Ceramic practice in health research – making public art in a hospital. International Academy of Ceramics  On The Edge: Making and wellbeing,

2021

ON THE EDGE

On the Edge is a location, a feeling, as well as a critical position.

The 49th IAC Congress Rovaniemi/Posio 2021 was held online and in Rovaniemi and other regions in Finland. The general theme of the congress is “On the Edge”; this theme reflects the arctic location of Finland on the edge of Europe, as well as other regions on the edge of the world, a vision from inside out to outside in.

Arild Berg: Key note presentation: Ceramic practice in health research – making public art in a hospital.

ABSTRACT:

In the age of digitalization, ceramic practice has taken new forms but the value of craftmanship remains. This study explores how to make public art for a hospital in collaboration with health professionals. Participation in various types was explored. A diversity of hybrid materializations in ceramics, physical and digital drawings and sketches, had value for strengthening communication. The composition of the material surface of the art objects were made by a technique of colored porcelain, painted, cut and processed in plaster moulds. Graphic etching techniques instigated the drawings on the surface. The material surface was composed of shades of white bone china and zinc white in various metallic lines of cobalt blue, iron red and copper green. The result was permanent public art installations as well as exhibitions of a diversity of art object. This ceramic practice of making tiles, sculptural elements and public art was a conceptual approach that involved patients, health professionals and visitors into a new practice at the hospital. The project demonstrate how artistic creation contributes to humanities research and that art may not only be an object or an expression in itself, but rather can be part of a discussion of a sensitive issue and an expression of a collective experience.

From the program:  The theme encourages discussions and interpretations that address both the mainstream and margins within ceramic art, design and crafts. The theme “On the Edge” acknowledges the diverse discussions that currently take place in the field of ceramics in communities of artists, researchers and other actors. The theme provides a general framework under which the four following proposed topics will be discussed and shared via lectures and exhibitions within the congress program.

1. Signals from the Future: This proposal acknowledges ceramic-making processes, material-based research and, in particular, emerging practices. We invite contributions that consider how traditional skills and methods feed innovation, and the implementation of new technologies and manufacturing processes.

2. Social and Political Reality. Proposals will take into consideration the whole of society, including all involved ‘actors’ from communities to individuals. We invite here contributions to discuss social values and responsibilities, particularly how art and ceramics can contribute to support social equality.

3. Locality and Materiality: For this topic, we consider that our everyday practices are based on locality. The local environment, including its history, culture and material resources gives context and responsibilityto our actions: we invite contributions related to restrictions and limitations, from the perspective of global and local resources, in order to understand ceramics as an ecological and sustainable material which can restore environmental health.
4. Making and Wellbeing. Individual or community wellbeing is social, physical and mental; under this proposal, we invite critical contributions discussing the ways in which art and craft can enhance human wellbeing.

Tempo, Kimen kulturhus, Stjørdal

2021

Tempo er hastigheten i en handling. Tid blir i ’Tempo’ undersøkt gjennom fotografi og arkitektonisk keramikk hvor tid og teknikk spiller en framtredende rolle. Verktøy, utstyr og mekanikk som brukes i framstillingsprosessen blir i prosjektet fortolket som en type instrumenter i dialog med et kunstnerisk uttrykk.

Fotografiet er ubetinget knyttet til begrepet tid gjennom fotografiapparatets instrumentelle funksjon, samtidig som det er låst til ideen om det forgjengelige, ved å fryse et øyeblikk som aldri vender tilbake. Lys og mørke som en gjensidig avhengighet, går igjen som idé i Kjersti Bergs arbeider og veves sammen med interesser omkring «tid» som fenomen. Titlene på de store fargefotografiene stammer fra eksponeringsøyeblikket til hvert fotografi, som f.eks. "søndag 21. juni kl 00.24". I tillegg presenteres også en collage av 12 innrammede analoge fotogrammer av alle delene i et demontert mekanisk pendelur. Tittelen på dette arbeidet er "Horologium Oscillatorium", som betyr oscillerende klokke (pendelur). De fleste fotogrammene presenteres i et album som besøkende kan bla i.

Slitte og egenproduserte håndverktøy brukes i den skapende prosessen, verktøyene monteres som instrumenter på en vegg når Arild Berg undersøker møtet mellom mennesker og miljø, hvor tidsdimensjonen i prosesser brukes som en poetisk ramme. Skillelinjene mellom  kunst og hverdag, håndverktøy, keramiske objekter og omgivelser etableres og endres på nye måter i installasjonen.

Utstillingen viser en variasjon av verk. Fotografier, keramiske bilder og objekter, vegginstallasjon med kulltegning og håndverktøy og en klokke.

 

Kunstformidler Gunn Beate Visnes skriver om utstillingen:

‘Utstillingen, Tempo kan på mange måter sies å være en kommentar, eller en visuell representasjon av en av de største kontroversene i kunsten gjennom tidene.  Kontroversen har preget kunstfeltet på flere områder. Kontroversen og spørsmålet om kunstens funksjon, oppstod når begrepet om de ”skjønne kunster” (Les beaux arts) ble konstruert i spesialiserte institusjoner og ideen om et eget autonomt kunstfelt var etablert i løpet av 1700- tallet. (Det moderne kunstsystemet).

Man kan si at i dette ligger det en ide om at kunsten burde være en sfære for seg selv, med egne sett av regler. Kunsten skulle være et fristed. Ut i fra dette ble tanken om kunsten for kunstens skyld etablert (L`art pour l`art). Denne autonomiestetikken dominerte i det borgerlige samfunnet på 1700-tallet og kan sies å være fullendt i Estetisismen. Det kom etter hvert angrep på denne forestillingen. Man kan si at det oppstod en kamp mellom det som fikk benevnelsen ”L`art pour l`art- bevegelsen” og en mer realistisk orientert kunst.

Det er dette spenningsfeltet Kjersti Berg og Arild Berg berører i utstillingen Tempo.

Kunstverkene på utstillingen antyder både Modernismens kunsttradisjon og verk som kan sies å ha trekk fra en konseptuell kunsttradisjon. Arbeidene  har trekk fra den konseptuelle kunsten i forhold til brukstingen og nye perspektiv på kunsthåndverk.

I utstillingen kan man si at Arild Berg utforsker hvordan kunstobjekter kan settes sammen, tas i bruk og plasseres utenfor sin naturlige kontekst og dermed få en annen betydning. Utstillingen viser hvordan kunsten har et endringspotensiale i seg. Han viser  at verktøy, bruksgjenstander kan gå igjennom en transformerende kraft ved å bli plassert i en kunstinstitusjon. Det vil da bety at utstillingen i seg selv har omgjort bruksgjenstanden til et kunstverk.  Vi ser at brukstingen er noe annet, noe mer enn bare en bruksting.

Det samme gjelder fotografiene. Bruken av fotografiet er blitt en stor del av hverdagslivet. Fotografiapparatet konfronterer det industrielle gjennom fotogafiapparatet med det mer kontemplative, diffuse eller abstraherte i naturen. Det oppfattes kanskje ofte som bare et fremstillingsinstrument. Et teknisk hjelpemiddel, men vi ser i utstillingen at både verktøyene, steiner og fliser og fotografiapparatet og fremstillingsteknikken helt klart er kunstverk, bli til kunstverk eller  i  hvert fall kan brukes i fremstillingen av kunstverk, uten å ødelegge kunstopplevelsen eller kunstverket.

I etableringen av det nye systemet oppstod det en splittelses i kunstbegrepet som fremdeles påvirker kunstfeltet den dag i dag. Etableringen av De skjønne kunster førte blant annet til at håndverket ble ekskludert fra det nye kunstbegrepet. Håndverkeren fikk en brutal skjebne etter det. Det ser også til at håndverkeren/håndverket blir skurken i de fleste debattene omkring hva som kan kalles kunst og ikke kunst eller hva som er høykultur og lavkultur. Listen er lang og kritikken hagler. Det ble ikke gjort skille mellom maleri og fremstilling av fine bruksgjenstander før etableringen av det moderne kunstsystemet. Det fantes heller ikke et eget begrep for å skille mellom maleren, skulptøren, keramikeren eller glassblåseren. Skillet mellom kunst og håndverk, kunstneren og håndverkeren oppstod først i løpet av 1700-tallet og når selve begrepet «kunst» ble opprettet.

Denne splittelsen i kunstbegrepet har hatt enorme konsekvenser, både for kunsten, kunstproduksjon, kunstens markedsverdi og ikke minst i vurderingen av kvalitet, om høy/lav kultur. Gode og dårlige kunstverk og definisjonsmakt. Det er i dette feltet kunstnerne Berg bedriver risikosport i kunsten sin og i utstillingen. ‘

Tempo.
 

Tempo

Rekonstruksjoner 9/2021

2021

«Rekonstruksjon: 9:2021»

 

Tid: September 2021. Sted: Paviljongen i Hvervenbukta.

 

«Rekonstruksjon: 9:2021» er et kunstnerisk prosjekt som handler om å navigere frem og tilbake mellom for- tid, nåtid og fremtid. Prosjektet ble støttet av Kulturetaten Oslo kommune.

Prosjektet er med kunstnergruppen Re:konstruksjoner: Mona Strand,Ove Harder Finseth, Arild Berg og Elise Kielland.

 

Gjestekunstnere: MimiSwang, Tanya Kuiters, Monja West, Gunnar Fon, Alexander Gruner·Mostrøm, Jan Gruner Mostrøm, Trine Folmoe,Ingjerd Hanevold, Kim Muller,Kjersti Johannessen og Wenche lyche, Runa Rebne, Kjersti Rydsaa (cello), Sandra Aslaksen (foto), Ingrid H. Finseth (kommunikasjon).

 

Gjennom en kunstnerisk og skapende prosess utfolder historien seg på nytt i Hverven- bukta, stedet blir utforsket gjennom ting, aktiviteter og kunstobjekter som bidrar til å gjenoppbygge stedets identitet på en ny måte. Prosjektet utføres med stor omtanke i forhold til at stedet er vernet, ingenting blir skadet eller endret.

 

I paviljongen har det gjennom september sakte men sikkert blitt tilføyet mer og mer av kunstobjekter og andre objekter som sammen skaper undring og refleksjon. Formidlingen skjer av de deltakende kunstnerne. Det blir innredet et kunstnermiljø, hvor man begynner i det små og sakte bygger opp en overdådig scenografi som passer til stedet. Dette inkluderer et mangfold med ulike uttrykk som legges til og trekkes fra; kunst på tvers av fagområder; haute couture kjoler, skulpturelle hodebeklednigner og krager, keramisk kunst, møbler, planter, grener, vaser, lysestaker, objekter med en egen personlighet. Som en del av scenografien vil det bli en serie av vakre bordbesetninger, men det kan også være rester, det som er forlatt, glemt, ting som er kastet på stranda.

 

Prosjektet inviterer med andre kunstnere eller musikere til ulike typer arrangementer som mini-huskonserter som skjer på utsiden. Dette gjennomføres i tråd med gjeldende smittervernregler. Noen dager vil kunstnerne sitte og jobbe i paviljongen for å vise fram teknikker og håndverk. Det har blitt laget et program offentligjort i forkant og publikum blir invitert både til å komme inn, se gjennom vinduene på eller delta i arrangementer.

 

Det vil i den vakre paviljongen skje en sakte prosess hvor det utvikler seg en ny scenografi som vekker minner om det som har vært og forestillinger om det som kan bli. Vi vil bevege oss frem og tilbake mellom det personlige, på den ene siden ‘mitt prosjekt’, min egen verden, egenorientering, stedet der materiell kreativitet i kunstobjektene er helt fri, til den andre siden, det som går ut over det personlige, til det transmondiale fellesskapet, en felles adressering av metaspørsmål i verden (1).

Prosjektet er med kunstnergruppen «Re:konstruksjoner» som består av Elise Kielland, Mona Strand, Ove H. Finseth og Arild Berg. Gruppen gjør stedsspesifikke intervensjoner som dekonsturere og rekonstruerer stedets identitet med objekter og kunstobjekter for å gjenoppbygge håp for framtiden og glede i hverdagen og finner inspirasjon i fortiden.

 

Prosjektet har utspring i at Arild Berg og Elise Kielland har tilhørighet i Hvervenbukta kunst og håndverk, i keramikkverkstedet i Portnerboligene som de leier av Oslo Kommune kulturetaten. Dette lokalet blir også kobles til prosjektet i paviljongen.

 

1) Artistic Research as a Process of Unfolding, av Darla Crispin, Director, Arne Nordheim Centre for Artis- tic Research (NMH)

 

4. og 5. september: “Som i et speil”

“Som i et speil” er første del av scenografien med dekkede bord i denne serien av fire helger. I åpningshelgen vil disse fire kunstnerne gjør stedsspesifikke intervensjoner som dekonstruerer og rekonstruerer stedets identitet med objekter. De ønsker å gjenoppbygge håp for framtiden og glede i hverdagen gjennom inspirasjon i fortiden.

 

11. og 12. september: “Stein på stein”

“Stein på stein” er andre del av scenografien med dekkede bord i Paviljongen.

Historisk aspekt, grunnmuren til stedet, hva begynte man å lage...hvordan har det blitt? Noe gammelt - noe nytt... dette bygges stein på stein til et mangfold med ulike uttrykk som legges til og trekkes fra; kunst på tvers av fagområder: haute couture-kjoler, skulpturelle hodebekledninger og krager, keramisk kunst, møbler, plan- ter, grener, vaser, lysestaker, objekter med egen personlighet. Rester, det som er forlatt, glemt, ting som er kastet på stranda.Kunstnerne har til denne delen invitert andre kunstnere som de har kjent lenge.

 

17. 18. 19. September: «Av havet det steg»

Tredje kunstneriske iscenesettelse i pa\liljongen i Hvervenbukta og tema for Oslo kulturnatt.

Program

kl 17:00- 22:00. Teater medGerd Brox. 'Perrormance Hvervenbukta· medRuna Rebne.

19:30: Vimoksha (Emina Bajtarevic), vokal/gitar Tobias Aslaksen, trommer. 20:00: SheldonBlackman, vokal/gitar.

 

25. og 26. september: “Mad Hatters Tea Party”

“Mad Hatters Tea Party” er fjerde del av iscenesettelsen i Paviljongen.

Den vakre paviljongen har gjennom hele september vært scenen for en sakte prosess. Ny scenografi har utviklet seg og vekket minner om det som har vært og forestillinger om det som kan bli. Dette feires med “Mad Hatters Tea Party”, fargerikt, ellevilt og alle sammen samlet i en finale for september måned i Hvervenbuktas paviljong. Ringen er sluttet.

 

Rekonstruksjoner 7/2021, Planetens minste galleri, Oslo

2021

Duo utstilling på Planetens minste galleri, på Bislett. Utstilling sammen med leder Nils Petter Aaland.

Diptych, Kraft, 2020, Bergen

2020

‘Blue Collar - White Collar: Archive Blue Red White Diptych’.  2020. 2 porcelain tiles a 26x26x1 cm, for KRAFT 2020. Utsatt/avlyst pga Covid 19. Prosjektet er en del av utstillingen Hendenes verk med AvArt.

Twilight, 2020, Kraft, Bergen

‘Archive Blue Red White. Diptych’.  2020. 2 porcelain tiles a 26x26x1 cm, for KRAFT 2020

Porcelain tile, coloured with stains, technique developed from graphic cupper etching.

Blue Collar - White Collar, Korean International Ceramic Biennale, 2019

2019

Den 4. industrielle revolusjon kalles “The rise of the robots”. Det foregår en robotisering av arbeidsoppgaver, i helsevesenet, kontorarbeid og i andre områder. De “gamle” yrkene forsvinner; arbeidsdressen (blue collar) og kontorarbeidere (white collar) er på vei ut. Samtidig ser vi tendenser til håndverkets tilbakekomst. En konseptuell ramme for dette prosjektet er å lage blå og hvit keramikk fordi dette trekker linjer tilbake fra den fjerde til den første industrielle revolusjon, da Arts & Crafts bevegelsen ble en sterk motkraft til industrialiseringen. Dette blir utdypet av filmskaper Mona J. Hoel som har laget kortfilmen ‘Hendenes verk’ [Rhythm of the hands] ( https://vimeo.com/263322171 ) ved å dokumentere prosessene og tankene rundt det å jobbe med kunsthåndverk. Hun har fulgt kunstnerne på AvArt i over ett år. AvArt verkstedfelleskap ble startet i 2007 og består av Arild Berg, Elise Kielland, Linda Jansson Lothe og Mimi Swang. Prosjektets visningsteder: Nääs Konsthantverk: 1. juli - 3. september 2017, Buskerud Kunstsenter: 11 april- 27. mai, 2018, NK formidling: ‘Kunsthåndverk blir til’, 2018; Kunstnernes hus: filmvisning, 7. juni.

White Collar Blue Collar Puzzle Work, interaktiv komposisjon på bordinstallasjon, detalj, porselen

Perspectives. Porcelain. 26x26 cm.

Framework.

Online speak about the project Blue Collar - White Collar: Artistic Research of Dogme Film in Ceramic Art.

Blue Collar - White Collar: Årsutstillingen 2018, Østfold kunstsenter

2018

White Shirt. Tiles. From Blue Collar White Collar installation med AvArt. Craft 2018. Årsutstillingen 2018

Puzzle Work (Table) and White Shirt (wall).

Room installation, Blue Collar - White Collar, Årsutstillingen 2018. Østfold Kunstsenter.

'Ullerud hage: noe å snakke om.' Kunst i offentlig rom. Drøbak.

2017

Ullerud hage: noe å snakke om. Fra sykehjem til helsebygg, kunst i offentlig rom som tverrfaglig samarbeidsprosjekt i Drøbak med landskapsarkitekt Mona Kramer Wendelborg. Hagen skal være et sted man har....noe å snakke om. For mange vil Ullerud hage være det siste stedet de hviler øynene – det siste stedet de hører fuglekvitter, ser snøen falle eller trærne springe ut. For oss har det vært viktig å legge til rette for at både pasienter, pårørende og ansatte skal kunne ta dette nye stedet i bruk – alle på sin egen måte. Vi legger til rette for at det skal være mange muligheter for å finne akkurat det stedet som passer til akkurat denne dagen. For pårørende og ansatte som for eksempel er involvert i palliativ behandling, skal det være lett å kunne finne ...noe å snakke om. Ved å se ut av vinduet skal man kunne bli inspirert av de skiftende årstider, aktiviteter som foregår på plassen, folk som kommer og går og f.eks. besøk av livlige fugler i trærne. Dersom formen er så god at man beveger seg rundt i hagen, finner man mange forskjellige steder for opphold. Det duftende, frodige og rolige området ved «Steinen», det friske møtestedet ved «Vinduet» - og kafeen med all sin aktivitet. Sykkelparkering er helt bevisst plassert midt i blant alt som skjer ved kafeen – dette kan føre til en liten uplanlagt samtale, et lite øyeblikk, et lite møte mellom to fremmede – eller bekjente. Kunstidé: Årstidene. Tankene. Tiden. Den integrerte kunsten skal inspirere til samtaler og funderinger. I denne helheten kan det beskrives tre hovedverk av Arild Berg. Den kunstneriske utformingen består av ca 30 utsparinger 140 fliser og ca 50 store og små former. Dette er fordelt på tre hovedverk; Steinen (h:0,5m b:1,5m d:3m), Vinduet (h:2,5m b:5m d:0,25m) og Tankene (h:2m b:4m d:0,25m), samt to trappeområder og 7 steder med former tilknyttet benker for å skape samtaler og mulighet til berøring. Stemningsfull belysning av den integrerte kunstenvil gi liv til hagen også i de mørke vintermånedene, og kunsten vil da også oppleves tydelig fra balkongene oppover i bygget. Kunsten skal være et spennede og markant innslag i sykehusområdet, som er med på å gi Ullerud Helsebygg sin nye identitet. Målet har vært å få til en sammensmelting av kunst, hage og sosialt liv. Kunsten kan oppleves som en enhet gjennom beslektede motiv hentet fra de 4 årstider.

Tactile Resonance, 2017, Ullerud Hospital Garden

Zen. Hvit porselen med betong.

Kunst i kontekst for samtaler.

'Steinen'. Form i betong med innfargede porselensfliser under pergolakonstruksjon.

'Vinduet'. Under konstruksjon.

Vandrestener.

Migratory Bird at 'The Window', at Ullerud Hage.

The Window

The Window.

Trapp. Ullerud Hage.

Blue Collar - White Collar, Nääs, Sweden

2017

 Prosjektets visningsted: Nääs Konsthantverk: 1. juli - 3. september 2017

Blue Cosmos, 2017, Cobalt blue porcelain, Nääs, Sweden

Ceramic Tile

Ceramic Tile

Et annet sted, Doctor of Arts solo-utstilling, Kunst- og designhall - HiOA

2014

ET ANNET STED – ny kunnskap gjennom kunstnerisk praksis Utstillingen viser kunstverk og dokumentasjon som inngår i nylig avsluttede stipendiatprosjekter ved Ellen Røed fra Institutt for estetiske fag og Arild Berg fra Institutt for produktdesign, Høgskolen i Oslo og Akershus. Åpning 27. november kl. 18 Adresse: St. Olavs gate 32, inngang fra bakgården Kunst- og designhall - HiOA

Et annet sted. Foto: Sandra Aslaksen.

Et annet sted. Foto: Sandra Aslaksen.

Et annet sted. Foto: Sandra Aslaksen.

Et annet sted. Foto: Sandra Aslaksen.

Et annet sted. Foto: Sandra Aslaksen.

Et annet sted. Foto: Sandra Aslaksen.

Et annet sted. Foto: Sandra Aslaksen.

Et annet sted. Foto: Sandra Aslaksen.

White Cloud, Nasjonalmuseet for kunst arkitektur design, Årsutstillingen

2012

En kunstnerisk intervensjon på alderspsykiatrisk avdeling på AHUS. Del av Doctor of Arts prosjekt. Studien har identifisert ny kunnskap om deltakelse i materialbasert kunst, og generelt har det blitt vist hvordan kunstnerisk arbeid kan være tverrfaglig i kunst i offentlig rom. Å sette kunstneriske spørsmål på dagsorden i forskningsfeltet fra kunstfaglige utøvere selv, er et viktig bidrag til selvidentifisering i faget og for posisjonering av faget i samfunnet, ifølge kunstfilosofen Juha Varto (Varto, 2009, s. 148). Ref: Varto, J. (2009). Basics of Artistic Research. Ontological, epistemological and historical justifications. Helsinki: University of Art and Design Helsinki

White Cloud

Arctic Border, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Årsutstillingen

2011

Fra prosjektet i samarbeid med Akershus Universitetssykehus, alderspsykiatrisk avdeling.

Størrelse: 45x45x16 cm

Arctic Border, 2011, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Årsutstillingen

Arctic Border, 2011, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Årsutstillingen

Arctic Border, 2011, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Årsutstillingen

Kortreist - langreist. Kunst i offentlig rom. Sandnessjøen.

2011

Tema: Reise og stedstilhørighet. Ildsted i kantine, gulvutsmykking og sitteobjekter ved kantineinngang.

Sandnessjøen videregående skole.

Sandnessjøen videregående skole.

Sandnessjøen videregående skole.

Sandnessjøen videregående skole.

Sandnessjøen videregående skole.

Sandnessjøen videregående skole.
 

Et slags observatorium, kunst i offentlig rom, Røyken

2008

Røyken videregående skole. I trappen deltakernumrene i orientering for en student sammen med meldinger til noen elever, sendt på sms. På betongbenkene er elevenes beskrivelser av hverandre.

Røyken videregående skole.

Røyken videregående skole.

Røyken videregående skole.

Røyken videregående skole.

Røyken videregående skole.

Art of Reseach, Lume Gallery, Helsinki, Finland.

2007

Lume Gallery, Helsinki; Art of Research

The Art of Research conferences promote the continuous dialogue of research practices in art and design. The conferences have contributed to the development of rapidly growing and spreading discourse on artistic and practice-led research. Over  two decades the conferences have had a significant role in engaging in multiple notions of research where diverse modes of creative practice are used as catalysts for enquiry.

The conference is organized by Aalto University School of Arts, Design and Architecture.  

Psychological portrait, 2007, 40x60x90 cm, concrete, porcelain.

Ceramic Tiles – Norway Turkey: A cross cultural collaboration, Alanya, Turkey

2008

Ceramic Tiles – Norway Turkey: A cross cultural collaboration

Cultural Center of Alanya Municipality, Alanya, Turkey

 

Artists in cross disciplinary collaboration can contribute to new ideas outside the traditional art space, outside the white cube. New ideas which are implemented and used in society can be called an innovation. The new ideas might like this project be related to development of identity, both on an individual level and on a collective level. Art can in this way contribute to innovative processes in society, especially when identity is seen as a vital, important interplaying element.

This project is a cooperation between many people and units, among others: the artists, The Regional Art Centre in Buskerud, The International Culture Centre at Union Scene, Drammen, Drammen town council, Buskerud County Municipality, Norwegian Associations of Arts and Crafts, Ministry of Foreign Affairs, Norwegian Turkish Friendship Association, Akershus University College, Mimar Sinan University of Fine Arts, The Cultural Centre of Alanya, Alanya Town, The Ambassador to Norway in Turkey and the Ambassador to Turkey in Norway and several school classes and visitors to the exhibitions.


Ceramic tiles in contemporary art have developed from traditionally handicraft to a crossover art field. Elements from different art traditions are reflecting different expressions. The ceramic tiles in this exhibition is performed in techniques developed from graphic etching, architecture, photo transmission, plaster made tiles, printing, sculpture, installation and image composition. Some of the same tendencies can be seen in both Turkey and Norway. The tiles are reflecting a multicultural society represented in different individual expressions in techniques, surfaces and art concepts.

 

By Arild Berg & Hanne Haukom: Project leaders

Ceramic tile, Norway Turkey

Explorers Club - Vigelandsmuseet, NKs Triennale keramikk og glass

2003

OsIo International Ceramic Symposium: Beyond Tradition: Triennale: Keramikk og glass.

Explorers Club, 2003, Vigelandsmuseet, Triennale Keramikk og glass.

Ceramics anno 2003, FORMAT Gallery

2003

FORMAT Gallery, Ceramics anno 2003 The Norwegian Association of Arts and Crafts, OICS, Oslo International Ceramic Symposium

06:30 og Verdens ensomste øy. Sitater fra Thor Heyerdahls Kon Tiki-ferd.

06:30 og Verdens ensomste øy.

Vanitas, Kunstnerforbundet, Oslo

2000

Vanitas, Kunstnerforbundet. gruppeutstilling.
 

Gjenfunnet skål, 2000, Kunstnerforbundet, Vanitas - forfengelighet - forgjengelighet.
 

Lacans fat, 2000, Kunstnerforbundet

Glemt skål, 2000, Vanitas, Kunstnerforbundet