DER UTE

2018
DER UTE kan assosiere til vær, til vind, til utsyn i landskap uten klare grenser for jord og himmel. Leirgods, som fysisk sett er jord, tett og kompakt, kan lage bilder om luft, vann og rom, sin egen motsetning. Arbeidene er sin materielle realitet, og samtidig en illusjon om noe helt annet. De runde arbeidene ("Værkart") kan leses som bilder fra en ytre sfære, med bevegelser i verdensrommet, kloder og satellitter – eller de er bare tynne plater av leire. Vist på KRAFT i Bergen 2018. (Foto: Øystein Klakegg)

brikke, øye, hud

2017
Fra det ene til det andre: Et arbeid starter et sted og ender et sted. En skål blir en brikke blir en tallerken blir et flak blir et brev. Tingen flytter seg i prosessen, mellom bilde og bruk, mellom bord og vegg og tilbake igjen, så lett som slike ting har gjort i alle tider. Tingens identitet forskyver seg, og leses ulikt ut fra hvordan den ligger eller henger, og hva den minner om. Forflytningen er ikke stor, men gjør en forskjell. Tingen bærer med seg tiden som det tar å lage den, og det som hendte underveis. Leiren tørker. Alle avtrykk fra den fuktige tilstanden blir stående. Merket etter fingeren, rusket i glasuren, alt brennes fast og blir med videre i historien. Det ufullkomne kan gi et pusterom, i verden og i et kunstverk. Leire, både ubrent og brent, tilbyr mange sprekker og andre uregelmessigheter. Noen av dem gir en åpning, og noen av dem er bare en sprekk. Vist på Format i Oslo 2017. (Foto: Øystein Klakegg)

STILLE

2012
Rektangel, sirkel, oval og kvadrat – en serie flater med en tynn kant opp på siden. Den tynne kanten gjør flisen med et grep til et fat. Identiteten både som bilde og bruksting er tydelig til stede, men funksjonalitet er ikke sterkt prioritert i utforming og produksjon. Jeg startet ut med stikkord som stille, hvitt, grått, og arbeidet med glasurer lag på lag ut fra dette. Lavbrente glasurer legges på hverandre i mange brenninger, til objektet er blitt rikt og fyldig og underlig nok. Vist blant annet i Kunstnerforbundet, Format og Rom8 Bergen og Hå gamle prestegård. (Foto: Øystein Klakegg)

Something old, something new, something borrowed, something blue

2002
En serie små skåler – diameter ca 12 cm – formet for hånd, dekket med begitninger, glasurer og lusterfarger. Vist blant annet i RAM galleri og Rackstadmuseet i Sverige, og formidlet i publikasjon med tekster av Jorunn Veiteberg, Åsmund Thorkildsen og meg selv, utgitt av Kunsthøgskolen i Bergen 2002. (Foto: Øystein Klakegg)