Mineralsk masurka
Masurka: (egentlig dans fra Masovia) er en polsk dans i 3/4-takt
Anne Line Sund har i tidligere separatutstillinger viet presentasjonen til utelukkende å bestå av drikkeredskap, og hun har bearbeidet keramiske objekt der diskusjonen handlet om fenomener som nedbrytning og oppbygging, eller det bærende og det bårne. Mot visningen i Formats prosjektrom har hun tatt utgangspunkt i røtter fra leirgodsets lange pottemakertradisjon; om det alminnelige, hverdagslige og funksjonelle.
Anne Line Sund modellerer, dreier og støper. Hun tar bort og bygger på, reflekterer påny og veksler mellom det planlagte og intuitive. En direkte handling medfører et tilsvar, dytter du på leira får du et hull, gjør du ingenting tørker den helt inn, eller så kan formen endre seg fra konveks til konkav og er blitt /uttrykker noe helt annet enn tidligere. Leirene kommer fra Tyskland og England, og blandes i ulike forhold etter arten av objekt som behandles slik at godset blir sterkest mulig når det brennes til 1135 grader, mens nefelinsyenitten som er hovedingrediensen i glasuren hun benytter, kommer fra Nordkapp. Oftest må det tenkes dønn alvorlig, mens andre ganger går alt som i en lek og en kan forholde seg til det hele som var man i en runddans, en masurka.
Har kopper, en krukke eller vase noe å si? Mon når og hvorfor det trekkes opp grenser mellom det folkelige og klassiske, hva er myter og hva er sannhet, og kan det private sies å være politisk? Når det gjelder et keramisk arbeid så er det hele relativt oversiktlig og enkelt, for det er lett å manøvrere seg i forhold til, og det kommer an på hvor man står plassert i forhold til objektet og hva en velger og se, hva som blir en slags sannhet.
De tekniske hovedområdene Sund har fordypet seg i er Terra Sigillata (sedimentering av leire og bruk av kun de fineste partiklene, tidligere benyttet i romertiden), glitting (å gni på overflaten med baksiden av en sten, metallskje e.l. under tørkeprosessen, ofte brukt av urbefolkninger), og kontemporær glasurkjemi. Innsikt i disse teknikkene gir mulighet til å fremheve leirens plastiske/formbare egenskaper og det taktile, og å tydeliggjøre leirenes egenvalører i en palett innenfor brun - rød - hvit. Gjennom å utnytte forskjellige sammenstillinger og variabler i teknikkene gis rom for å utnytte kontraster og vare overganger i grader av glans mellom det matte og blanke.
Ethvert keramisk objekt har gått gjennom en fossil transformasjon, og det er nettopp det at selve brenningen finner sted som skaper keramikk av leire. Sund dykker ned i denne erkjennelsen og eksperimenterer på fritt grunnlag i krysningsområdet mellom det to- og det tredimensjonale, ved å fremstille uttrykk som er unikt keramiske. Objektene som presenteres i Formats prosjektrom synliggjør resultatet av undersøkende prosesser der det prøves ut hvorvidt form, materiale og overflate kan si noe om abstrakte fenomener. Det handler om å lete til en finner en ønsket balanse.
