Utstillingen Oil nebula, rise bruker begrepet the abyss, det enorme kosmiske havet i John Miltons Paradise Lost (1667) som skiller jorden fra helvete, som en metafor for samfunnets kollaps. Prosjektet trekker paralleller til den globale oppvarmingen av havene, der økosystemer dør ut og andre organismer tar over. Inspirert av den økende utbredelsen av invaderende arter og dagens miljøkatastrofer, mytologiserer utstillingen endringen i verdenshavene. Utstillingen består av skulpturelle arbeider i keramikk, glass og stål. Verkene skaper et billedspråk som forteller om havets og menneskenes fremtid, og former samtidig ‘’abyssens’’ hav i seg selv. I likhet med Miltons ‘’abyss’’, som beskrives som både en avgrunn og et hav som rommer muligheten for fremveksten av nye verdener, fokuserer utstillingen på den usikre fremtidens farer og muligheter.