Prosjektet «Transformasjon» dreier seg om frihet og energi som ligger i alt levende. Energi til forandring. Det dreier seg om lojalitet til en identitet og fødsel av en ny identitet. Det dreier seg også om smerten som følger bruddet med de gamle mønstrene. Frø, blomster og kvinnekroppen bruker jeg som metafor for indre prosesser i menneske under forvandlingen fra en tilstand til en annen. Jeg reflekterer over slike hendelser som er verken forventet eller planlagt. Noen hendelser som bare av og til skjer. En samtale, et blikk, en tilsynelatende ufarlig avgjørelse. Et glimt i mørket som forårsaker en Big Bang i oss. Underveis har jeg skrevet en del dikt som beskriver forskjellige mentale tilstander under prosessen.  Slike følelser som forelskelse, sinne, mot, angst. Prosjektet endte som en separat utstilling med installasjon "Mitt landskap", performance og store keramiske skulpturer i steingods. Utstillingen fant sted i Nesoddparkens Kunsthall i november 2022 .

 « Mot intet»

Vi reiser, vi er på vei. Hvor hen? Vi har planer, drømmer. Vet vi hvor vi havner? I dag er det fred, i morgen er det krig. Kommer vi frem?

Prosjektet vil dreie seg om følelser. Jeg vil snakke om håpløshet og tap av muligheter i livet, om kaos og uorden i tilværelsen. Angsten å tape  alt man er og har kan man ha også i vårt velfungerende samfunn. Hva kan man være redd for? Sykdom?  Ja. Krig? Ja. Men også mer diffuse farer. Ja tap av frihet, ja angst for å være ubetydelig. Ja for å bli hengt ut i media. Det er svært mange ja til sammen. Ja vi kan bli redde når vi ser tusener av desperate flyktninger. Ja vi kan føle ubehaget når selvmordere sprenger seg selv i luften. Har vi en grunn å være redde?  Kanskje ikke. Kanskje ja.

I mine arbeider dukker opp kropper av barn og voksne, søppel og hverdag. Kompliserte overflater, tilfeldige sprekker møter glatt porselen. Jeg vil ikke at mine skulpturer skal være entydige. Jeg vil ikke gi noen svar. Jeg vil bare formidle en stemning i meg.