Yellow - Heidi Bjørgan

2022

Taste Contemporary is proud to present Yellow, a solo exhibition of work by the Norwegian artist Heidi Bjørgan. Creating an installation that celebrates the colour yellow - her signature colour for many years – this exhibition will see Bjørgan create an immersive experience for the viewer in which a series of objects are presented on plinths inspired by Victorian pedestals within an environment flooded with colour.  

This exhibition has received support from Norwegian Crafts and the Norwegian MFA’s Support Scheme for International Craft Projects.

AfterGlow - New Nordic Porcelain - Gustavsberg Porcelain Museum

2022

Finns det ett gemensamt uttryck i det nordiska porslinet? Utställningen AfterGlow undersöker frågan i vilken tretton nutida keramiker, verksamma i Norden, har bjudits in för att närma sig porslinsindustrins historia ur ett konstnärligt perspektiv och göra nytolkningar av formtraditionen.

När den europeiska porslinstillverkningen startade på 1700- och 1800-talet imiterade mönstren blåvitt kinesiskt porslin. De nordiska porslinsfabrikernas sortimentet särskilde sig inte nämnvärt från andra tillverkares. Med tiden anlitade fabrikerna egna konstnärer och gravörer och dekorerna fick en lokal prägel, ofta med utgångspunkt i den nordiska naturen. Porslinstillverkningen idag förläggs alltmer utanför Norden, medan mönster och design i allt högre grad riktar sig till en internationell publik.

Porslin i ny form

Inom ett nordiskt samarbetsprojekt har keramiker från Sverige, Finland, Norge och Danmark bjudits in till att skapa en utställning. Inför projektet har de tretton keramikerna deltagit i masterclasses, workshoppar och varit ”artist-in-residence” varvat med studiebesök på olika museer. De har delat med sig av sina tekniska och konstnärliga erfarenheter sinsemellan och en dialog har uppstått mellan konstnärer och formspråk och över landsgränser och tid. De nordiska porslinsmuseernas samlingar har fungerat som resonansbotten för den konstnärliga processen. I efterglöden, ”the after glow”, av porslinsindustrins historia har nya former skapats på platserna där keramikugnarna gått varma i århundraden. Resultatet av projektet är utställningen AfterGlow, en facetterad nutida blick och reflektion över porslinets historiska betydelse, dess konstnärliga potential och relevans idag.

AfterGlow – New Nordic Porcelain - Clay Museum, Denmark

2022

In this exhibition, Norwegian, Swedish, Finnish and Danish ceramicists have embarked upon the Nordic porcelain tradition. The works in the exhibition have been created during the past three years by 13 artists in residences at Nordic porcelain factories and workshops.

The Nordic porcelain factories have flourished throughout the 20th century, but can we really talk about a common Nordic tone or expression? This question has been the starting point for the project, which stems from the New Nordic Porcelain Forum, an informal collaboration between exhibition venues, artists and others who are interested in the cultural heritage of the major Nordic porcelain industries. In recent decades, the trend has been that both design and production have been outsourced from the old, traditional factories.

During the residencies, the artists have dug into the stories associated with the various factories, their collections and production facilities and considered whether there is a common Nordic expression within porcelain production.

Denmark is represented by ceramicists Michael Geertsen, Anne Tophøj,
Ane Fabricius Christiansen and Mette Hannemann.

Norway is represented by ceramicists cera Irene Nordli, Heidi Bjørgan,
Andrea Scholze and Martin Woll Godal

Sweden is represented by ceramicists Ann-Britt Haglund and Karol Zarbock

Finland is represented by ceramicists Kirsi Kivivirta, Pauliina Pöllänen
and Veera Kulju.

AfterGlow – New Nordic Porcelain is, in fact, three different exhibitions. The two others are presented at Kunsthall Grenland in Norway and Gustavberg’s Porcelain Museum in Sweden. In connection to the project, a publication will be published with contributions from e.g., the American curator and historian Glenn Adamson and the Danish expert in Danish design history, art historian Mirjam Gelfer-Jørgensen.

Project managers/curators:
Bettina Køppe, Køppe Contemporary Objects & Catrine Danielsen, Kunsthall Grenland

AFTERGLOW – NEW NORDIC PORCELAIN - Kunsthall Grenland

2022

Kunsthall Grenland er stolte over å kunne ønske velkommen til utstillingen AfterGlow – new Nordic Porcelain, for et norsk og nordisk publikum. Utstillingsprosjektet har pågått siden 2019, der 13 nordiske samtidskeramikere har gjennomført residenser i 4 land. Resultatet fra disse residens oppholdene presenteres i 3 utstillinger. Utgangspunktet for prosjektet er en felles nordisk situasjon, med en betydelig nedbygging av porselensindustrien. Samtidig som vi er vitne til en dynamisk kunstscene med særdeles vitale og innovative samtidskeramikere. Kunstnerne har under sine residensperioder blitt utfordret til å utforske det felles nordiske per se, historiene som knytter seg til de ulike porselensfabrikkene og deres egne samlinger, samt dagens produksjonsfasiliteter.

De tretten kunstnerne ble delt i grupper og fire workshops ble gjennomført sommeren 2021 på Kunsthall Grenlands verksted 1400 ved Porsgrunds Porselænsfabrik AS, og Norsk Teknisk Porselen i Fredrikstad, på Gustavsbergs Porselinsmuseum/Ateljeföreningen G- studioen Gustavsberg og på The Arabia Department Society i Finland.

Kunstnerne:
Ane Fabricius Christiansen (DK), Anne Tophøj (DK), Michael Geertsen (DK), Mette Hannemann (DK), Heidi Bjørgan (NO), Irene Nordli (NO), Martin Woll Godal (NO), Andrea Scholze (NO), Ann-Britt Haglund (SE), Karol Zarbock (SE) Kirsi Kivivirta (FI), Pauliina Pöllänen (FI), Veera Kulju (FI)

Prosjektledere/kuratorer: Bettina Køppe, Køppe Contemporary Objects og Catrine Danielsen, Kunsthall Grenland.

I HAVE ALWAYS BEEN HERE BEFORE - NITJA SENTER FOR SAMTIDSKUNST

2021

Med keramikk som sitt «lerret», eksperimenterer Bjørgan med glasur og farger, der resultatet er et saftig og uttrykksfullt ytre. Et vesentlig prinsipp i hennes kunstnerskap er å hele tiden utfordre og bryte regler, og gjennomgående er en utforskning av teknikker, materialer og farger. Andre stikkord i møte med Bjørgans arbeider er nærvær og kraft, men også forgjengelighet og nært forestående kollaps –hvis ikke objektene allerede har kollapset. I forlengelse av det motsetningsfylte kan Bjørgans arbeider framstå som balanserende mellom det deformerte og det innbydende.

Bjørgans utstillinger tar ofte form som totalinstallasjoner, og i jakten på stemning og scenografi lar hun seg inspirere av film og musikk. Framgangsmåten reflekteres i utstillingstittelen, som er hentet fra Roky Ericksons låt med samme tittel, der han blant annet synger om opplevelse av dejá vu og det familiære. Tittelen reflekterer således det inntrykket publikum kan få i møte med installasjonene til Bjørgan: En følelse av å ha vært her før, uten at man helt kan plassere eksakt tid og sted.

Maison Louise Carre, Frankrike - Taste Contemporary

2021

Odd and Even - a Collection

This group exhibition of sculptural objects and artworks explores the notion of how the contradictory can also be complimentary and will include a number of works which are especially created for this occasion. Responding to the idea of bringing different and very distinct voices together to create a contemporary collection, Odd and Even – a Collection presents two different aesthetics; one bold and intense, the other quiet and serene.

Participating artists: Alison Britton, Andrea Walsh, David Gates, Edmund Byrne, Fredrik Nielsen, Heidi Bjørgan, Johannes Nagel, Kari Dyrdal, Maria van Kesteren, Marit Tingleff, Martin Bodilsen Kaldahl, Matthew Harris, Michael Brennand-Wood, Pernille Braun, Ptolemy Mann and Virginia Leonard.

Curated by Monique Deul and Cécile Franken.

With the kind collaboration of Taste Contemporary, Geneva, and the support of the Embassy of Finland, Paris, the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, Norwegian Crafts and Hiscox.

Heidi Bjørgan og Trine Hovden: «Collision» Sogn og Fjordane Kunstmuseum

2021

Kva kan skje når to keramikarar med ulike uttrykksformer og arbeidsmetodar begynner å blanda seg i kvarandre sine arbeidsprosessar? Samarbeidsprosjektet til dei to kunstnarane Heidi Bjørgan og Trine Hovden er eit svar på dette spørsmålet. Til vanleg deler dei verkstad i Bergen. Dei er omtrent jamgamle, og begge er utdanna ved Kunsthøgskolen i Bergen, med hovudfag i keramikk. Begge høyrer også til dei fremste keramikarane i sin generasjon i Noreg, og begge har for tida tiårig arbeidsstipend. Men der stoppar også likskapane. I temperament og kunstnarleg praksis er dei svært ulike. I utstillinga viser dei både individuelle verk og tablå der dei har blanda arbeid frå begge. I tillegg er det fleire verk der Hovden har tatt for seg Bjørgans velkjente krukkeformer og omarbeidd dei i tråd med sine eigne metodar, medan Bjørgan har forsynt seg av restar frå Hovdens produksjon og utnytta glasurkunnskapane sine til å «forureina» både sine eigne verk og Hovdens. Men før eg seier meir om dette samarbeidet, kan det vera nyttig å sjå nærare på kva som er karakteristisk for dei kvar for seg. Foto: Oddleiv Apneseth

Heidi Bjørgan og Trine Hovden: «Collision» Oppland Kunstsenter

2021

I utstillingen Collision undersøker Heidi Bjørgan (1970) og Trine Hovden (1976) hva som skjer når to keramikere med forskjellig ståsted og arbeidsmetoder «respektløst» blander seg i hverandres arbeidsprosesser. Oppland Kunstsenter viser resultatet av to unike og karakteristiske kunsthåndverkeres samhandlinger. Hver for seg og på hver sin måte besitter Hovden og Bjørgan en særegen materialforståelse som gir utslag i stadig nye og uventede formuttrykk. Kunstnerskapene bidrar til å levendegjøre keramikk som fagfelt, og kommuniserer samtidig langt utover eget materiale. Kunstnerne deler verksted i Bergen, men dette er første gang de har samarbeidet om utformingen av både arbeider og utstilling. Idéer har berørt hverandre og arbeider byttet hender. Hovden har tatt for seg Bjørgans velkjente krukkeformer og bearbeidet dem i tråd med sine egne metoder. Bjørgan har brukt sine glasurkunnskaper og rester etter Hovdens produksjon til å "forurense" både egne og Hovdens verker. Tittelen Collision henspeiler på den kunstneriske utvekslingen som har funnet sted, og at vi kan vente oss en visuell og intellektuell utfordring.

Heidi Bjørgan (f. 1970) er utdannet keramiker og kurator fra Kunsthøgskolen i Bergen. Hun er internasjonalt anerkjent for sine eksperimentelle og ekspressive former og teatrale installasjoner inspirert av teater- og filmskapere som Peter Greenaway, David Lynch og Robert Wilson. I 2015 mottok hun statens 10-årige arbeidsstipend for etablerte kunstnere.

Trine Hovden (f. 1976) er utdannet keramiker fra Kunsthøgskolen i Bergen. Hun er en pioner når det gjelder å kombinere fotografi og leirgods, og arbeider hovedsakelig med grafiske teknikker både på flate og som skulptur og stedspesifikk installasjon. I 2017 mottok hun statens 10-årige arbeidsstipend for etablerte kunstnere.

 

 


 

“One and the same” - Tag Team Studio

2020

Tag Team Studio er stolte av å presentere utstillingen “One and the same” av kunstneren Heidi Bjørgan. Som kunstner er hun kjent for å utfordre diskursen knyttet til kunsthåndverk i Norge gjennom bruk av materialer, arbeidsmetoder, og utstillingsdesign. Hennes kunstnerskap er rikt på referanser til kunsthistorien, men også til film og teater.
Over en lengre periode har Bjørgan bygget opp en tett kunstnerisk dialog med den amerikanske keramikeren George Ohr (1857-1918). Hans skrikende glasurer og krøllede krukker gjorde at han i sin samtid ble ignorert og ansett som en mislykket keramiker. Bjørgan har gjennom egen praksis undersøkt hva tilfeldigheter og bruk av feil teknikk, og materiale kan gjøre med det keramiske utrykket. Hun ønsker å utfordre keramikkens konvensjoner og rammen for visning av kunsthåndverk.  Med et særegent grep avslutter Bjørgan en lang dialog med den amerikanske keramikeren, og utstillingen representerer hennes siste og avsluttende hommage til George Ohr.

Heidi Bjørgan - Tjörnedala konsthall

2019

Utstillingen er en del av Beste Biennale som arrangeres annet hvert år. Biennalen tilbyr barn, unge og voksne muligheten til å se utstillinger, delta i workshops, Performance art , forelesninger, debatter og foredrag. Biennalen har kunstutstillinger og seminarer på rundt 50 kunstinstitusjoner i Skåne, blant annet på Ystads konstmuseum, Moderna Museet Malmö, Lunds konsthall og Malmö konsthall. Jeg skal stille ut med svenske Håkan Berg. Jeg skal vise arbeidet The Yellow Wall: I Bjørgans keramiske arbeider åpner saftige farger og svulmende former for en sensualitet som gir klare referanser til kroppen og til det sanselige. De unike arbeidene utarbeides gjennom omarbeiding og deformering av perfekt hånddreide sylinderformer og gipsformer av konsoller som har sitt opphav i Nidaros domkirke i Trondheim. Alle sporene etter ferdigheter viskes deretter ut gjennom en eksperimentell metode som bryter med etablerte normer og regler, og som gir rom for nye teknikker og effekter.

PRESENT

2017

Utstillingen PRESENT presenterer verk av Gunvor Nervold Antonsen, John K. Raustein, Irene Nordli, Heidi Bjørgan og Erlend Leirdal, med hovedvekt på større installasjoner. Tittelen hinter om en tilstedeværelse, enten en faktisk sanset opplevelse eller et ideal. Å være present handler nødvendigvis om å være tilstede i øyeblikket. Å fange det forbigående og flytende i skjæringspunktet mellom da og snart innebærer i praksis en grunnleggende utfordring. Et reelt sanset nå kan tidvis synes som en fiksjon. Men det er også noe tilfredsstillende rituelt i utstillingen som en sosial scenografi vi opplever sammen.

Jeg viser både enkelt objekter og en vegg installasjon med 75 konsoller

Love of the real - Galleri F 15

2017

LOVE OF THE REAL
26. november 2016 - 18. januar 2017

Love of the Real handler om poesien i menneskelig skjørhet og mot, og om hver dags nye mulighet til å prøve igjen. Utstillingen presenterer verk av ni norske og internasjonale kunstnere.

Kunsten i utstillingen kan forstås som ulike uttrykk for vår opptreden i hverdagslivet. Spørsmål knyttes til hvordan vi forholder oss til «sannheter» om det perfekte, og hvordan dette påvirker vårt syn på oss selv og hverandre. De ulike kunstverkene formidler intelligent, vart og varmt alternativer til dette forholdet og skapes scenarier for psykologiske og eksistensielle refleksjoner.

Begreper som verdi og virkelighet er sentrale, men også i kunsten det problematiske ordet følelser. I Love of the Real er følelser sentrale i kunstverkene. Arbeidene er ikke ironiske, og en underliggende humor og varme er tilstede i flere av verkene.

Takk til kunstnerne Heidi Bjørgan, Mette Hellenes og Anne Trægde som har laget nye verk til denne utstillingen. Takk til Martin Creed, Brian Frænde, Andrea Büttner og Iiu Susiraja for utlånte arbeider og takk til polfarer, forfatter og forlegger Erling Kagge for utlån av Ceal Floyers verk i utstillingen.

Heidi Bjørgan (NO. f. 1970) undersøker verdien av ulikhet og det ufullkomne i en installasjon bestående av 200 keramiske objekter. Sterkt inspirert av den eksentriske, amerikanske keramikeren George Ohr (1857–1918), tematiserer hun mot til å være tilstede i sitt eget.

Kurator: Maria C. Havstam

Beretningen om en affære - Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

2016

I denne utstillingen tar keramiker Heidi Bjørgan på seg kappen som instruktør, og iscenesetter Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums keramikksamling i en dramatisk fortelling om sine inspirasjoner som kunstner. I dette stykket møter vi protagonisten, Heidi Bjørgan, i hennes forvandling av museumsmagasinene til et barokt og eventyrlig møte mellom sitt eget kunstnerskap og museets samling. Dette er også fortellingen om et langt kjærlighetsforhold som spenner seg helt tilbake til barndommen.

“I am making pots for art's sake, God's sake, the future generations, and for my own satisfaction,” hevdet den eksentriske, amerikanske keramikeren George Ohr (1857–1918) for over hundre år siden. For Ohr var det et mål å ikke skape to identiske arbeider. Konsekvensen av dette var at begreper somperfekt og ensartet ble meningsløse. Mange av vasene hans ser ut som om de har smeltet i ovnen, krukkene har kanter som bukter og krøller seg, og fargene slik de kom fram i de metalliske og lysende glasurene hans var sjokkerende.

Med referansen til Ohr trer vi inn i Heidi Bjørgans (f. 1970) beretning om en affære. Det er en beretning om hennes forhold til George Ohr og keramikkhistorien, til arbeidsmetoder og materialer, til museumssamlinger og magasin, til film og teater, samt enkeltobjekter som har betydd mye for henne som keramiker. Som Ohr, utfordrer hun forestillingene om hva en keramiker kan være ved å “slette” sporene etter alle opplærte ferdigheter. Hun finner opp nye teknikker som gir nye effekter. Metoden er å gjøre alt det som i teorien ikke skal kunne la seg gjøre - en metode hun anvender både som kunstner og kurator.

Prosjektleder for utstillingen: Steffen Wesselvold Holden

Zwinger und ich - Bomuldsfabriken Kunsthall

2015

Å vandre gjennom de store salene i Zwinger-palasset i Dresden, fylt med porselen fra Orienten og Meissen fra gulv til tak, var som å vandre i kulissene til en Peter Greenaway-film. Han er kjent for sine visuelt slående filmer med barokk scenografi og suggererende musikk. Han er kort og godt en mester i å skape iscenesettelser, og det var slik jeg opplevde Zwinger-museet. Det vi møter i dag er rett nok en rekonstruksjon fra 1950-og 60-tallet. Det originale palasset fra 1700-tallet ble totalt utbrent etter de alliertes bombing i 1945. Men illusjonen er fantastisk. Jeg kunne nesten høre August den sterkes ruvende latter og elskerinnenes fnising. August den sterke elsket det utsvevende livet ved hoffet. I palasset ble det holdt kostymeball og sex- og matorgier som kunne vare i dagevis. Ryktet sier at August den sterke hadde femti barn, noe som sier sitt om hofflivet i Zwinger. Tross det knytter det seg også respekt til mannen som bidro til å gjøre Dresden til et kultursentrum. Zwinger-palasset er den tyske barokkens mest originale og betydningsfulle profananlegg. I dag inneholder det en av verdens største og mest imponerende porselenssamlinger. Veggene er dekket med konsoller i gull eller hvitt som hver bærer et porselensobjekt. Noen konsoller er arrangert så de danner rytme og harmoni, mens andre skaper et totalt kaos.
I verket White skyline har jeg latt meg inspirere av den barokke iscenesettelsen som Zwinger-palasset byr på, men også filtrert gjennom den frihet i tilnærmingen som en Peter Greenaway-film representerer. Jeg har laget over tyve etterligninger av konsoller fra Zwinger, men hver form har samtidig fått sin egen identitet og deformasjon. Jeg har brukt brunleire med hvitglasur for å gi dem karakter. Konsollene ligger opp ned på en hylle og er ikke festet på vegg slik som i palasset. Dette valget har jeg gjort for å få fram en opphopning, noe som opphever hver enkelt konsoll og skaper et visuelt kaos. Konsollene er basert på gipsformer laget til meg av gipsmaker Joseph R. Carter ved Nidaros domkirke i Trondheim, og de er basert på hans svennebrev. Fargen på hyllen konsollene er plassert på og området rundt verket, er ikke tilfeldig valgt. Tvert imot. Fargen karminrød var trendfargen på 1700-tallet, og den framstilles fra blodet til lusen cochenillelus. Så mitt verk fokuserer på de elementene som får porselenet i Zwinger-palasset til å framstå i all sin prakt: fargen som danner bakgrunnen for alt det hvite, og hyllene som løfter hver enkelt gjenstand fram.
Om tittelen på verket: White: Porselenet som er hvitt, er ofte omtalt som det hvite gullet. Skyline: Jeg har latt meg forføre av silhuettene Zwinger-palasset danner om natten. Den er både dramatisk og poetisk og assosierer til en skyline.

I utställningen ZWINGER UND ICH presenterar sig Nätverk för Nordisk Samtidskeramik för första gången för en bredare publik. Utställningen dokumenterar det konstnärliga slutresultatet av ett nätverkssamarbete finansierat av Kulturkontakt Nord, IASPIS och Norsk kulturråd.

Nätverk för Nordisk Samtidskeramik grundades år 2013 med syfte att invitera till reflektion och diskussion omkring samtida keramikkonst på tvärs av landsgränserna. Utställningen ZWINGER UND ICH ger en dynamisk bild av den nordiska samtidskeramikens dagsläge – vilka uttryck och idémässiga förhållningssätt som existerar och på vilket vis ett konstnärsstyrt samarbete kan medverka till att vitalisera och spetsa dialogen på ett konstnärligt fält.

Exhibiting artists
Heidi Bjørgan (NO), Christin Johansson (SE/DK), Gitte Jungersen (DK), Mårten Medbo (SE), Gustaf Nordenskjöld (SE), Irene Nordli (NO), Kjell Rylander (SE), Caroline Slotte (FIN) og Kristine Tillge Lund (DK)

No two alike - Galleri Format.

2015

“I am ma­king pots for ar­t's sake, Go­d's sake, the fu­tu­re ge­ne­ra­tions, and for my own sa­tis­faction,” hev­det den ek­sen­tris­ke, ame­ri­kans­ke ke­ra­mi­ke­ren Geor­ge Ohr (1857–1918) for over hund­re år si­den. Fram til slut­ten av 1970-tal­let var hans pub­li­kum sær­de­les be­skje­dent, og hans ar­bei­der kun­ne bare ses i en ga­ra­sje i hjem­byen Bil­oxi. Si­den har si­tua­sjo­nen end­ret seg, og hans egen spå­dom ”but when I am gone my work will be prized, ho­nored, and cheris­hed”, har blitt en rea­li­tet. Hei­di Bjør­gans ut­stil­ling kan ses som et be­vis på det­te. Som­mer­en 2013 dro hun på stu­die­tur til Bil­oxi, og mø­tet med Geor­ge Ohrs ori­gi­na­le kunst har satt ty­de­li­ge spor. Ikke bare er tit­te­len et si­tat fra Ohr, men ver­ke­ne er også klart in­spi­rert av hans eks­pres­si­ve form­språk. Sær­lig i pe­rio­den 1895–1910 la­get The mad potter from Biloxi, som han kal­te seg selv, ke­ra­mikk som skil­te seg fra alt an­nen på den ti­den. For ham var det ikke et mål å ska­pe to iden­tis­ke ar­bei­der, så be­gre­per som per­fekt og ens­ar­tet had­de in­gen me­ning. Man­ge av va­se­ne hans ser ut som om de har smel­tet i ov­nen, kruk­ke­ne har kan­ter som buk­ter og krøl­ler seg, og far­ge­ne er et ka­pit­tel for seg. Ikke minst bru­ken av me­tal­lis­ke og ly­sen­de gla­su­rer var sjok­ke­ren­de.

I sine nye ar­bei­der går Hei­di Bjør­gan i ak­tiv dia­log med Ohrs kunst og ikke minst hans måte å ar­bei­de på. Det hand­ler ikke om å ko­piere, i alle fall ikke i be­tyd­nin­gen av å lage noe se­kun­dært og an­nan­rangs slik vi van­leg­vis ten­ker om ko­pi­er i dag. Kan­skje hel­ler å til­fø­re, el­ler ko­piere i or­dets mer opp­rin­ne­li­ge be­tyd­ning. Det la­tins­ke ut­tryk­ket copia kan bety for­råd, la­ger, in­ven­tar og ar­kiv; det vil si noe po­si­tivt. Når man skul­le for­fø­re med sin tale­kunst, an­be­fal­te de gam­le re­to­ri­ker­ne å ut­vik­le co­pia. Det in­ne­bar å re­pro­du­se­re de bes­te møns­ter og for­mat man i den git­te si­tua­sjo­nen had­de for hånd.

Ohr har blitt Bjør­gans for­råd og for­bil­de, og dia­lo­gen har ført hen­nes kunst i en ny og mer eks­pres­siv ret­ning. Saf­ti­ge far­ger og svul­men­de for­mer åp­ner for en sen­su­ali­tet som ikke har vært der tid­li­ge­re. Man­ge av ob­jek­te­ne har kla­re re­fe­ran­ser til kvin­ners kropp. Selv om det­te re­pre­sen­te­rer noe nytt og an­ner­le­des i hen­nes kunst­ner­skap, kan vi sam­ti­dig se en kon­ti­nui­tet. Tid­li­ge­re bruk­te hun gjer­ne fun­ne for­mer og re­a­dy­ma­des, og også i dis­se nye ar­bei­de­ne har hun ba­sert seg på ”lån”. Men i ste­det for masse­pro­du­ser­te ting, har hun fått en ut­lært drei­er til å lage per­fek­te, hånd­drei­de bruks­for­mer som hun så har de­for­mert og om­ar­bei­det til skulp­tu­rel­le ob­jek­ter. Slik slet­ter hun spo­re­ne etter alle opp­lær­te fer­dig­he­ter, og fin­ner opp nye tek­nik­ker som gir and­re ef­fek­ter. Ar­beids­me­to­den er kort og godt å gjø­re alt det som i teori­en ikke skal kun­ne la seg gjø­re, som å blan­de gla­su­rer, lei­re­ty­per, osv., som ikke kan blan­des, og å ut­set­te ver­ke­ne for en be­hand­ling der ri­si­ko­ene for ”feil” er sto­re, som å mik­se med tem­pe­ra­tu­rer og bren­ne et ob­jekt tre til fem gan­ger. En sprekk får være en sprekk med ut­trykk og ikke en feil. Hun til­fø­rer og tar vekk helt til re­sul­ta­tet i hen­nes øyne blir in­ter­es­sant.

Til oversikt