Philipp Spillmann

2022

Separatutstilling, Gallery Four, Gøteborg.

Støttet av Norwegian Crafts og Utenriksdepartementet.

Shells

2021

Brosjene “Shells” er håndskåret ut av plasttrålkuler funnet langs den nordnorske kysten. Kulene ble produsert av solid petroleumsbasert plast noen tiår tilbake og har blitt til herreløst marint avfall. Barndomsminner om å plukke opp skjell som ble skylt på strender og navn og logo fra et multinasjonalt oljeselskap er blant inspirasjonskildene til verket. Foto: Aliona Pazdniakova 

Kilder

2021

Separatutstilling, Østfold Kunstsenter, Fredrikstad

Kaviar

2021

"Have you ever tasted Norwegian caviar? It is squirted out of a tube. Made from smoked cod roe straight from the Northern Norwegian Sea." 

Brosjene "Kaviar" er håndskåret ut av plasttrålkuler funnet langs den nordnorske kysten.
Foto: Aliona Pazdniakova
 

Into the woods

2021

"Into the woods" er en utsmykking bestående av 59 små skulpturer utskåret i bjørk. Skulpturene er montert på gran søyler i en gangbro på Alta Omsorgssenter. 

Mot stjernene

2020

"Mot stjernene" er en utsmykking som består av 42 objekter. De er utskåret av plasttrålkuler funnet langs den nordnorske kysten. Objektene er montert på vegg og i taket hos Trudvang barnehagen i Tromsø.

Screwed

2019

Jeg fant en bit av en oransje trålkule i plast et sted langs den Nordnorske kysten. En bit maritimt søppel. Biten hadde en hvit skjøt i midten. Jeg assosierte den med en laksekotelett og laget en brosje ut av den. Sølvskruer holder den utskårne plastdelen og sølvkonstruksjonen sammen. "Screwed" er utstilt på Norske Kunsthåndverkeres Årsurstilling 2020 og er innkjøpt av Nordnorsk Kunstmuseum. Foto: Ingun A. Mælum / Aliona Pazdniakova

Svinerier

2019

Svinerier er en materialstudie i tre små masseproduserte plastgriser. Materialet er brukt, i kombinasjon med ibenholtrester fra et verksted, for å lage anheng som kan bæres rundt halsen. I mange kulturer er griser symboler på rikdom, velstand og en lykkelig skjebne. Foto: Aliona Pazdniakova

Sources

2020

Separatutstilling "Sources" på Vadsø Kunstforening. SOURCES /sɔːs/ A place, person, or thing from which something originates or can be obtained.(Source: Oxford English Dictionary) «Sources» kan oversettes med «kilder» på norsk. Verdiløse materialer, funne gjenstander, maritimt plastsøppel og edle metaller som kilde til assosiasjon og inspirasjon. Kilden til materialer som kan brukes på en overraskende og uventet måte til å skape noe nytt. Kilden til produktene vi konsumerer i en globalisert verden. Matkilder. Kilder til destruksjon. Kilder til frustrasjon. Informasjonskilder. Nyhetskilder. Debatter rundt matproduksjon, plast i havet, overforbruk og hurtigmat i rastløse samfunn som inspirasjonskilder. Kreativitetskilder. Referanser til stilleben, kinesisk kunsthåndverk og tegnserier. Dessuten har smykker og mat en hel del likheter; edelmetaller og edelgriser, halskjeder og næringskjeder, status, uetiske kilder, miljøbelastning, masseproduksjon og outsourcing. Bilder: "Svart gull", brosjer, "Sjøpølse", objekt med brosje, "Ei, I, Ei", brosje. Plakat: Reto Spillmann / Foto: Aliona Pazdniakova

Tales

2019

"Tales" er på turne med Den 74. Nordnorske Kunstutstilling "Nordnorsken 2020". Man står ved havet og kaster sluken ut i vannet, det man kan få på kroken kan være mangt, det kan være fisk, men det kan også være søppel og gamle redskaper. «Tales» er to objekter laget av slike gamle, ødelagte redskaper, den ene av en ødelagt plastrake, den andre av en ødelagt treøse, en bit fra en trålkule i plast og en bit bein. Nyheter og debatter om saker som lakseoppdrett, søppel i havet og mikroplast i maten har muligens bidratt til inspirasjonen. «Tales» betyr historier men uttales likedan som «tails» som betyr haler. Det finnes ord på engelsk som «tall tale» eller «fish tale», det betyr omtrent det samme som «sjømannsskrøne», en slags utvidet historie, en overdrivelse, noe påfunnet… Verket «Tales» kan framstå som en historie om framtiden. En overdrivelse?                         

Bordbein#3

2019

Jeg hadde lyst å utforske materialet bein grundigere. Jeg har tidligere laget en brosje i hvalbein. Denne brosjen er skåret ut av et bordbein som ble dermed amputert fra det gamle teakbordet. Teakbordet fungerer samtidig som en slags pidestall. Bly i et annet bein sørger for stabilitet. “Bordbein#3“ er med på temautstilling “MÅ“ på RAM galleri. Foto: Inger Marie Grini

En ulykke kommer sjelden alene

2018

Duoutstilling sammen med Lillian Tørlen på Nordnorsk Kunstnersenter. "I utstillingen «En ulykke kommer sjelden alene» er to kunsthåndverkere invitert til å gå i kunstnerisk dialog med hverandre og med omgivelsene (i form av Nordnorsk kunstnersenters egenrådige galleri). Philipp Spillmann har smykker som sitt medium, mens Lillian Tørlen jobber med integrerte installasjoner der hun tar tak i spesifikke elementer og egenskaper ved gallerirommets arkitektur. Felles har de en utforskende og fri innstilling til form og materialer, og et skrått blikk på omgivelsene. Arbeidene i utstillingen tar på ulike måter for seg uheldige situasjoner som kan være resultat av menneskelig skjødesløshet. Hos Spillmann dreier det seg om problemstillinger utenfor gallerirommets fire vegger. Samtidig blir smykkene hans en del av en scenografi der Tørlens installasjon har satt premisset. Nordnorsk kunstnersenters galleri er blitt ‒ i en blanding av virkelighet og fiksjon ‒ til et visningsrom der noe ser ut til å ha gått galt." Utstillingen er kuratert av Torill Østby Haaland. Foto: Kjell Ove Storvik/NNKS

Skudd

2017

"Skudd" er på turne med Den 72. Nordnorske Kunstutstilling "Nordnorsken 2018". "Skudd" består av 33 små skulpturer laget av tomhylser og reinhorn funnet på turer over Finnmarksvidda over flere år. Elementene er nitet sammen med en sølvstift. Verket fikk juryens pris. Juryens begrunnelse:
"Dette arbeidet treffer betrakteren med en slående materialitet og en lavmælt styrke. Man må bevege seg nært innpå for å oppleve verket; 33 små objekter satt sammen av tomme patronhylser og reingevir.
Gjennom en rekke vandringer på Finnmarksvidda har Spillmann samlet etterlatte hylser og gevir. Messingen og hornets patina er skapt av vær og vind. Objektene har ulik opprinnelse, men har et krysningspunkt i møtet mellom jeger og bytte. I Skudd møtes metall og horn, mennesker og natur på en ny og transenderende måte. Materialene ser ut til å ha vokst sammen, eller rettere sagt hornene spirer eller skytes ut fra hylsene.
Horn som materiale har en lang håndverks- og kulturtradisjon i Nord. Skudd lykkes i den vanskelige oppgaven det er å skulle pode nye skudd på gamle røtter. Denne nye og uventede koblingen åpner opp for et bredt spekter av assosiasjoner." Foto: Philipp Spillmann/ Dan Mariner/ Julie Karoline Ulvnes

?

2017

"?" er et verk som består av 7 brosjer. Jeg hørte engang en nokså kjent kunstkritiker si: "Samtidskunsten er ikke en plass for å finne svaret, heller for å finne flere spørsmål." Gjennom store litterære helter, som Obelix eller Kaptein Haddock, ble jeg tidlig i livet konfrontert med de store spørsmålene. Disse kan man ta på seg mens man går rundt og lurer. Brosjene er skåret ut av hi-macs plater (komposittmateriale) som er avskjær/søppel fra en fabrikk. "?" ble utstilt på den tematiske utstillingen "Mangfold" om nasjonal identitet på Galleri Blaker Skanse. Foto: Philipp Spillmann/ Inge Jensen

Materiale

2016

"Materiale" er en trilogi bestående av et eldre og to nye arbeider. Hvert arbeid består av tre individer. Til sammen er de 3 ringer i sølv, 3 ringer i horn og tre brosjer i horn og bein. Arbeidet handler mest om materiale som blir brukt til smykker og andre pynt- og bruksgjenstander. Nå og da. Her og der. Det handler om materiale i seg selv. De er lokale men også universelle. Overganger fra det ene materiale til det andre. Materialets former og formene det kan ha..."Materiale" er med på Temautstillingen "I Craft, I Travel Light" som turnerer mellom Kunstmuseer/ Kunstnersenter i Arkhangelsk, Murmansk, Tromsø and Karasjok. Foto: Bjørn Jørgensen/ Aliona Pazdniakova

Round'n'round

2016

Jeg brukte en gullring for å reparere en gammel trekrakk som jeg ødelagte for å lage en trering. Det dreier seg om en slags sirkulering. Om det er resirkulering, omsirkulering, oppsirkulering, nedsirkulering eller verdisirkulering er litt uklart..."Round'n'round" var utstilt på Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling 2016 og eies av Kunstmuseene i Bergen (KODE). Foto: Kjell S. Stenmarch/ Philipp Spillmann/ Marit Lønning Reiten

Idun

2016

En dynge med plastflasker fylt med sauser finnes det inn i hver eneste bensinstasjon i Nord-Norge. I det minste overalt hvor det kan spises pølser. Sausene skal foredle våres vegmat…og om vi ikke er forsiktig også våres munnvik og skjorte. Ketchup, sennep, majones. Verket "Idun" består av 7 brosjer/ småskulpturer. Brosjene er skåret ut av HI-MACS®-plater (komposittmateriale) som er avskjær/søppel fra en fabrikk. Det er en veldig tidskrevende prosess. Kontrasten mellom "slow craft" og "fast food". Man kan "skitne seg til" eller "pynte seg" med hurtigsamfunnets symboler i form av en håndlaget brosje. Noen kan også minne om et tegneserieaktig skuttsår…"Idun" var utstilt på Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling 2016. Foto: Kjell S.Stenmarch/ Philipp Spillmann/ Marit Lønning Reiten

Retur

2014

Arbeidet "Retur" består av en rekke ringer utskåret av gamle ski. Ordet "ski" er det mest internasjonale ordet i norsk og "skitur" er dypt forankret i den norske folkesjelen. Arbeidets tittel "Retur" gjenspeiler det norske "på tur" og "resirkulering" av gamle "retro" ski. De blir sendt "Retur" til utstilling og samfunn som et nytt objekt. Ordet "tur" har sitt opprinnelse i det latinske ordet "tornare" og det greske ordet "tornos", som betyr "sirkel", som igjen beskriver formen av en ring. "Retur" var utstilt på Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling 2014 og eies av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Foto: Dag Fosse

Til oversikt