Rapport viser økning i kunstsalget

Hvor og hvordan kjøpes og selges kunst i Norge? Hvor går pengestrømmene på det visuelle kunstfeltet, og hvordan har de endret seg over tid? Rapporten «Kunst i tall» er en årlig utgivelse fra Kulturdirektoratet (tidligere fagavdelingen i Norsk kulturråd) som prøver å gi svar på disse spørsmålene, Den inneholder analyser og tabeller for alle kunstfelt, og for det visuelle feltet er rapport fra kunstavgiften – som gjelder alle salg over 2000 kroner – den viktigste enkeltkilden.

Like før jul kom rapporten for 2022, som viser at det ble omsatt kunst for 3,5 milliarder i Norge i 2022 – en økning på 9 prosent fra 2021. «Samlet sett virker den visuelle kunstbransjen å være tilbake til normalen [etter pandemien] og vel så det, med en årlig vekst på 7 prosent siden målingen startet i 2014», skriver rapportforfatterne.

Gode tider?

Går vi bak tallene, er tendensen ikke så entydig sett fra norske kunstneres perspektiv. Faktisk er det import av kunst fra utlandet, til norske kjøpere, som øker mest: fra 907 millioner i 2021 til nesten 1,2 milliarder i 2022. Tilsvarende er det registrert salg av kunst i Norge for 970 millioner. Dette er en nedgang fra rekordåret 2021, da stimuleringsmidlene fra staten sørget for et solid hopp i innkjøp til norske museer, men en økning på 9 prosent siden 2020.

For første gang siden målingene ble startet i 2014 er likevel omsetningen fra eksport større enn fra salg i Norge. Også salg under 2000 kroner, og kunstneres direkte salg fra eget atelier, øker. Rapporten fra Rambøll – på oppdrag fra Kulturdirektoratet – slår likevel fast at 2022 for mange kunstnere var et krevende år. Mange fikk økte utgifter til strøm, og det var høy prisstigning, renteøkning og svak kronekurs.

Oversiktene bak «Kunst i tall» er ikke klassifisert etter sjanger eller materiale, så andelen materialbasert kunst er ukjent. Derimot har rapporten over flere år fulgt med på kjønnsfordelingen av omsatt kunst på annenhåndsmarkedet. Historisk har verk av mannlige kunstnere dominert på salgsstatistikken. Fortsatt er mer enn 3 av 4 videresolgte kunstverk laget av menn.

Private kjøper mest

– Det er gledelig at det omsettes mer kunst i Norge. Pandemien har ikke knekt oss, og det vi lager er attraktivt og interessant for et kunstkjøpende publikum. Men det er tydelig at det offentlige må ta et mye større ansvar for innkjøp, slik de gjorde under pandemien, sier styreleder Siri Skjerve i Norske Kunsthåndverkere.

Oversikten over hvor salg av kunst foregår, viser nemlig at enkeltpersoner står for en stadig større del av kunstsalget. Mens mer omsettes på nettsider og digitale plattformer, og gallerier og kunsthandler øker omsetningen med 7 prosent siden 2020, har ikke offentlige institusjoner økt sitt salg av kunst nevneverdig gjennom perioden 2014–2022. Også andelen av omsetning som går til offentlig utsmykning er markant lavere enn i 2020.

Lavere inntekter fra DKS

«Kunst i tall» gir også oversikt over inntekter fra visninger og vederlag. Her utgjør billettinntekter den største andelen, og åpningen av Munch i desember 2021 og Nasjonalmuseet sommeren 2022 sørger for en formidabel økning fra 115 til 279 millioner kroner fra 2021. Andre museer har ikke fullt så god inntekt. Åpningen av de to nye museene gav også en stor effekt på statistikken om besøkstall: antall besøkende med billett hos kunstmuseene økte med 183 prosent fra 2021, opp til i underkant av 1,5 millioner besøkende i 2022.

Det mest bekymringsverdige fra et kunstnerståsted er nedgangen i inntekter fra Den kulturelle skolesekken. Fra 2014 til i dag har den sunket jevnt og trutt, fra 36 millioner kroner i 2014 til bare 10 millioner i 2022 – andelen av samlede visningsinntekter er nå bare 3,4 prosent, mot 34 prosent i 2014.

– Den kulturelle skolesekken er en god mulighet for kunsthåndverkere til å formidle til barn og unge, og også en god inntektskilde. Tallene fra rapporten viser det vi har pekt på lenge, nemlig at DKS vier for liten plass til visuell kunst. Dette må vi i Norske Kunsthåndverkere jobbe for å endre, sier Siri Skjerve.

«Kunst i tall» er tilgjengelig på Kulturdirektoratets nettsider og kan lastes ned gratis. Her kan du også lese om eksport av norsk kunst, som står nokså på stedet hvil, om inntekter fra opphavsrett, og om tiltak for å øke mangfoldet på kunstmarkedet.