Tribus og Stille Bevegelse

2020

Installasjon i Kongsberg Kunstforening. Div. støpt fibermateriale og pigment. Tekst av Espen Johansen om Tribus: I Gabriella Göranssons monumentale verk, «Tribus» ser vi en rekke gråbrune skulpturelle flak som er montert i en løs formasjon. Verket minner om noe organisk som er stivnet, uttørket eller forsteinet. Det virker naturlig men samtidig er det vanskelig å forstå helt hva det er man betrakter, og slik vekker verket både forundring og nysgjerrighet. Jeg ser åpninger, arr, folder og hevelser i flakene, og de minner meg om skogbunn eller et beskyttende skall; kanskje bark. Jeg forestiller meg selv i sentrum av skulpturen. Den ubestemmelige formen eksisterer i mellomrommet mellom skulptur og flate, og framstår både monumental og skjør på samme tid. Det er først ved nærmere øyesyn man blir klar over at skulpturen er laget av papir. Fibre av lin males ned og bearbeides til papirmasse som tørkes i store flak. Enkelte steder ser man fortsatt plantefibrene stikke ut av papiret som hår. Verket slynger seg rundt på organisk vis, men synes ikke å følge en åpenbar logikk i sin komposisjon. Snarere er det som om det røffe verket har sin egen vilje i måten det griper utstillingsrommet på; nærmest invaderende.

Tribus og Stille Bevegelse. Installasjon i Kongsberg Kunstforening 2020. Linfiber, div. andre plantefiber og pigment.

Tribus. Mørk og Lys. Lin og brenneslefiber, Pigment og strikkede partier.

Tribus og Out of Darkness. Asker Kunstforening 2019

Tribus

2016

Fra lin til papir, fra papir til fortellinger

- tanker om installasjonen Tribus i Galleri BOA - av Anne Karin Jortveit.

Les hele katalogteksten her: https://goransson.no/wp-content/uploads/2019/11/60892_Kunstkatalog.pdf

Gabriella Göransson er en kunstner som uttrykker seg fullt og helt gjennom papir. Slik har det vært i en årrekke. Papir er hennes virkefelt, hennes pasjon. Det er selve omdreiningspunktet, det sentrum hvor alt springer ut fra. I fibrene ligger kimen til det skjøreste fragment og det røffeste objekt. I hennes hender blir stivnet papirmasse liv og bevegelse.
Gabriella Göransson utforsker kontinuerlig sitt felt. Dette er også en del av drivkraften for utviklingen av Tribus, hennes siste prosjekt - en installasjon av store flak gjort av linfiber.
Tribus er erfaringstung og nesten brutal direkte i summen av sine rynker, revner og sår, nærmest som et speil for livet selv.
Selv når vi ser dem for første gang, er det som om vi har sett dem før. Som om de åpner opp skjøre koblinger på tvers av dimensjoner, og kommer til oss fra en nesten glemt, men felles fortid. Møtet med dem åpner samtidig opp for hva hver og en av oss bærer på av personlige minner. Slik kobler Tribus sammen både det kollektive og det individuelle.

Tribus er på mange måter et tegn i tiden. Mange av oss søker kunst som gir oss et metaforisk verktøy for å kunne sortere tanker og følelser rundt det å være menneske i dag. Tribus er et arbeid med slike kvaliteter.

Anne Karin Jortveit

Tribus i Galleri BOA

Tribus i Galleri BOA

Morsarv.

Installasjonen Morsarv er laget av min mors garnrester. (Tekstilkunstneren Eli Marie Johnsen 1926-2015) Lingarnet er kvernet ned til fibermasse i en spesialmaskin (en ”hollender”) og deretter formet til sirkelobjekter som settes sammen. Linfibermassen krymper når den tørker,- derfor er ingen sirkel lik. Fargene er min mors,- som hun brukte i sine billedvever på 70-80tallet. Komposisjonen bygges opp og tilpasses hvert enkelt visningssted.

Morsarv Moss Kunstforening

Sandefjord Kunstforening

Akvarell. Installasjon Det Gule Huset Asker

Opphav

2018

Vende hjem - Reise ut
- tanker om installasjonen «Opphav» av Anne Karin Jortveit.
Les hele katalogtekster her: https://goransson.no/wp-content/uploads/2018/06/opphav.pdf

Gabriella Göranssons papir er røft og umiskjennelig håndlaget, og det har noe sart og sårbart ved seg. Hun er kjent for å jobbe med papir på en skulpturell måte. Papiret er i hennes hender mer kroppslig enn nøytralt, og uventede hendelser som har oppstått underveis i prosessen har gjerne plass i det ferdige resultatet. Til og med såkalte «feil».

Det ferdigstøpte papiret i atelieret er preget av ulike mindre ornamentale grep. For henne er de selve drivkraften i forberedelsene til utstillingen, og det handler selvsagt om mye mer enn mønsterdesign.

Allerede installasjonens tittel «Opphav» er en ledetråd.Det er nettopp forbindelsen til hennes egen familiehistorie som er tittelens omdreiningspunkt; konkret i form av en bunke arvede sjablonger. Hennes svenske farfar, som var malermester og treskjærer, utformet sjablonger til sitt dekoreringsarbeid på gårder og slott i Sverige. Etter hans død i 1981 kom de i hennes eie. Nå er de endelig tatt fram, som om de lå lagret på vent gjennom alle disse årene i påvente av at det rette øyeblikket skulle komme. Nennsomt og forsiktig har hun utforsket deler av dette delikate mønstermaterialet som en gang ble utformet for å forskjønne ukjente menneskers omgivelser.

I tittelen fornemmes også tid og forgjengelighet. Det som har funnet sted har betydning så lenge det finnes noen som husker, ivaretar og bringer videre. Bruken av sjablongene handler om et bevisstgjørende møtepunkt i tid og rom. «Opphav» står uansett solid i Gabriella Göranssons virke. Hennes erfaringer og innsikt i eget håndverk gir prosjektet form og uttrykk samtidig som hun går i dialog med farfarens praksis. I «Opphav» blir holdninger til håndverk manifestert på tvers av liv og død. Arbeidet med installasjonen har gitt en mulighet til å kjenne på hva det kan si å være del av et historisk og håndverksmessig spenn. Slik sett er tittelen flettet inn i selve produksjonen, den er ikke bare et tema som sirkler prosjektet inn.

Gabriella Göransson sier selv at hun ser på papiret sitt som «transformert tekstil». Til denne utstillingen er det laget av oppklippede og oppbløtte bomullsfiller. Her og der er faktisk små trådrester synlige, innbakt i papiret. Papir laget av tekstiler? Men slik var det fram til midten av 1800-tallet, før tremasse ble det ledende råstoffet for framstillingen av papir i europeisk sammenheng. Tekstilene kom heller ikke i metervare. De ble flittig samlet inn av såkalte fillepellere, forteller hun meg. Dette var fattige, ofte omreisende mennesker som befant seg svært lavt i samfunnshierarkiet. Tankevekkende nok utgjorde de samtidig bunnlinjen i en viktig produksjon for det samme samfunnet med sitt virke i forbrukets randsoner. Når Gabriella Göransson selv bruker bomullstekstiler til sitt papir, står hun i forlengelsen av en fascinerende historie med et betydelig humanistisk alvor.

Anne Karin Jortveit

"Opphav" Østfold Kunstsenter. Installasjon av håndstøpt papir laget av bomullsfiber. 155 ark, sisaltau og tre.

"Opphav" Installasjon på Østfold Kunstsenter

Detalj "Opphav" Østfold Kunstsenter

"Opphav" Østfold Kunstsenter

"Opphav" detalj