´Aurora Syntax´ er en glass og lysinstallsjon i vestibylens øvre tak til ´Kulturfabirkken´ Sortlands Kulturhus.  Utsmykningen av bygget var et KOM /KORO ( Kunst i Offentlig Rom) sponset prosjekt, som var ute til åpen prekvalifisering. Kunstnerene som fikk oppdragen ble valgt på gurnnlag av teknikk, erfaring og høy standard og hva som ville egne seg til kunstprosjekter i Kulturfabrikken, som er et signalbygg, designet av LPO Arkitekter. 

Aurora Syntax ble utformet som et stedpeisifikt uttrykk i tilknytingen til arkitekturen, og rommets funskjonalitet var også viktig for utviklingen av formspråket. Installasjonen kombinerer bruken av kunstglass og LED-belysning for å forme et levende uttrykk. Idden var å lage en installajon som passet inn i en travel vestibyle, som benyttes av brukere i alle aldersgupper. Ettersom bygget er lokalisert ved Nordlandskysten der variasjon mellom årstidene er markante, ønsket kunsteren å skape et verk som var like synlig i mørketiden som i sommerhalvåret. Auroa Syntax er inspirert av det dansende norlyset som ofte er å se in Nord-Norge. Lyssettingen består av ulike sekvenser av lys som skaper et levende fargespill i glasset, der fargene forandres i bølger, og er programert til å endre seg i nordlysets fargetoner, såvel som blåfarger for å inkludere Blåby konseptet. 

Skulpturen er sammensatt av 140 sylinerformede glasselementer, som er en meter lange , og som hver representerer en lysstråle. De er arrangert i 5 rader og 28 rekker. Hver sylinder er fylt med glasstråder laget fra smelteglass i en hotshop. Hver sylinder inneholder klart glass og blått glass.

Blåfargen er viktig da Sortland også har kallenavent " Den Blå Byen". Kunstneren Bjørn Elvenes lanserte ideen om å male byen Sortland blå i 1998, samtidig som han utviklet en blåby fargepalett.