Innover presenterer elementer i tre, hentet ut av blant annet Jotunheimens flere hundre år gamle furuer. Her er de alle en del av en tidløs vandring innover i materialet og innover i menneskesinnet, i en selv.
På samme måte som et hvert liv er en vandring alene starter hvert verk med en vandring, i skogen, på fjellet. I naturen kan man trekke seg tilbake, søke beskyttelse. Der ute finnes rom for refleksjon, inspirasjon og nye krefter, og der sankes skjeve, underlige kubber inn for å bearbeides. For å utforskes og å lytte i materialene og søke svar. Hva har de å fortelle? Prosessen bak verkene er i gang. Den er en del av helheten, av vandringen, både inspirert av hverdagen i kontakt med mennesker i daglig aktivitet og av kontakten med vår naturlige tilhørighet til det opprinnelige og livet selv.
Verkene er et møte mellom det menneskeskapte og det naturskapte. Ugjenkjennelige og gjenkjennelige på samme tid.
Et fysisk møte mellom mennesket og et massivt, men likevel formbart tre.
Utendørs, med kraftige redskaper går arbeidet sakte og varsomt innover, inn under skallet, innover til kjernen, på søken etter det ekte, det sanne.
I det harde fysiske arbeidet med gjentagende saging og skaving oppstår en tilhørighet og samhørighet til skogsbruk og tradisjoner. Et tusenårig slektskap mellom mennesket og treet der nye funksjoner og muligheter oppstår.
Underveis innover oppstår former og strukturer fra vekst og forvitring. Treet er tatt ut av sin naturlige kontekst, men bærer samtidig med seg synlige spor og sår etter sin historie fra skogen. Det blir et samspill der man søker en balanse mellom å forme, hule ut eller å la stå igjen og å akseptere. Bak skjøre masker og tynn bark finner vi stammen som harmonisk omkranser og beskytter treet.
Hva er menneskets vern? Som treets årringer merkes vi av våre liv. Kan vi vokse på det vi erfarer på vår livsvandring? Hva vil vi ta med? Hva bør vi legge igjen? Velger vi trygghet i en naturlig tilhørighet eller forsvar bak en hard fasade? Styrken som gjør oss sårbare.
Innover, gjennom skall og det overflødige kjenner vi vage blaff av en sårbar tilhørighet. Ærligheten. Kjernen. Sårbarheten som er vår styrke.
Kjernene hentes ut av rot eller stamme fra treets indre, der de ligger fast og uforanderlig. De er selve substansen, det skjøre og intime, sjelens sårbarhet.
Ulike i treslag, størrelse og energi, men alle har de form som kloden vår, et frø, kilden til nytt liv.