Den 4. industrielle revolusjon kalles “The rise of the robots”. Det foregår en robotisering av arbeidsoppgaver, i helsevesenet, kontorarbeid og i andre områder. De “gamle” yrkene forsvinner; arbeidsdressen (blue collar) og kontorarbeidere (white collar) er på vei ut. Samtidig ser vi tendenser til håndverkets tilbakekomst. En konseptuell ramme for dette prosjektet er å lage blå og hvit keramikk fordi dette trekker linjer tilbake fra den fjerde til den første industrielle revolusjon, da Arts & Crafts bevegelsen ble en sterk motkraft til industrialiseringen. Dette blir utdypet av filmskaper Mona J. Hoel som har laget kortfilmen ‘Hendenes verk’ [Rhythm of the hands] ved å dokumentere prosessene og tankene rundt det å jobbe med kunsthåndverk. Hun har fulgt kunstnerne på AvArt i over ett år. AvArt verkstedfelleskap ble startet i 2007 og består av Arild Berg, Elise Kielland, Linda Jansson Lothe og Mimi Swang.

Utdrag fra Kunstkritiker Gjertrud Steinvågs bekrivelse av AvArts utstilling Blue Collar- White Collar på Årsutstillingen 2018:

Og til tross for mange fine bidrag, så er det to arbeid som gjer at eg får pulsen litt over kvilepuls...Eg er nok meir overraska over at eg likte så godt AvArt og Mona Hoel sitt samarbeid i første etasje på Østfold Kunstsenter. Overraska fordi eg trudde eg visste kva Arild Berg, Linda Jansson Lothe, Mimi Swang og Elise Kielland (som utgjer verkstadfelleskapet AvArt) holdt på med kvar for seg, medan dei her har laga ei lita temautstilling i årsutstillinga, Blue Collar - White Collar. Dei fire keramikarane jobbar med ei felles interesse for samanhengen mellom kunsthandverket sin "tilbakekomst", og det faktum at eit robotisert arbeidsliv gjer at manuelt arbeid utraderast. Kunstnarane jobbar konkret  med den traadisjonsrike blå og kvite keramikken for å trekke paralell mellom dagens diskusjon og den første industrielle revolusjonen, der Arts&Crafts-rørsla danna ei motkraft til industrialiseringa.Filmskapar Hoel har følgt Berg, Jansson Lothe, Swang og Kielland i over eitt år, og laga ei kjempefin kortfilm, der vi får innblikk i tankar, refleksjonar om det å lage, samstundes som vi får sjå nettopp det-å lage. Det slår meg at AvArt si miniutstilling har ei form for tematisk overbygnad og formidling som kunne vore eit superinteressant utgangspunkt for ei heil årsutstilling åleine.