Temaer som angår det mer eksistensielle og evolusjonære er gjennomgående i Andrea Scholze (f. 1988) sine arbeider. Skulpturer i keramikk har lenge vært hoveddelen i hennes praksis, men hun utforsker også i økende grad andre materialer og uttrykk, der elementer av biologi og menneskelige sinnsstemninger settes opp mot dyrenes verden. Røffe modellerte aper i keramikk opptrer hos Scholze som bilder av oss selv, og frembringer eksistensielle refleksjoner. Vi finner også en interesse for arkitektur og design, der hverdagslige gjenstander ender som skulpturelle elementer eller inngår i en større installasjon, som igjen refererer til et overordnet scenario.