Jeg har i mange år arbeidet med store krukker som aktiverer spenningen mellom rom og flate, virkelighet og illusjon. Krukkene har på en måte blitt bilde og skulptur på samme tid.
Krukken som arketypisk form, som beholder, som symbol og som skulpturell form fascinerer og inspirerer meg. Derfor bruker jeg ofte krukken som referansepunkt i mine arbeider.
Overgangen fra krukke til skulptur er glidende - når er det krukke, når er det skulptur? For meg handler det om å gi form.
Kunnskapen om leirens egenskaper og erfaringen med håndverket er betydningsfullt for meg og gir også ideer til nye arbeider.