Lillian Tørlen

Lillian Tørlen

Keramikk

Oslo

www.lilliantorlen.no

lillian@lilliantorlen.no

417 61 184

Lillian Tørlen

Lillian Tørlen jobber stedsspesifikt og relasjonelt med en utpreget sensitivitet for omgivelsene. Hun stiller spørsmål ved både hvordan man opplever rom og steder, og hvordan objekter eksisterer innenfor disse. Ofte antydes en autonom og uforutsigbar kvalitet i de livløse menneskeskapte tingene og strukturene vi omgir oss med. Gjennom skulpturer og installasjoner i forskjellige materialer ønsker hun å oppmuntre til oppmerksomhet, og inviterer betrakteren til å revurdere steder og rom, stoppe opp og forestille seg hendelsesforløp, eller rett og slett kontemplere dialogen som skjer mellom stedet og verket, og med betrakteren selv.

Reach

2021

I verket tas det utgangspunkt i objektene som omgir oss. Objekter som har en tilhørighet til omgivelsene, som en dagligdags og naturlig del av disse, men som gjennomgår en endringsprosess. Gjennom å manipulere stigens form og la den bryte ut av premissene som funksjon og nytteverdi har satt, gis den en tilsynelatende vilje og evne til forandring. Den tjener ikke lenger primært sitt forventede og opprinnelige formål. Tilskrevet en tilnærmet menneskelig sensibilitet blir dens identitet og rolle endret, og man må forholde seg til den på en annen måte.

Det ofte rutinepregede forholdet vi har til omgivelsene, deres strukturer og objekter, blir utfordret, og det oppstår en ambivalens i objektet og i vårt møte med det.

Annoyingly Dependent Objects

2019

I dette prosjektet inkluderes mennesker og nytteverdi som parameter og definerende aspekt i verkene. De resulterende severingsfatene er samlet i en serie som heter A.D.O: Annoyingly Dependent Objects – de trenger å bli støttet opp for å kunne fungere optimalt. Utgangspunktet var refleksjoner rundt funksjon og avhengighet - noe som her kommer til syne i hvordan keramikken og støtteobjektene relaterer til hverandre, så vel som i forholdet mellom individet og objektet i håndteringen av dem. Støtteobjektene har ingen tenkt funksjon i seg selv, utenom å fungere som en rekvisitt/støtte for de keramiske objektene. Verkene ble først skapt i forbindelse med restaurantkonseptet Experimental Gastronomy av Steinbeisser i Wien.

Annoyingly Dependent Objects på Experimental Gastronomy event av Steinbeisser i Wien

Fragile Construction of Context

2020

Papir er det materielle og tematiske utgangspunktet i verket som består av seks deler i en installasjon som er spredt rundt i gallerirommet på Tegnerforbundet.

I en refleksjon av hvordan samfunnet og dets konstruksjoner er i konstant utvikling og forandring så gis det her et inntrykk av at veggene er bygd opp av lag på lag med papir, som i en skissebok. Hullene fra forrige utstilling står igjen, som om man kan dra av det brukte papiret, den brukte veggflaten, for å avsløre en ny mulighet, ett nytt ubrukt ark.

Gjennom å bryte opp veggens soliditet og gi den papirets skjørhet og bevegelighet ønsker jeg å synliggjøre det foranderlige og ubestandige i våre omgivelser. Noe som kan føles urovekkende, men også innebærer potensiale og muligheter

Levels of Attachment and Belonging

2016

Levels of Attachment and Belonging består av keramiske vaser som er presset, skvist og formet av listverk, kanter, hjørner og møblement. De er definert av det originale visningsstedets arkitektur og interiør, og forholder seg på ulikt vis til omgivelsene. Noen ganger fremkommer dette gjennom subtile spor, mens andre synes å ha blitt tvunget inn i ulike rom på brutalt vis. Der noen har beholdt sitt potensiale som en funksjonell vase, står andre igjen som ubrukelige sammenklemte objekter hvor vasens kjennetegn nærmest er visket ut.

I denne serien er det tatt utgangspunkt i vasen som objekt for å undersøke tilhørighet og tilpasning som tematikk, og kompromissene man ofte må gjøre for å «passe inn». Vasens former beskrives ut fra menneskekroppens anatomi; fot, mage, skuldre og hals, og disse antropomorfe kvaliteter - sammen med den uglaserte keramikkens organiske uttrykk - inviterer til en kroppslig og psykologisk lesning.

Forflytningen av disse stedspesifikke vasene fra det originale utstillingsstedet er en videreføring av tematikken. I en ny kontekst går de i dialog med omgivelsene på andre måter – både fysisk og konseptuelt. Noen av vasene er tilpasset hjørner og kanter og kan lett finne lignende steder å høre til rent fysisk. Andre er ikke er like tilpasningsdyktige, og form og avtrykk forteller tydelig om andre omgivelser. Da blir det nettopp den tilknytningen som ikke finnes, i hvilken grad de ikke hører hjemme, som blir fokuset.

Dette er et prosjekt i stadig utvikling, og hittil er det skapt verk for utstillinger i galleri Format i Oslo (2016), et utendørs rom i Milano for Norwegian Presence (2018) og for Vestlandsutstillingen 2019 på KUBE, Ålesund. I tillegg er flere av verkene vist i andre utstillinger som A Colour Composition (Stockholm), Årsutstillingen 2017 (Trondheim), Transform (London), Converging Bodies (New York), Østlandsutstillingen 2019 (Finnskogen) m.m.

In the windowsill I, Vestlandsutstillingen 2019, KUBE, Ålesund

Under the wall by the socket, Vestlandsutstillingen 2019, KUBE, Ålesund

On the cornewr on top of the wall, Vestlandsutstillingen 2019, KUBE, Ålesund

On the edge V & On the edge IV, Vestlandsutstillingen 2019, KUBE, Ålesund

Resonance

2014

Bilder av Lillian Tørlen

Colors on the Run

2015

Utsmykking, Brundalen skole, Trondheim

Hva skjuler seg egentlig inne i et byggs konstruksjon, bak veggenes stramme overflater? I dette tilfellet, på denne skolen, viser det seg at veggene er fylt til randen med farger.
I skolens korridorer er kvadratiske blokker i veggene dyttet inn, trukket ut eller fjernet helt. Noen steder er fargene bare så vidt begynt å piple ut, mens andre steder renner de nedover, sprer seg utover gulv og vokser oppover vegger.