RED apparition (Series)

2022

stoneware, glaze

reduction fire

various dimensions

Sea apparition (Series)

2021

earthenware, glaze

 

various dimensions

Familiar apparition (Series)

2021

Harvested my own clay back at my home town. 

Local blåleire (marine clay)

Neutral gaze

2021

earthenware, glaze

13 x 17 cm

melting (icecube)

2021

earthenware, glaze

28 x 30 cm

ice-covered bond

2021

salt crystals on earthenware, glaze

9 x 9 cm

Phantom pain & Fall

2020

earthenware, glaze

I: 15 x 12 cm
II: 13,5 x 17 cm

 

Crown (Series)

2019

Mitt navn kommer fra det greske navnet Stephanos som betyr "den kronede", som var utgangspunktet for dette prosjektet. Hva vil det si? Er det et stempel, en byrde eller en velsignelse? Kronene symboliserer oppnåelsen av sinnet over kropp, makt, rikdom, individualisme og identitet. Vi har alle en usynlig krone som forteller oss hvem vi er og hvor vi kommer fra.

How Do I Know That The Mallet Likes Me Back?

2017

Vi ser forskjellig på objekter. Det første som slår oss er kanskje hvilken bruk den har, om den er voldelig, hvilken verdi og hvor tung/lett den er. Jeg er inspirert av kunstneren Joseph Kosuth som lagde et verk kalt "One and Three Chairs", hvor han viser konseptet av en stol (et objekt). Der viser han: 1. Et todimensjonalt bilde av en stol (Vi kjenner igjen stolen) 2. Tredimensjonal stol (vi ser stolen i virkeligheten) 3. En tekst som forklarer hva en stol er. I mitt verk kan vi mennesker se to forskjellige ting på hammeren: 1. En vitenskapelig metode å se hammeren (skalerer ned til atomene) 2. Vi ser hvilken bruksområde den er til, verdi og historie. Men i midten vil objektet være for seg selv. I spekulativ realisme ser man bort fra menneskets syn og lar objektet ha sin egen bevissthet. En hammer har mange bruksområder, kanskje mest vold. Jeg vil lette opp volden med å finne et element som en hammer ikke kan slå ihjel, nemlig lys. How Do I Know That The Mallet Likes Me Back" er en blanding av objektorientert ontologi og det vi mennesker ser.

Plastiglomerat

2017

I dette prosjektet samlet jeg på plast ved strender rundt Oslofjorden. I kjølevannet av "Plasthvalen", som fikk stor oppmerksomhet rundt det globale problemet med marin forsøpling, ble jeg inspirert av en ny oppdagelse av bergarter, "plastiglomerat". Når smeltet plast klistrer seg til stein og sand, blir de til klumper som vind og bølger tar med seg ut i havet. Der synker de ned, og har med tiden dannet et tydelig lag på havbunnen. Geologene tror plastiglomerat dannes i så store menger over så mye av kloden at vi er i ferd med å sette fra oss et tydelig geologisk spor i berggrunnen. Om ti tusen år eller så kan geologene finne laget igjen, og bruke det som en indikator på når menneskehetens tidsalder startet for alvor, den antropocen epoken.

# O M G

2016

#OMG er et arbeid bestående av to sumerske kileskrift-steiner fra ca. 2500 BC, plassert oppå hverandre i et glassmonter, med et Apple Keyboard hengende på kanten av pidestallen. Arbeidet tar tak i den mangslungne og eklektiske utviklingen av det vestlige skriftspråket. Min samboer tjenestegjorde for det norske militæret i Irak i 2004 og kjøpte da to Sumerske kileskrift-steiner av en lokal selger. Jeg bestemte meg for å ta utgangspunkt i disse for å lage et arbeid som omhandlet hvordan språket har endret seg fra menneskets første dokumenterte tegn til det moderne skriftspråk vi bruker i dag. Her er jeg spesielt opptatt av objektenes historikk og har interessert meg for spekulativ realisme. Med dette mener jeg objektenes egne bevissthet, som ikke nødvendigvis er menneskelig.
På en av steinene klarte jeg å tyde et symbol som på sumersk betyr Gud. Keyboardet viser spenningsforholdet mellom den sumerske kileskrift og det moderne emojicon- alfabetet, som igjen introduserer det symbolske tegn-språk inn i vårt vestlige fonetiske alfabet. Dette understrekes av ordleken mellom GOD og OMG, hvor det oppstår et anagram.

Til oversikt