Sutur - Torso

2021

Sutur er en installasjon bestående av 19 skulpturer i porselen. Skulpturene er satt sammen av elementer basert på våre indre organer og skjelettet.

Installasjonen kommenterer menneskets trang til å forandre på en velfungerende kropp, og vårt ønske om å kontrollere naturen.

Organene i skulpturene har blitt stokket om på, og blitt til nye organ- og skjelett formasjoner. En modifisering av kroppen med kun et estetisk formål, men som også utfordrer vår idé om hva som er forsvarlig og etisk å gjøre med kroppen.

Måten skulpturene er satt sammen på skaper interessante og uventede utrykk. Alle organ-skulpturene er glasert i en lys hudfarge. Noen har detaljer fremhevet i ulike valører, andre har blitt dekorert med dekaler og luster. Skjelett skulpturene er høy-brent uten dekor.

Torso-serien er satt sammen av syv av våre viktigste organer: hjerte, høyre- og venstre lunge-halvdel, lever, magesekk, tynn- og tykktarm.

Skulpturene Pulmonis (lunger), Stomachum (magesekk), Cor (hjerte) og Intestina (tarmer) består av en, eller flere like organer.

Tibia og Femur er avstøpninger av leggbenet og lårbenet, bøyd og montert sammen.

 

Konseptet organene i Torso er montert på er som følgende:

Torso no 1. Bakvendt. Organene er plassert på rett sted, men snudd 180 grader rundt.

Torso no 2. Tilfeldig. Organene er tilfeldig plassert basert på estetiske og praktiske valg.

Torso no 3. Opp ned. Organene er montert på riktig sted, men opp ned.

Torso no 4. Opp ned og omvendt. Organene er montert opp ned, og på motsatt side av der de opprinnelig ligger.

Torso no 6.-8. Tilfeldig. Organene er tilfeldig plassert basert på estetiske og praktiske valg.

Sutur. Fra utstillingen på Oslo Prosjektrom.

Torso no 1

Torso no 1

Torso no 1

Torso no 2

Torso no 2

Torso no 2

Torso no 3

Torso no 3

Torso no 3

Torso no 4

Torso no 4

Torso no 4

Torso no 5

Torso no 5

Torso no 5

Torso no 6. Glasert porselen.

Torso no 6.

Torso no 6.

Torso no 7. Glasert porselen og luster.

Torso no 7.

Torso no 7.

Torso no 8. Glasert porselen og luster.

Torso no 8.

Torso no 8.

Cor Humilis og Cor Summus. Glasert og håndmalt porselen med dekaler, luster og gull.

Cor Summus

Cor Humilis

Pulmonis IV. Glasert og håndmalt porselen, med dakaler og luster.

Pulmonis IV

Pulmonis IV

Stomachum II. Glasert og håndmalt porselen med dekaler og luster.

Stomachum II. Glasert og håndmalt porselen med dekaler og luster.

Stomachum II

Pulmonis II+II. Glasert og håndmalt porselen med dekaler og luster.

Pulmonis II+II

Pulmonis II+II

Cor III. Glasert og håndmalt porselen med dekaler og luster.

Cor III

Cor III

Intenstina III. Glasert og håndmalt porselen med dekaler og luster.

Intenstina III

Intenstina III

Femur IV. Høybrent porselen

Femur I Tibia V. Høybrent porselen.

Tibia VIII. Høybrent porselen.

Tibia VI. Høybrent porselen.

Femur I Tibia V. Høybrent porselen.

Fra utstillingen på Oslo Prosjektrom.

Fra utstillingen på Oslo Prosjektrom

Fra utstillingen på Oslo Prosjektrom.

Gems

2022

Gems består av en serie på syv skulpturer støpt i porselen. Som tittelen viser til, ligner skulpturene på steiner, men ikke på vanlig gråstein. Gems, eller gemstones, er den engelske betegnelsen på smykkesteiner. Gemmologi er læren om edelstener.

Idéen er å tilføre naturen noe nytt. Noe en ikke har sett før. Surrealistiske steiner.


Hva er en stein? Det kan være et løst stykke av fast, mineralsk materiale dannet kunstig (feks murstein), organisk (feks nyrestein) eller dannet ved geologiske prosesser (bergarter og mineraler).

Bergarter er de faste materialene som jordskorpen er bygd opp av. Enkeltbestanddelene av bergartene er oftest krystalliserte mineraler. I geologisk betydning er leire, sand og grus også bergarter, selv om de helst betegnes som jordarter.

Smykkestener og halvedelstener er betegnelse for mineraler som anvendes til smykker og prydgjenstander. Disse har ikke i samme grad som edelstener ettertraktede egenskaper som hardhet, glans og gjennomskinnelighet. Porselens hardhet er estimert til 7-8 poeng på Mohs-skalaen. Diamanter har en hardhet på 10. I følge denne skalaen er da mine Gems som edelstener å regne, og vil derfor være nesten like verdifulle som diamanter, etter hardheten å dømme.

Mitt forsøk på å tilføre naturen noe nytt, blir en fordreining av virkeligheten. Det jeg har tilført finnes der fra før, men i en annen form. Mine steiner har blitt produsert kunstig. Jeg har laget edelstener av leire.

Noen av gems-ene har åpning. Vi tenker vanligvis på stein som massive, men det finnes eksempler på hule stener i naturen, kaldt Geoder.

I hagen på familiehytta vår på sørlandet, har vi et bed med hvite stein. Som barn var jeg veldig fascinert av disse steinene, og betraktet dem nærmest som diamanter. Jeg trodde de var sjeldne og veldig verdifulle. Som voksen vet jeg fortsatt ikke hvilken stein det er, men neppe sjeldne og verdifulle. Valg av glasur på mine gems er inspirert av min begeistring for disse hvite steinene, og all den tid jeg brukte på å beundre dem.

 

Legend

2019

Legend – et skateboardprosjekt av Cecilie Lind Da jeg ble spurt om å delta i dette prosjektet, visste jeg med en gang at jeg skulle lage brettet i porselen. Det var på en måte helt naturlig, siden det er det materialet jeg jobber i. Porselen har tradisjonelt blitt brukt til å lage bruks-objekter og nips. Det har sin opprinnelse fra Kina, hvor det har vært i bruk siden det 7. århundre (år 600-700). Vår egen Porsgrunds Porselænsfabrik åpnet dørene i 1887, og har en lang tradisjon med produksjon av de fineste servicer. Bogstad Strå er et av de eldste servisene, og ble lansert ved åpningen av fabrikken. Dekoren håndmales og er Porsgrunds Porselænsfabrik sin variant av det "evigvarende" mønsteret fra 1700-tallet. I min praksis som kunstner bruker jeg porselenet til å lage unike skulpturer og kunstverk, men i dette prosjektet går jeg tilbake til tradisjonen med å lage et bruks-objekt. Et skateboard. Skating var i utgangspunktet en undergrunnskultur som oppstod i ungdomsmiljøer allerede på 50-tallet i California. På 1980-tallet møtte rullebrett og punk hverandre. Rullebrettkjørere kunne relatere til mye av det punken sto for, med opprør mot det etablerte og konforme. Det samme tankegodset jeg har som utøver av et tradisjonelt materiale. Fra 1978 til 1989 var rullebrett totalforbudt i Norge. I prosessen med prosjektet ble det også helt tydelig for meg at jeg ikke bare skulle lage et objekt som kunne brukes, men et som også skulle brukes. Og det skulle brukes av en av Norges største legender innen skateborarding, Fritjof Cornelius Krogvold. Det var da og en selvfølge at hendelsen måtte filmes, av en av Norges fremste video-kunstnere, Tor Jørgen van Eijk, som fortsatt jobber i det legendariske programmet Jaleo. Jaleo var det første videoredigerings-verktøyet som ble innkjøpt av Kunst Akademiet, som det da het, i 1997. Porselen er et utrolig sterkt, hardt og robust materiale. Noen av de skarpeste knivene på markedet er laget av porselen. Men det er også skjørt. Mister du kniven i gulvet, knuser den. Sterkt og skjørt. Hardt og sårbart. Bestandig og forgjengelig. Arbeidet består av et skateboard i porselen og en video med Fritjof Cornelius Krogvold. Videoen er laget av Tor Jørgen van Eijk. Legend vises på Høstutstillingen 2019, som en del av Lars Kjemphols og Woodlands skateboard installasjon, hvor over 100 kunstnere har blitt spesiellt invitert til å tolke et skateboard.

Glassert og håndmalt porselen. Hjul og trucker.

Glasert og håndmalt porselen med gripart.

Syv skateboards dekorert med stråmønster. Glasert og håndmalt porselen.

Gripart. Glassert porselen med griptape.

Porselens-skateboard og video. Fra Høstutstillingen 2019.

Video-still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Video still

Objectify Me

2019

Et kunstprosjekt som undersøker forholdet mellom objekter, objektifisering, seksualisering og tradisjonelle kjønnsroller - sett opp mot massemedia og sosiale medier.

Hva er definisjonen på et objekt og hva er objektifisering? Hva er forskjellen på objektifisering og seksualisering? Er massemedia og reklame skyld i alt fokuset på de ytre faktorer - og er det grunnen til at unge mennesker velger å objektifisere og seksualisere seg selv på sosiale medier? Er dette et resultat av at kvinner tradisjonelt har blitt sett på som det svake kjønn som skal tilrettelegge for å dekke mannens behov? Kvinnens rolle var på kjøkkenet, med løpestreng til senga. Hun skulle holde huset rent og pent, føde barn og se bra ut for mannen. Vi har heldigvis kommet lenger enn dette i vesten, men er det et gammelt innarbeidet mønster som henger igjen?

På Wikipedia står det følgende: «Normalt er et objekt en gjenstand som det kan tas og føles på, men det kan også være en person, et dyr, en eiendom eller et element i universet - eller for eksempel en sinnstilstand som er gjenstand for forskning.»

Installasjonen inneholder ti skulpturer av kunstnerens selvportrett - appropriert med ulike objekter, montert på vegg med tykke gullrammer. Videre er det fem skulpturer av modifiserte, surrealistiske objekter og et speil. Rommet er kledd med vinrøde velur-draperinger og vinrødt teppe på gulvet. I bakgrunnen høres et sampel av sangen «I´m too sexy», av Right Said Fred. Atmosfæren gir assosiasjoner til Barokken, The Red Light District i Amsterdam og til Kitsch. Er det stilfullt eller glorete? Vulgært eller elegant? Sexy eller billig?

Spot Light

Furrytale

Adore Me

World in My Eyes

Shoot Me

Fix Me

Talk is Cheap

Eyes on Me

Breaking News

Objectify Me, detail

Spotlight

Fix Me

Objectify Me, detail

Calling Earth

Fashion Bible

Objectify Me, detail

Movie Star

Feel Me

Objectify Me, Installation

Deadlock

Talk is Cheap

Fix Me

Adore Me

Furrytale

Eyes on Me

Spotlight

Shoot Me

World in My Eyes

Breaking News

Objectify Me

Lotus

2018

Bestillingsverk av Finansforbundet. Jeg ble bedt om å tolke setningen "Som arbeidstaker har du beskyttelse mot usaklig oppsigelse. Hva betyr denne beskyttelsen for et menneske?" Prosessen med å lage skulpturen ble filmet. Resultatet ser du her: https://player.vimeo.com/video/287241176?app_id=122963

Fra avdukingen på Finansforbundet.

Divided

2018

Glasert porselen

Nimbu

2016

Installasjonen Nimbu består av syv selvportretter i glassert porselen. De har alle en eller to hender påmontert i ulike formasjoner på hodet. Hode og hender er symboltunge elementer, som refererer til alt fra å tenke, til å handle. Intellekt og det å gi og ta. Installasjonen inneholder også andre gule skulpturer av sitroner, bananer, chilli og brokoli. Veggene er dekket med gule tekstiler og gulvet av gult teppe. Det hele er en surrealistisk totalopplevelse av gult, akkompagnert av såkaldt gul musikk.

Fra Galleri 69s jubileumsbok, 2019

Fra Galleri 69s jubileumsbok, 2019

Very Famous Artist

2014

Very Famous Artist - Hall of Fame, The Blue Signs. En installasjon i tre deler.

For mange er det ultimate målet med livet å bli kjendis. Ekshibisjonisme har blitt den nye folkesykdommen, og unge mennesker er villige til å gå langt for å bli lagt merke til. Ofte uten å tenke på konsekvensene.

Som en kommentar til denne trenden har jeg fremstillt meg selv som kjendis, og har laget en byste av meg selv i gull. Arbeidet har tittelen Very Famous Artist. Dette for å immitere andre kjente mennesker som har fått byster av seg stående på viktige steder. Bysten av meg har derfor også blitt avfotografert utenfor viktige signalbygg i Oslo. (Nasjonalmuseet, Samtidskunstmuseet, Nobelsenteret, Operaen, Astrup Fearnley museet, Stortinget, Slottet, Vigelandsparken,Vigelandsmuseet samt ved siden av Munchs byste på Vår Frelsers Gravlund.) Prosjektet består av skulptur og foto.

Hall of Fame er en forlengelse av overnevnte prosjekt. Dette arbeidet består av 16 byster på sokkel. Jeg har brukt bysten av meg selv som lerret og malt på ansiktet til inflytelsesrike kunstnere og kjendiser. Bystene har i tillegg parykk og/eller andre assesorier som identifiserer hvem som portretteres, og det hele stilles ut som en Hall of Fame sammen med mitt eget autentiske selvportrett plassert midt i blant dem.

Noen av de jeg har portrettert har helt bevisst brukt en systematisk strategi for å oppnå en kjendisstatus, andre har blitt kjent i kraft av sitt kunstneriske eller diplomatiske virke, sosiale posisjon eller talent. Flere har også blitt gjenstand for medias behov for selge historier. Noen har oppnådd en slags kult-status, hvor en egenlig ikke legner tenker over, eller kanskje ikke engang vet, hva de representerer, som feks Mao.

Jeg har bevisst valgt personer både fra medieverden og kunstverden, da dette er to referanser jeg stadig vender tilbake til i arbeidene mine.

De som portretteres er: Jeff Koons, Nan Goldin, Andy Warhol, Mao, Frida Kahlo, Damien Hirst, Lady Diana, Salvador Dali, Opera Winfrey, Tracy Emin, Hitler, Mona Lisa, Brooke Shields, Orlan og Edvard Munch, i tillegg til mitt eget selvportrett.

Siste del består av De blå skiltene, som henger på husvegger for å fortelle noe av kulturell og historisk betydning som har foregått i bygningen eller på stedet. På mine skilt har jeg skrevet mitt navn, Cecilie Lind, tittel, Very Famous Artist, og tidsrommet for når jeg bodde der. De er hengt opp og fotografert på de respektive bygningene jeg har bodd gjennom livet. Dette arbeidet består av skulptur (skilt) og foto.

Hall of Fame

2014

The Blue Signs

2015

The Horror - The Peter Pan Syndrome

2016

Peter Pan, mannen som ikke kunne vokse opp, bli voksen. Eller kvinnen.

Psykiateren Dan Kiley skrev i 1983 boken ”The Peter Pan syndrome. Men who have never grown up”, der han beskriver fenomenet som lekne, forførende, troløse, umodne og narsissistiske menn.

Peter Pan-mannen Dan Kiley beskriver, er svært ofte vellykket på fasaden. I et forhold derimot, er han frustrerende å være sammen med, følelsesmessig umoden og ute av stand til å takle kjærlighet eller ansvar. Han vil nødig ha forpliktelser, ofre seg, eller holde løfter.

Skulpturen ”The Horror – Peter Pan Syndrome” handler om denne frykten for å bli voksen. Det å være voksen er ikke nødvendigvis er noe man er, men er mer knyttet til det man faktisk gjør, i følge boken ”Å være voksen”, skrevet av Paul Otto Brunstad og Trude Evenshaug.

Det er dette som er essensen i verket The Horror – Peter Pan Syndrome.

Skulpturen består av en dukkevogn fyllt meg dukkehoder i forskjellige størrelser og Barbie-ben. Objektene er håndmalt og utført i glassert porselen, dandert på en seng av falske roser.

Størrelse, ca h 70 cm, b 40 cm, d 100cm

what the fuck is wrong with VISUAL CANDY

2013

Prosjektbeskrivelse, what the fuck is wrong with VISUAL CANDY av Cecilie Lind

Installasjonen what the fuck is wrong with VISUAL CANDY er en surrealistisk symfoni av objekter, farger og lyd, som har som formål å appellere til våre visuelle sanser og ikke til vårt intellekt. Et fargesprakende utrykk som pendler mellom kuriositetskabinettet og det å være på reise i en sirkus-aktig tegnefilm. Målet er å overstimulere alle ytre sanser slik at en kan bli i lang tid og stadig la seg fasinere og oppdage nye detaljer.

Samtidig har den et feministisk bakteppe, hvor jeg reflekterer over viktigheten av å opprettholde en estetisk perfekt fasade i dagens samfunn. Økningen av plastisk kirurgi for å oppnå et ideal skapt av massemedia og hvordan alle til syvende og sist blir seende helt like ut. Som dukker på utstilling i et vokskabinett. Kanskje det er noe alvorlig galt med VISUAL CANDY? Hvor kvinner blir redusert til noe vakkert en kan hvile øynene på.

Prosjektet er også en kommentar til den minimalistiske og strenge konseptkunsten som har preget mye av den norske kunstscenen de siste årene. I dette arbeidet vil det ikke være nødvendig å lese noen mal eller ha kjennskap til obskøne filosofer for å få utbytte av opplevelsen. Den er tilgjengelig for alle.

Essensen i installasjonen er skulpturserien Still Life, som består av syv skulpturer av mitt hode fullført på forskjellig vis. De er alle laget i porselen. Veggene i rommet er dekket med gulltekstiler og gulvet er flisbelagt med sidlengs sjakkmønster i sort og rosa. Skulpturene er montert i rommet på diverse objekter. En står under et banantre med rosa bananer, en henger fra taket i et fuglebur, en tredje står på en gammeldags vaskeservant, og de resterende på mer sokkel-lignende møbler rundt i rommet.

Det er spesiallaget musikk til installasjonen av The Invisible Eggmen, som er Herjulv Arnkværn, Øystein Sandsdalen og Steinar Buholm. Lydbilde består av klokkespill, pianoklimpring, susing av vind, og andre mystiske lyder i loop. Følelsen er en blanding av lystig skrekkfilm og barne-tv.

Tittelen på installasjonen, ”What The Fuck Is Wrong With Visual Candy”, er forøvrig et sitat av Damien Hirst, som svar på kritikk av hans prikke-malerier.

Candy Shop - Minors Only

2009

Ungdom i dag har en ganske annen tilnærming til seksualitet enn generasjonen før dem. Verdier som kjærlighet og livslang troskap er byttet ut med begjær og kortsiktig nytelse, og det er et stort press på å være erfaren allerede i tidlig alder. Kroppen er ikke lenger en privat sone, men snarere et offentlig objekt som postes på nettet, hvor alle kan sjekke ut og vurdere hverandre.
Candy Shop – Minors Only kommenterer denne nye trenden og stiller spørsmålstegn ved når den seksualiserte inflytelsen starter?
Den Britiske produsenten Tesco lanserte allerede i 2006 en strippestang med tilhørende strømpebånd og falske penger som leketøy myntet på unge jenter i pre-pubertal alder. Produktet ble raskt trukket fra markedet etter høylytte protester fra rasende foreldre. Men produktet ble bare flyttet fra leketøys avdelingen til fitness avdelingen.
Dukkene i installasjonen er kopier av store Barbie lignende dukker som er til salgs i vanlige lektøysforetninger. Det er laget tøy til dukkene på samme måten som en kan kjøpe forskjellige antrekk til dukkene i butikken. Antrekkene er ulike undertøysvarianter som minner om både det som er i butikken fra før, og det som en til daglig kan se i diverse musikkvideoer myntet på yngre målgrupper. Dette er gjort for å dra den allerede eksisterende leketøys-estetikken et steg videre, og for å undersøke hvorvidt vi er komfortable med denne utviklingen.

The Trilogy of Success

2010

Prosjektet er en kommentar til de krav samfunnet stiller til oss som individer. I en hverdag som domineres av tidsklemma, forventes det at en til enhver tid er oppdatert, velinformert og reflektert rundt alt hva angår politikk, samfunn, kultur etc. Det forventes at en har høye ambisjoner både på jobben og på privaten, og det er viktig å holde en god fasade utad. Kort kan essensen av prosjektet oppsummeres slik:

Vær sukkserik
Ha en interessant, godt betalt og utfordrende jobb
Se fantastisk ut
Vær oppdatert på alt
Dyrk en mengde unike og spesielle hobbyer
Heng med de rette menneskene
Hør på den feteste musikken
Hold deg i form med det nyeste treningstrenden
Ha den mest populære hunden
Mal stuen i den seneste nyansen
Vær en perfekt venn, elsker og forelder
Se alle utstillingene og konsertene alle snakker om

Og alltid vær i stand til å si noe smart.

The Triology of Success handler om hvor falskt samfunnet har blitt, og at vi måler hverandres meneskeverd i materielle og ytre faktorer.

When we are born we cry that we are come To this great stage of fools

2011

When we are born we cry that we are come
To this great stage of fools. (4.6.187)

Quotes from King Lear, William Shakespeare

Detter arbeide er en videreføring av The Trilogy of Sucsess.

Skulpturen består av sorte hoder stablet oppå hverandre og er ment å illustrere et stort ego, eller å være høy på seg selv. På toppen er det plassert en klovnenese som symboliserer at vi egentlig er en gjeng med klovner som spiller ett spill for galleriet, men til syven og sist er det bare oss selv vi holder for narr. En kommentar til den overfladiske verden vi deltar i.

Little Girls Gone Wild

2009

Kids can recognize logos by 18 months of age.

Before their second birthday, they're already asking for products by brand names. Experts say that by three-and-a-half years, children start to believe that brands communicate their personal qualities. In the US, corporations spend over $15 billion on advertisement directed at children each year. The average Canadian child sees 350000 TV commercials before graduating from high school.

64 percent of the sexually active teens name the media—not parents, friends, or teachers—as their source of information on sex. Young girls perform significantly worse on for instance mathematical problems if they dress sexy, and unconsciously are more focused on how they look.

Beautiful bad girls can sell anything.
Sex sells! Kids sell!

Little Girls Gone Wild comments on the increased sexualization of children and tweens in the media. The main focus is on how the marketing industry takes advantage of an impressionable and profitable market segment via indelicate strategies. The increased sexualization of children in media is gradually blurring out the borders between youngsters and grownups. When are kids ”grown up”? When are they sexually mature? What do they radiate for instanse with how they dress? And to what extent are the children aware of those signals? This project is questioning where those lines are supposed to be drawn. It also touches both ethical and moral issues in the debate regarding the taboo in question.

Little Girls Gone Wild is a dystopic project. As a metaphor for sexuality, narcissism, play and something that belongs in the adult world, I chose sexual toys. I put myself in the roles of both the marketer and the producers by using an unexplored potential in the market to obtain profit and increased sales. Both morals and ethics are put aside by making a fictional children's toyshop with these new toys.

The tiny children's sexual toys are cast from actual sexual toys for adults. They are cast in porcelain and have shrunk about 50 percent by casting and firing them several times. They are decorated with happy colors and childish patterns to create an absurd fusion between children and adult worlds.

The Pink Pastor Project

2007

Målet med The Pink Pastor Project er å skape refleksjon rundt samfunnets diskriminering av de ”skeive”, eller lhbt-personer (lesbiske, homofile, bifile og transepersoner). For å visualisere dette har hun tatt utgangspunkt i kirken og dens hellige symboler, som metafor for samfunnet. Dagens holdning i kirken, som fortsatt ikke vier likekjønnede par, bidrar verken til integrering av lhbt-personer, eller til å dempe frykten vår for de som er annerledes.

Installasjonen er basert på noen av kirkens helligste symboler og rekvisitter; bibelen, alteret og altertavlen, utført i pleksiglass og porselen. Disse symbolene blir satt opp mot det klassiske ikonet; Michelangelos skulptur David, som har blitt modifisert og multiplisert. På denne måten speiler verket både kirken, homoseksualitet og kunsthistorie. Dette er ikke er en hyllest til den klassiske mester, men en kritikk av dagens ekskluderende kirkepolitikk, samt diskrimineringen i samfunnet generellt. Verket framstiller homofobenes værste mareritt; en rosa homo-kirke hvor bønn er byttet ut med sodomi.