Bergtatt

2022

«Bergtatt» er en serie arbeider jeg utvikler. De har utgangspunkt i steder jeg har vært som betyr noe for meg på en eller annen måte.

Selve tittelen «Bergtatt» kommer fra en utstilling jeg hadde i Stockholm høsten 2022. Som bakteppe for utstillingen «Bergtatt» ligger Thomas Mann sin bok Trollfjellet. På Svensk er tittelen «Bergtagen». Boken beskriver tiden før første verdenskrig (1900-1914) fra et sanatorium i Sveits. Sanatoriet med alle siden karakterer, illustrerer det syke Europa.

Å bli bergtatt er også en forestilling fra folketroen om at de underjordiske kunne ta mennesker med seg inn i berget. De var da bergtatt eller innkrevd. Forestillingene om de underjordiske er sammensatt, og endrer seg i tid og rom. Opprinnelig dreier det seg om en urgammel og globalt utbredt forestilling om at menneskene hadde et videre liv under jorden etter døden. De døde holdt man seg inne med ved å ofre til dem for å sikre seg gode levekår.

Selvfølgelig ligger det også en kritikk i måten vi forholder oss til naturen på.

Gjenfortellinger

2019

Buskerud Kunstnersenter, Tiril Schrøder og Anne Thomassen| Gjenfortellinger 16.01. – 17.02.2019
I utstillingen «Gjenfortellinger» viser Tiril Schrøder og Anne Thomassen tegning og skulptur. Utstillingen tar utgangspunkt i ideen om den norske identiteten.Kunstnerne går inn i tematikken med egne arbeider, felles arbeider og arbeid som responderer på hverandres verk. Schrøder arbeider med digitale teknikker, mens Thomasen arbeider med keramiske materialer. Thomassen og Schrøder har begge arbeidet med tematikk med røtter i romantikken, en interesse for natur og hvordan den benyttes som symbol i dag, kombinert med interesse for populærkultur og for fortellingen som kan ligge i visuell kunst.

Gjenfortellinger
 

De grunnleggende bestanddeler

2017

”De grunnleggende bestanddeler”

I mine arbeider har jeg alltid vært opptatt av kaos, enten gjennom en indre eller ytre oppløsning. Kaos knyttet til en form for overskridelse og dekonstruksjon der det ligger en kritikk av strukturer som sedimenterer vår forståelse av kjønn og makt. Samtidig kan jeg ikke la være å fascineres av menneskets streben etter orden, eller søken etter en form for oversikt og forståelse. At vi prøver å kontrollere en virkelighet som er ukontrollerbar. Der katastrofen finnes og feilene skjer, oppstår også humor og det absurde.

For meg representerer leire et skapende kaos, noe positivt, noe som gir muligheter, et potensiale. Leire er grunnleggende ingenting, ingen fast form, bare grunnstoffer. Materialet kultiveres i geologiske prosesser der luft, vann og ild skaper endring. Ut fra denne erfaringen tømmes aldri leire for mening.

Tittelen ”De grunnleggende bestanddeler” er hentet fra Houellebecq sin roman med samme navn. Hollerbecque sies å dissekere tilværelsen. Hans metode er ofte gjennom provokasjoner å utfordre forflatelsen, konsensus og likegyldighet i samfunnet. Ved å bruke vitenskapelig terminologi, enten som bilder på menneskelige emosjoner eller som et maktspråk, oppstår et skinn av objektivitet og saklighet jeg finner resonans i.

Til denne utstillingen har jeg hatt fokus på det ukontrollerbare: kropp, geologi og astrofysikk. Ved å føre sammen disse tre tilsynelatende helt ulike felt, forsøker jeg å danne en form for Babelsk forvirring, gjennom titler og tilhørende referanser.