Det som blir igjen

2022

Det som blir igjen

Husker du den festen? Den middagen? Da vi sto opp dagen etterpå og gulvet var dekket av rester. Krøllete servietter, vinflekker, knuste glass og matrester. Som om en kjempehånd hadde feiet det ned på gulvet. Som om noen hadde danset på bordet. Før vi ryddet var det som et polaroidbilde av et øyeblikk. Et stilleben.

Kanskje det var før pandemien. Eller var det etter?

Hvis jeg prøver å fange disse øyeblikkene; festen, hverdagen, møtene, lukt og smak, oppstår flyktige farger og former. Abstrakte og uhåndgripelige minner av det som har skjedd. Som ikke egentlig kan beskrives, men som nå brennes fast i glass og metall. Du ser kanskje noe annet enn meg? I dine øyne finnes en annen oppfattelse av det som skjedde. Dine minner, din hånd, dine ord. Så når du ser disse bildene – oppstår en ny fortelling av det som har vært.

Og det er det du ser på veien. På stranden. Finner i en lomme der det lå glemt. Det er den glatte stenen, skjellet, det fine glasskåret. Konsertbilletten, hårlokken. Det er ringen og kjedet. Bilder, kvitteringer, nøkler. Gjennom vinter, vår, sommer og høst. Samler du også på alt? Jeg plukker det opp og tar det med meg. Jeg ser på det, tar det med, eller lar det ligge.

Men hva betyr disse tingene? Fungerer de som en tredimensjonal minnebok for samfunnet vi lever i? Uten meg, som setter de i en sammenheng, er de kanskje bare verdiløse fragmenter for andre. Symboler på kjærlighet. På tiden som går. Uten oss som husker hva de er, hvor de kommer fra - er det kanskje bare skrot.

En installasjon bestående av over 100 brosjer, der mesteparten er emaljert kobber og sølv. Verket vant Kunsthåndverkprisen 2022.

Emaljer 2021

2021

I serien "Emaljer 2021" produserte jeg en serie emaljebilder som kan tolkes til å ha en spontanitet i et materiale som ofte knyttes til et mer kontrollert uttrykk emalje gjerne innehar. I likhet med installasjonen "Det som blir igjen" beveger jeg med dette over i et landskap der maleri og tegning blir like naturlige ankerfester som smykke og metall, og åpner med dette opp for en mangfoldig lesning. Disse emaljebildene ble første gang vist på Kunstnerforbunedt i 2022 og deretter antatt på Østlandsutstillingen 2022 og vist på NITJA senter for samtidskunst, Lillestrøm, og på Oppland Kunstsenter, Lillehammer. 

Ordførerkjede for nye Moss kommune

2019

Jeg ble på våren 2019 valgt ut fra en prekvalifisering til å utføre nytt ordførerkjede for den nye kommunen Moss, sammenslått av Rygge og Moss kommune. I møter med kommunens prosjektgruppe og kunstnerisk konsulent, Kristin Sæterdal, har jeg gjennom prosessen vært i dialog om utforming, farger og symbolikk. Det ble uttrykt ønske fra prosjektgruppen om at det nye ordførerkjedet skulle forholde seg til barn og unge, kunne brukes av mann og kvinne i dress eller kjole, være anvendelig og verdig og at visjonen til nye Moss ble tatt med i utformingen. Kommunevåpenet skulle tas med i rødt og gull og gis en sentral plassering. Mitt mål med utformingen har vært å revitalisere ordførerkjedet som uttrykk, og bringe det inn i en kontemporær estetikk som forholder seg til historikken samtidig som det også er tidløst. Det har også vært viktig å beholde mitt kunstneriske ståsted og gi kjedet et preg jeg kan stå inne for
faglig. Jeg har gjennom en lang prosess gjort mange skisser og variasjoner i fester, kjede-elementer, symbolbruk og farger. Utfordringen har vært å beholde en funksjonalitet som ikke går på akkord med det estetiske og som er en blanding av figurative og abstrakte deler.
Hovedinspirasjonen har vært gullsporen fra Rød, en spore fra vikingtiden som ble funnet i 1872. I tillegg til at den er avbildet på kjedets kommunevåpen har den også vært grunnlaget for designen og alle leddene som går mellom er en abstraksjon over sporens utforming. Ved å bruke et felles element som går igjen har kjedet fått en helhetlig form som også gjør det brukervennlig. Leddene er utført i firkantprofilert tråd og materialets dimensjoner går igjen i hele kjedet. Kjedet har en oval utforming, med kommunevåpen i front og tre elementer på hver side, samt et på ryggdelen. Det er utført i 925 sølv, mens de emaljerte delene i 999 sølv. Alt er produsert på eget verksted og av kunstneren selv. I tillegg til kommunevåpenet i rødt og gull, inspirert av vikingsporen, har
kommunens visjon Skapende, Varmere, Grønnere fungert som inspirasjon og visuelt anker for flere av elementene. Samtidig som de også er åpne for tolkning og fantasi - slik at de formulerer et dialogskapende narrativ mellom bærer og tilskuer. Elementene veksler mellom konkrete symboler og mer abstrakte figurasjoner. Det var et sterkt ønske fra prosjektgruppen om at elementene åpnet opp for dialog med barn og unge - og skal kunne
fungere som en samtalestarter.

BEAUTY BOX: ATHENS JEWELLERY WEEK 2018, VESTFOLD KUNSTSENTER, HOLMESTRAND KUNSTFORENING

2018

“En liten koffert i plast foret med silke. Ett rom med strikkhemper til å feste toilettsaker og speil i. Ett speil og tomme plastbeholdere følger med. Strikklomme i bunn av kofferten. Plastbeskyttelse i lokket, bak speilet. Kofferten har hank og lukkes med to låsbare metallåser.” (Fra Beauty box, Halden historiske Samlinger)

Det vi i Norge kaller en beauty box er det de i andre land kaller en vanity case. Tradisjonelt er det en liten koffert, veske eller eske med skjønnhetsprodukter og toalettsaker. Et riktigere norsk navn hadde kanskje vært forfengelighets-boks? Vanity cases har vært i bruk gjennom historien, de har til og med blitt funnet i Tutankhamons grav.

I sitt nyeste utstillingsprosjekt BEAUTY BOX, skaper kunstnergruppen ARKIVET et rom for tolkning av både innholdet og beholderen beauty box. Beauty box kan brukes som en beskrivelse av en vakker boks, en beholder for vakre ting, en boks fylt av skjønnhet eller en humoristisk betegnelse for forfengelighet. Vi assosierer gjerne en beauty box til noe som rommer skjønne og personlige hemmeligheter, en liten skattekiste?

Men beauty box kan også brukes som en metafor for samtidens skjønnhetsidealer og relasjonen mellom utseende og vellykkethet. Et fokus på utseende som har blitt mer og mer preget av iscenesettelse av seg selv og selvpresentasjon i forbindelse med sosiale medier. Er en beauty box en refleksjon over hva som forventes av oss utseendemessig og hvordan vårt eget selvbilde preges av dette?

Hva bringer du med deg i din mentale beauty box?

ARKIVET gir med dette prosjektet sin tilnærming til hva en beauty box kan være ut ifra sine selvstendige kunstneriske perspektiver og med smykket som felles utgangspunkt. I utstillingsprosjektet BEAUTY BOX vil ARKIVET knytte til seg bl. a en videokunstner og skribenter.

ARKIVET består av Hilde Dramstad, Elsie-Ann Hochlin, Camilla Luihn, Ella Heidi Sand og Putte H. Dal. Dette er det tredje store utstillingsprosjektet kunstnergruppen ARKIVET initierer. Tidligere har de bl. a stilt ut ved Kunstbanken Hedmark Kunstsenter, Møre og Romsdal kunstsenter og Kraft, Bergen. De har også deltatt med utstillingsprosjekt på Athens Jewelry Week 207 og Jewellery Week Munich.
www.arkivet.info

Brooch "On the Surface", Enamel, pieced copper.

Brooch "Free the Nipple", enamel, pierced copper.

Brooch "Icarus", enamel, pierced copper.

Brooch "Pop the Cherry", cloisonne enamel, pierced copper.

VERDILØS: FREDRIKSTAD KUNSTFORENING, ATHENS JEWELLRY WEEK 2017, KRAFT HVELVET

2017

ARKIVET / VERDILØS

ARKIVET er en kunstnergruppe bestående av Putte H. Dal, Hilde Dramstad, Elsie-Ann Hochlin, Camilla Luihn og Ella Heidi Sand. Som smykkekunstnere har de hvert sitt kunstneriske særpreg. Felles for gruppen er at de gjerne jobber temabasert og har en konseptuel tilnærming til faget. Siden gruppen ble dannet i 2014 har de stilt ut en rekke steder i Norge og internasjonalt.

Med prosjektet Verdiløs ønsker gruppen å belyse hvordan verdi oppfattes i dagens samfunn. Hva gjør noe verdifullt? Hva er verdiløst? ARKIVET fremmer et visuelt og mentalt assosiasjonsrom for en diskurs om hvilke sosiale og økonomiske mekanismer som styrer hva som anses som verdifullt. ARKIVET fremhever det kommunikative med smykker og velger å fortelle noe om menneskeverd, politiske aspekter, selvfølelse og miljø.

Tincal lab Challenge 2017

2017

EN
With the main objective to show the quality and diversity of contemporary jewelry, Tincal lab invited jewelers from around the world for a challenge: the creation of up to 3 pieces inspired by the theme “Jewelry and Music”.
The opening of this amazing collective exhibition will be at Tincal lab on 11th of November and it can be visited until the end of 2017.

INFO: http://tincallab.com/challenge2017.html

PARTICIPANTS:
Ana Dias | Ana Pina | Angela Malhües | BYCB.Jewelry | Camilla Luihn | chokolom | Cristina Celis | Diana Dóris | Dina Abargil | Elizabeth Shaw | Fernanda Barba | Francine Schloeth | Garradas Jewellery | Giulia Savino | Jessica Andersen | Julie Bégin Jewellery | Kairi Sirendi | KIWI on the road | Letizia Maggio | Lieta Marziali | Lija Álvarez | Mai Solorzano | Mária Kobelová | Maria Koutmani | Marta Costa Reis | Melis Agabigum | Mercedes Castro Corbat | Nik Hanton | NOT by Vera Pinto | Olga Marques | Rodete Studio | Sara Shahak | Sofie Boons | Sophie Symes | Superlora Studio by Ariadne Kapelioti | Telma Aguiar Jewelry | Teresa Dantas | Virginia Jakim | WEK

PLATE GLASS

2017

Gruppeutstilling kuratert av Melissa Cameron i forbindelse med The Enamelist Society Conference 2017 på Arrowmont School of Arts and Crafts, Tennessee, USA.
Utstillingen vandrer i 2018 videre til Fancy jewellery gallery, Seattle, og til The 2018 SNAG conference i Portland.

Norwegian Enamel Repossessed

2016

NORWEGIAN ENAMEL REPOSSESSED consists of a serie of brooches - all handmade and finished by Luihn her self.
 The series contains 25 individual pieces. Materials are hand sawn reclaimed copper with vitreous enamel and drawings, set in oxidized silver and with steel brooch pins.
All the brooches differs in either color or drawing. Colors are in a subtle color palette; nude grey, petal pink, pastel grey, lichen green and twilight blue.

Is this my place? ARKIVET, Kunstbanken Hedmark Kunstsenter, Austellungsraum Sommer-Solheim München, Hå gamle Prestegård

2015

ARKIVETs exhibition project is titled Is this my place? The theme is “Traces”.
We all seek belonging. With references from our own lives - places we've been to, or shadows of events - we create atmospheres of where we want to be, or try to escape from. The topic is articulated in jewelry, each member contributing with their own individual approaches, tastes and interpretations. An overall intention is to develop an atmosphere in the given exhibition spaces in a manner that provide the viewer associations to their own affections.

A sound loop made by Tor Jørgensen follows the exhibition. ARKIVET is launching a catalogue that is based on visual images from their first exhibition presentation. Texts that reinforce our concept are written by the philosopher Mikkel B. Tin, and by the filmmaker and author Dag Johan Haugerud.

The exhibition and catalogue is sponsored by funds from The Norwegian Association for Arts and Craft, The Royal Norwegian Ministry of Foreign Affairs, The Royal Norwegian Embassy in Berlin and The Royal Norwegian Consulate in Munich.

More info:
http://www.arkivet.info
http://klimt02.net/events/exhibitions/my-place-sommer-solheim
http://current-obsession.com/22-The-Archive-Is-This-My-Place
http://current-obsession.com/Munich-Jewellery-Week-2015

The Cloud, the Wave and the Koi Remix, RAM galleri

2013

It all begins with the line. Camilla Luihn’s work transcends artistic genres and disciplines, but the drawings are always the center of attraction.
As Manuel Vilhena expressed it in his text for The Cloud, the Wave and the Koi Remix, a drawing is "the physical expression of an idea"; this description is well suited to Luihn’s project. The drawings are inspired by and refer to traditional Japanese tattoo art and specific artistic genres from the 1900s. The
transformation from drawings to jewellery however does not necessarily remind us of two-dimensional body art until the art moves with the body, across the skin. In this way the drawing literally grows in volume.
The hierarchical structures in which jewellery art can exist; its meaningfulness and her choice of materials are courageous. She works with very different elements, with humoristic balance and balanced humour.
The exhibition also includes an artist book in a numbered series of 200 copies.