Karen Erland
Eg er inspirert av samspelet i naturen, av menneskelege relasjonar, av historie og det som er att etter dei som blir borte. Eg omformar mine inntrykk til ei forteljing uttrykt gjennom leire, ei forteljing som vekslar mellom det som var, det som er og det som blir. Gjennom minner og opplevingar byggjer eg nye historiar, strekkjer ei linje frå fortid til nåtid.
