Jeg lager små keramiske figurer i steingods og porselen. De er middelaldrende menn ikledd kappe, deres rustning for beskyttelse mot hverdagens farer. Hendene avviser verden eller åpner seg for den. Enkelte har hatter som kan signalisere yrke eller status.

Gjennom alle tider har vi hatt figurative skulpturer som gjenspeiler noen av de forbilledlige egenskapene som samfunnet ønsker å bli husket for. Figurer som er modige, vakre og vise. Votivfigurer er fra gammelt av en personifisering av verdsatte egenskaper. De kan være lett stiliserte guder, politikere eller geistlige. Vår tids idealer står ofte på offentlige plasser som monumenter.

Jeg ser på mine skulpturer som en videreføring av historiske votivfigurer. Skulpturene mine er ofte personer som tar sin plass i samfunnet, som hvite eldre menn med makt. De har et levd liv bak seg og bærer preg av det. Til tross for at de er karikerte, er de lett gjenkjennelige og kan slekte på mennesker du har møtt på gaten. Alderen gir dem verdighet og tyngde. I det siste er figurene plassert i en båt, ofte med dyr eller fisk. Disse kan tolkes som en tilstand eller stå for ulike egenskaper. Jeg prøver å vise en ekthet og sannhet til materialet i bearbeidingen. Kappen viser hvordan grov steingodsleire sprekker og hode og henders modellering avslører redskapsbruk i fin porselensleire