I serien `hemmelighet` har jeg laget tre mugger i størrelse 65 -70 cm. De er dreid seksjonsvis og montert sammen, fått håndtak og tut. De er modellert tematisk, dekorert med porselensbegitning og keramiske farger

Store mugger som saboterer sin egen funksjon, ikke bare i størrelse, men også i utforming og begrensninger. Muggene tar for seg temaet “Hemmeligheter” og har sammen tittel.

En er rosa. Muggen er jevnt perforert med hull, mens noen steder står “proppene” halvhjertet igjen i forsøk på å holde på innholdet

Den neste er hvit med håndtak og lokk som har fått knudrete skarp overflate i svakt rosa, kobbergrønt og hvitt. Den skarpt knudrete overflaten gjør lokket vondt å ta av og håndtaket nesten umulig å løfte i.

Den siste muggen har sjatteringer i brun-oransje i den hvite matte glaserte overflaten, men er ellers helt tett, også i åpninge

I store norske leksikon står det om skam: Skam er en sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ.

Skam er nær knyttet til selvfølelsen, og får en til å føle seg liten, med ønske om å skjule seg («synke i jorden»). Skam gjør det vanskelig å opptre konstruktivt, men kan disponere for aggresjon rettet mot en selv eller tilfeldige andre. Skam er kjent fra alle kulturer, og brukes iblant som et (nokså uheldig) virkemiddel oppdragelse.

Skam er en følelse som begrenser oss mennesker. I noen grad kan det være bra for å passe inn, men blir følelsen for sterk kan den gjøre oss mennesker innestengt og begrenset. Vi orker ikke ta i det eller åpne opp. Det blir for vanskelig. Skam kan også være i gode følelser, det siver ut gjennom små åpninger i oss. Men vår oppfatning er at samfunnet moralisere over det.