I møte med steinen søker jeg ofte det organiske, og arbeider med ulike problemstillinger som form i forhold til masse, volum, tyngde, bevegelse og balanse. Det oppstår mange forhandlinger underveis. Jeg opplever materialet (steinen) som en teknisk betegnelse, som ligger forut for det ferdige verket. Den er utgangspunktet, men som forventes å inngå i tilblivelsesprosessen- for deretter å ”forsvinne”.
Evnen til å lytte til egen intuisjon står også sentralt og å tolke den inn i et abstrakt formspråk. Hvis man har oppnådd at steinen er oppsugd i verket, så er den dermed transformert til et manifistert uttrykk. I den abstrakte formen utfordres betrakteren til å oppleve sin mening.