Jeg har de siste årene arbeidet med å løfte frem de estetiske kvalitetene til utsatte naturmaterialer - som bestanddeler i smykker - gi de en foredlet verdi for å vise at dette er like uvurderlig og verdifullt for oss, som gull og edelsteiner har vært innenfor smykkekunsten opp igjennom tidene. Halssmykkene kan betraktes som objekter for vegg like mye som bærbare smykker. Brosjen kan brukes på ulike måter. Smykkene inviterer til dialog med omgivelsene – om tema som økologi, ressursbruk og estetiske kvaliteter og er m.a.o. bærbare konversasjonsobjekter med et seriøst budskap. Materialene jeg har brukt i disse smykkene er Biwaperler og selvplukkede Posidonia oceanica (Aegagropila baller) en art sjøgress hjemmehørende Middelhavet (her fra Balerarene), vanligvis kjent som Neptun gress. I Italia omtalt som 'havets oliven' (l'oliva di mare). Med naturen i balanse dannes det store undersjøiske 'enger' som er en viktig del av økosystemet, når gresset løsner drar det med havet og filtrer seg sammen til baller som flyter rundt – Aegagropila - som dannes av at dette fibermaterialet vaskes konstant opp på nærliggende strender. Med økende forsøpling og utslipp fra industri, turisme og skipsfart er sjøgresset utsatt, forsvinner dette blir det dramatisk for hele økosystemet. Perlene kommer fra Biwasjøen som er den største innsjøen i Japan, den forsyner rundt 14 millioner mennesker med vann. Mye industri i området er også avhengig av vann fra sjøen. I 1914 begynte bønder å bruke Biwa perlemusling (Hyrlopsis schlegeri) for å kultivere ferskvannsperler. Sjøen ligger i et vernet området, men presset mot økosystemet er stort, fra fritidsbruk , overfiske, tiltak for å begrense flom og avrenning fra landbruket. Fremmede rovfiskarter har siden 1980-tallet kommet til å dominere fiskelivet i sjøen og muslingene som lager Biwaperler er sterkt utsatt.