Blåtøy og teglstein

2020

Utendørsprosjektet «Blåtøy og teglstein» ble vist ved Hønse-Lovisas Hus / Arbeidermuseet fra 7. september til 2. november.

Fargene og materiale holdt seg godt gjennom perioden, tross mye regn og ruskevær. Solen er ikke så sterk på denne årstiden, så fargene holdt seg overraskende bra. Alle lengdene krympet ca. 3 cm.

Tekstilene må gjennomgå en lengre tørkeperiode i atelier på Trafo kunstnerhus etter nedmontering.

 

Foto: Anders Bergersen

 

 

Dette området ved Akerselva har utpregete tekstile røtter: Hjula Væveri var i sin tid det største og mest moderne veveriet i Norge, og var arbeidsplassen til flere hundre kvinner i perioden 1855-1956. Tittelen på prosjektet henspiller direkte på den lange og fargerike tekstilhistorien, samt byggematerialet som preger fabrikkarkitekturen i området ved Beierbrua og langs Akerselva for øvrig.

 

 

DA / NÅ

Du løper forbi
vannet
i fossen

løper forbi

som en skyttel gjennom renningen
rømlingen
på vei
et sted
Som tråden løper videre
for å bli
blåtøy
stripete, rutete,
til en kropp
som din
ikke nå, men da, kanskje

 

Stille står du

kanskje

Her
Står du
Fast?
Som en stein blant steiner
Skulder ved skulder
Teglstein
Tett i tett
Trett?
Holder oppe

vekten av

Liv
Tid
Da som nå

 

Dikt av Karen Tømte

Utendørs på tømmer

2019

«BYGGJEVYRKE Tømmeret var «byggjevyrket» for å reise hus til gårdsdriften. En god bygning krevde at håndverkeren var kjent med hvilke emner som egnet seg, og hvordan trevirket skulle bearbeides. Det beste var kvaegått tømmer. Først skulle toppen av treet hugges slik at sevja kunne trekke. Etter to år fikk margen kiler slått inn for at stokken ikke skulle sprekke. Så kunne selve oppføringen starte. Å lage et hus tok sin tid, og krevde omtanke og håndlag. Og bygningene kunne stå i århundrer, særlig fra 1700-tallet av, da huskroppen ble løftet opp fra grunnen slik at den ikke råtnet nedenfra. Denne norske trearven, slik vi fortsatt kan se den på steder som Hallingdal museum, er en viktig del av og betydelig linje i norsk arkitekturhistorie. De enkle trehusene viser den samme, nærmest selvsagte kvaliteten, som redskaper det har tatt generasjoner å utvikle. Lik en øks er bygningens funksjon, konstruksjon og materialitet vevd sammen i en klar og velproporsjonert form. Vind, vær og sol tærer på arkitekturen og gjør den bare vakrere med tida. Brynhild Slaattos «byggjevyrke» er tekstil, og vevstolen er hennes redskap. Etter at første trinn er gjort ferdig i atelieret, flytter hun tekstilene utendørs og monterer dem på gamle tømmerhus. Over tid utsettes stoffpanelene for vær, vind og sol. At nedbryting av garn og renning skjer raskere enn for tømmer og bygninger, minner oss om betydningen av tid og alle tings forgjengelighet. Og kanskje stiller kunstverket spørsmål om noe er i ferd med å gå tapt når vi nå bygger nytt; en århundrelang kunnskap om materialer og metoder, og om det vakre i ting som får lov til å eldes.» Tekst av Nina Berre, arkitekt og arkitekturhistoriker

 

Utstilling: «Utendørs på tømmer» 3 verk vist på Hallingdal museum, Nesbyen
Foto: Randi Halland

Utendørs II og III på Nordre Lindeberg gård, Oslo

2018

Utendørs III har foretatt en historisk reise fra Arkitekt- og designhøyskolen, via Palmehuset i Botanisk hage, til Hallingdal museum, Dagali, og til Rulleboden,Tveten gård - og nå til Nordre Lindeberg gård, Oslo.
Utendørs II har likeledes vært vist på Arkitekt - og designhøyskolen, på Vevringutstillingen og på Galleri Rundetaarn, København.
Utendørs II og III har under sin reise blitt utsatt for vær og vind over lengre tid, slik at farger og materiale har blitt preget.
Materialene, plasttau og possementtråd er fra tidligereTimms reperbane og Alna possementmakeri. Nylonmaterialet er tau for maritimt bruk.

Nordre Lindeberg gård,
Gården har opprinnelse fra middelalderen. Den var kirkegods driftet under Nonneseter kloster inntil reformasjonen hvor driften ble tatt over av kronen og senere solgt. Fra 1749 var gården eid av bønder. Deler av hovedhuset er trolig fra 1700-tallet. Det var da et enetasjes bygg med svalgang. Den ble Norges første 4H-gård.

Bildet er tatt av Marthe Lindseth.

En fin og variert dag

2018

Nylontau og tvunnet ulltråd. Høyde: 3 meter. Bredde: ca. 30 cm.

Fotograf: Anders Bergersen

Utendørs III på Rulleboden, Tveten gård

2017

Utendørs III har foretatt en historisk reise fra Arkitekt- og designhøyskolen, via Palmehuset i Botanisk hage, til Hallingdal museum, Dagali, og nå til Tveten gård.

Utendørs III har under sin reise blitt utsatt for vær og vind over lengre tid, slik at farger og materiale har blitt preget.

Rulleboden er oppført i tømmer med utvendig tjærebeiset panel.
Bygningen har vært brukt til rom for klesruller og et verkstedsrom for gårdeier. Under rulleboden finnes det rester av et mindre hus som er skriftlig nevnt så tidlig som i 1783.

Munkene på Hovedøya eide Tveten gård på 1400-tallet.

Tuntreet, en hestekastanje er plantet sentralt på innertunet, Rundt treet ser vi tydelige merker etter den veien som ble brukt til å snu hest og vogn når gjestene kom til gårds. Treet anslås til å være mellom 300 og 350 år gammelt.

Båtryer og papircollage - en reise i farge og struktur

2016

Båtryer og papircollage – en reise i farge og strukturJeg legger opp strimler med klippet og revet papir, det gir en rytme av smale og brede striper. Papirmaterialet varierer mellom det helt tynne til det grovere. Her er rispapir, dekorpapir, bokmanus, appelsinpapir.

Rosa er en farge som har gått igjen i flere arbeider. Rosa er for meg en forunderlig farge. Den spiller på flere bølgelengder og skjuler flere farger som oransje, rød og over mot det lilla. Rosa minner meg om tidlige morgener i fjerne himmelstrøk, vinterhimmelen i Oslo og vårens kirsebærblomster.

Jeg liker å bryte det stramme stripemønsteret med figurative former som appelsinpapirfigurene: Katten, Syklister, Tårnet. Det gjennomskinnelige appelsinpapiret gir større fargespekter og historier jeg gjerne deler med andre. Fargen rosa går også igjen i mine to tekstiler, som er influert av arbeidet med papir mht. striper og fargevalører.

Papircollagene er også i en klar dialog og i kontrast til de to båtryene/napparyene på utstillingen. Båtryen/napparyen kjennes ved to ulike sider, en med en flat, vevet struktur, den andre med flossknuter som ved sine lengder på tråden gir ekstra varme og luftighet. Båtryens livlige tekstur, materialkarakter og historier fascinerer meg.

Båtryen er ofte en frodig tekstil med tvunnet, kraftig ulltråd og velbrukte filler. I tillegg brukte veverne det de hadde, som vakre silkebånd, dusker eller annen pynt. En dyrebar tekstil for eieren, og som ofte ble laget med den aller største kjærlighet av veveren, til den som skulle ut på en farefull og kald ferd på havet.

Tekstil og papir

2016

Tekstil sto i sentrum for sommerutstillingen på Dagali. Jeg viste både verk inne og utendørs, tidligere arbeider som på Dagali ble satt inn i nye omgivelser og nye verk spesielt laget for Kjønaas-stabburet.

Møte med farger, landskapet, eldre håndverk og arkitekturen på Dagali var vesentlig i prosessen fram mot utstillingen.

Jeg har vært fascinert av eldre og moderne arkitektur gjennom lang tid.

Det var derfor en ekstra glede for meg at jeg kunne få vise deler av prosjektet Utendørs III på låveveggen, et arbeid som spesielt er inspirert av mitt forhold til byggekunst.

På utstillingen viste jeg dessuten verk med innflytelse fra reiser til fjerne strøk og arbeider med røtter i våre hjemlige eventyr...

Alle som stiller ut på Dagali/Kjønnaas-stabburet, er anbefalt av Jan Groth.

Rød Villblomst

1998

1998
h: 2,60 m b: 0,60 m
nylon og ull i to lag
foto: Tom Riis

Rød Villblomst er en tolags tekstil, der det vevete partiet har en intens rødfarge som gir de lette og lyse trådene i forgrunnen en solid bunn å spille opp mot.

Dette arbeidet ble laget mens jeg var på et stipendopphold på Nordisk Kunstnarsenter i Sunnfjord.

Alterteppe

2000

Tekstil utsmykning
(alterteppe)
2000
Orelund kapell, Sandefjord
h: 4,70 m b: 1,30 m
sisal, ull og nylon
foto: Tom Riis

Utsmykningen består av to lag, som henger med 5 cm mellomrom, der den ene danner en flate av fritthengende tråder foran en vevet flate. De fritthengende trådene er lengre enn bakstykket og forsvinner bak kisten når det er bisettelser. Dette gir tekstilen en naturlig avslutning.

Bjørkestammer var utgangspunktet for arbeidet der tema var lys og stofflighet. Bjørkens høyde og fargene i den lyse barken er trekk jeg var opptatt av.

Det er et naturlig valg å holde tekstilen i lyse fargetoner. Dette var også et uttalt ønske fra utsmykningskomiteen.