Levels of Attachment and Belonging består av keramiske vaser som er presset, skvist og formet av listverk, kanter, hjørner og møblement. De er definert av det originale visningsstedets arkitektur og interiør, og forholder seg på ulikt vis til omgivelsene. Noen ganger fremkommer dette gjennom subtile spor, mens andre synes å ha blitt tvunget inn i ulike rom på brutalt vis. Der noen har beholdt sitt potensiale som en funksjonell vase, står andre igjen som ubrukelige sammenklemte objekter hvor vasens kjennetegn nærmest er visket ut.
I denne serien er det tatt utgangspunkt i vasen som objekt for å undersøke tilhørighet og tilpasning som tematikk, og kompromissene man ofte må gjøre for å «passe inn». Vasens former beskrives ut fra menneskekroppens anatomi; fot, mage, skuldre og hals, og disse antropomorfe kvaliteter - sammen med den uglaserte keramikkens organiske uttrykk - inviterer til en kroppslig og psykologisk lesning.
Forflytningen av disse stedspesifikke vasene fra det originale utstillingsstedet er en videreføring av tematikken. I en ny kontekst går de i dialog med omgivelsene på andre måter – både fysisk og konseptuelt. Noen av vasene er tilpasset hjørner og kanter og kan lett finne lignende steder å høre til rent fysisk. Andre er ikke er like tilpasningsdyktige, og form og avtrykk forteller tydelig om andre omgivelser. Da blir det nettopp den tilknytningen som ikke finnes, i hvilken grad de ikke hører hjemme, som blir fokuset.
Dette er et prosjekt i stadig utvikling, og hittil er det skapt verk for utstillinger i galleri Format i Oslo (2016), et utendørs rom i Milano for Norwegian Presence (2018) og for Vestlandsutstillingen 2019 på KUBE, Ålesund. I tillegg er flere av verkene vist i andre utstillinger som A Colour Composition (Stockholm), Årsutstillingen 2017 (Trondheim), Transform (London), Converging Bodies (New York), Østlandsutstillingen 2019 (Finnskogen) m.m.