"Socle du Monde"  - Welcome back my friens to the show that never ends

Invited by curator Matijs Visser

Socle du Monde Biennalen blev stiftet i 2002 og er dermed den ældste danske biennale for samtidskunst. Titlen har navn efter Piero Manzonis skelsættende skulptur “Socle du Monde”, som er et centralt værk i HEARTs samling.

Biennalen fejrer Piero Manzoni ved både at vende blikket frem og tilbage i tiden til nogle af de bedste og mest spændende kunstnere. Samtidig præsenteres en lang række værker, der aldrig før er vist i Skandinavien.

Deltagende kunstnere:

PIERO MANZONI, SVEN DALSGAARD, PAUL GADEGAARD, ASGER JORN, CARL-HENNING PEDERSEN, ALIGHIERO BOETTI, JANNIS KOUNELLIS, EMILIO PRINI, GILBERTO ZORIO, GIOVANNI ANSELMO, GIULIO PAOLINI, GIUSEPPE PENONE, LUCIANO FABRO, MARIO MERZ, MARISA MERZ, MICHELANGELO PISTOLETTO, PIER PAOLO CALZOLARI, PINO PASCALI, BJØRN POULSEN, KLAUS MÜNCH, ANTONY GORMLEY, KIMSOOJA, SPENCER TUNICK, DITTE RØNN, JAUME PLENSA, CHRISTIAN MEGERT, EVA STEEN CHRISTENSEN, HERMAN DE VRIES, CHARLES LEDRAY, EL ANATSUI, JOËL ANDRIANOMEARISOA, KARI ANNE HELLEBERG BAHRI, MARIA ROOSEN, MURIEL GALLARDO WEINSTEIN, BERLINDE DE BRUYCKERE, MAHSA KARIMIZADEH, ANNE-MARIE PEDERSEN, ASTRID RANDRUP, JANE MARIA PETERSEN, JETTE MELLGREN, JULIE MARIE MØNSTED, KRISTIAN TOUBORG, LENE KNUDSEN,MALENE BIRKHOLM MARCHER, MICHAEL HANSEN, NINA EKMAN, REGITZE ENGELSBORG KARLSEN, SIRI VIOLA, SOPHIE DUPONT, VIBEKE NØRGAARD, HANNAH AMALIE NIELSEN, IDA LUNDØ & SARA KIER, KRISTINE TILLGE LUND, LYD PORT - MAI ANE PIL SIEDENTOPP & MORTEN SCHMIDT, MARIANNE SKAARUP JAKOBSEN, METTE BORUP KRISTENSEN, PETER BIRKHOLM, SØREN LOSE, SØREN HÜTTEL, MATHIAS DYHR OG KUNSTTEATRET, SØREN DAHLGAARD, BLØM. M.FL.

Østlandsutstillingen, 40 års jubileum 2019.
Østlandsutstillingen er en åpen juryert landsdelsutstilling som viser og formidler samtidskunst i de sju østlandsfylkene. I tillegg til den juryerte utstillingsdelen er Kari Anne Helleberg Bahri valgt til Buskeruds jubileumsutstiller.

"Daily Battle"

Med prosjektet ønsker jeg å visualisere de individuelle kampene hver og en av oss kjemper i hverdagen. Det kan være ulike kamper, men med fokus på ungdom og psykisk helse har jeg særlig fokus på ytre press, forventninger og krav.
Jeg har tatt utgangspunkt i japanske historiske krigerdrakter og samuraien, eller rettere sagt en Ronin, som er en herreløs kriger. Disse levde etter strenge regler/dyder. Eks på dyder: oppriktighet, tapperhet, selvbeherskelse, høflighet, ærbødighet overfor foreldre mm.
Jeg synes ungdom i dag er veldig strenge mot seg selv og setter seg høye krav.

Utstilling på Akershus kunstsenter 06/01 – 04/02 2018. Det ble vist fem prosjekter under tittelen ”Jeg kler meg/ ergo er jeg?”. Mitt prosjekt kalte jeg ”…til i dag”. Hvert prosjekt skulle videre på turne som soloutstillinger i Akershus fylke i regi av Kunstvisitten. 16 ulike institusjoner fikk kunstprosjektet /utstillingen på besøk gjennom året 2018.

…. til i dag

Vi er satt sammen av våre erfaringer – samt tanker og følelser i lyset av disse. Prosjektet ”… til i dag” tar for seg bestanddeler som utgjør den vi er i dag. Gjennom egne utfordringer og tanker ønsker jeg å tangere mer allmenne livserfaringer som usikkerhet, kaos eller apati. Arbeidene med deres høyst alvorlige temaer ønsker å få frem det mer såre og mørke ved vår eksistens, men de inneholder også elementer av humor, enten i form eller detalj.
Arbeidene som vises har som tidligere arbeider et klesliknende uttrykk, hvor disse blir beskrivelser for menneskelige situasjoner og opplevelser. Materialene er brukte tekstiler og gamle klær som har en tilknytning til eget liv eller de kommuniserer noe allment i vårt samfunn. Tekstilene/klærne blir bearbeidet, formet, de vokser eller kombineres med andre materialer for å visualisere bruddstykker på veien frem…. til i dag

Utstillingen blir min kommentar til vårt stadig mer monokrome samfunn. Forventninger, idealbilder og leveregler presser oss inn i rammer. De uskrevne reglene- en kollektiv bevissthet rundt hva som er rett eller galt – er essensielle koder for å tilpasse seg. De er mange og også dommerne. I frykt for isolasjon og utfrysing forsøker de fleste å tilfredsstille sine omgivelser i større eller mindre grad.
Samfunnets normer og regler kan redusere vår utvikling og bevegelsesradius. Det paradoksale er at vi sammen konstruerer et trangere samfunn hvor det blir vanskeligere for oss alle å passe inn. Vi blir uniformerte, usynlige og ufrie.

Med utstillingen ”Modify” -(Hvem er vi og hvem blir vi) ønsker jeg å sette fokus på hvordan vi begrenser oss for å passe inn. Med et iboende ønske om gruppetilhørighet og aksept i våre omgivelser kan det hende vi legger bånd på oss selv. Forventninger, normer og regler kan komme fra familie, venner og samfunnet generelt. Mediene skaper også idealbilder som vanskelig lar seg etterlikne. Kanskje hindrer idealene og forventningene oss i å gjøre det vi vil og leve egne liv. Annerledeshet blir ofte sett som svakhet fremfor egenart og det oppstår et press i å være lik de andre.

Disse temaene er aktuelle gjennom mye av livet men kanskje spesielt i ungdomstiden og tidlig voksenliv.