunktet for dette prosjektet. Hva vil det si? Er det et stempel, en byrde eller en velsignelse? Kronene symboliserer oppnåelsen av sinnet over kropp, makt, rikdom, individualisme og identitet. Vi har alle en usynlig krone som forteller oss hvem vi er og hvor vi kommer fra.

IT'S ABOUT TIME, Exhibition Vega Verdensarv senter

2019

Utstillingen handler om hvordan man forholder seg til konseptet av tid i en subjektiv og objektiv tilnærming. Jeg søker gjennom ulike materialer etter aksept, fordommer og meninger i et konstant forandrende samfunn.

Hands, 2019. 

Filmlag og akryl på treplate.

141 x 242 cm.

Ways. 2019.

Akryl på lerret.

220 x 145 cm.

Banana, 2019.

Digital print. Epson Premium Luster.

30 x 40 cm

I Wanna Die, 2019.

Printscreen, Epson Premium Luster.

21 x 29,7 cm

Uten tittel, 2019.

Akryl på lerret. 70 x 100 cm.

Joygrief, 2019

Video 02:53, loop.

All Around, 2019.

Video 2:46, loop.

Cactus, 2019.

Analog fotografi. 35mm Kodak Tri-X Black and White film. Hasselblad H1. Epson Premium Luster.

30 x 40 cm

Thigh, 2019.

Akryl på lerret. 70 x 100 cm

Mare, 2019.

Inkjet på fotopapir.

3x 10 x 15 cm.

Akryl på lerret.

70 x 100 cm

How Do I Know That The Mallet Likes Me Back?

2017

Vi ser forskjellig på objekter. Det første som slår oss er kanskje hvilken bruk den har, om den er voldelig, hvilken verdi og hvor tung/lett den er. Jeg er inspirert av kunstneren Joseph Kosuth som lagde et verk kalt "One and Three Chairs", hvor han viser konseptet av en stol (et objekt). Der viser han: 1. Et todimensjonalt bilde av en stol (Vi kjenner igjen stolen) 2. Tredimensjonal stol (vi ser stolen i virkeligheten) 3. En tekst som forklarer hva en stol er. I mitt verk kan vi mennesker se to forskjellige ting på hammeren: 1. En vitenskapelig metode å se hammeren (skalerer ned til atomene) 2. Vi ser hvilken bruksområde den er til, verdi og historie. Men i midten vil objektet være for seg selv. I spekulativ realisme ser man bort fra menneskets syn og lar objektet ha sin egen bevissthet. En hammer har mange bruksområder, kanskje mest vold. Jeg vil lette opp volden med å finne et element som en hammer ikke kan slå ihjel, nemlig lys. How Do I Know That The Mallet Likes Me Back" er en blanding av objektorientert ontologi og det vi mennesker ser.

Plastiglomerat

2017

I dette prosjektet samlet jeg på plast ved strender rundt Oslofjorden. I kjølevannet av "Plasthvalen", som fikk stor oppmerksomhet rundt det globale problemet med marin forsøpling, ble jeg inspirert av en ny oppdagelse av bergarter, "plastiglomerat". Når smeltet plast klistrer seg til stein og sand, blir de til klumper som vind og bølger tar med seg ut i havet. Der synker de ned, og har med tiden dannet et tydelig lag på havbunnen. Geologene tror plastiglomerat dannes i så store menger over så mye av kloden at vi er i ferd med å sette fra oss et tydelig geologisk spor i berggrunnen. Om ti tusen år eller så kan geologene finne laget igjen, og bruke det som en indikator på når menneskehetens tidsalder startet for alvor, den antropocen epoken.

Bodyitching

2017

I verket Bodyitching, viser mental ”kløe” manifestert på min egen fysiske kropp, og reverseringen tilbake til normaltilstand.

# O M G

2016

#OMG er et arbeid bestående av to sumerske kileskrift-steiner fra ca. 2500 BC, plassert oppå hverandre i et glassmonter, med et Apple Keyboard hengende på kanten av pidestallen. Arbeidet tar tak i den mangslungne og eklektiske utviklingen av det vestlige skriftspråket. Min samboer tjenestegjorde for det norske militæret i Irak i 2004 og kjøpte da to Sumerske kileskrift-steiner av en lokal selger. Jeg bestemte meg for å ta utgangspunkt i disse for å lage et arbeid som omhandlet hvordan språket har endret seg fra menneskets første dokumenterte tegn til det moderne skriftspråk vi bruker i dag. Her er jeg spesielt opptatt av objektenes historikk og har interessert meg for spekulativ realisme. Med dette mener jeg objektenes egne bevissthet, som ikke nødvendigvis er menneskelig.
På en av steinene klarte jeg å tyde et symbol som på sumersk betyr Gud. Keyboardet viser spenningsforholdet mellom den sumerske kileskrift og det moderne emojicon- alfabetet, som igjen introduserer det symbolske tegn-språk inn i vårt vestlige fonetiske alfabet. Dette understrekes av ordleken mellom GOD og OMG, hvor det oppstår et anagram.