Opplevelser fra "Time will tell, she already does"

Seks skribenter med ulike stemmer ble invitert til å engasjere seg i et eller flere ledd av prosjektet: Carol Stampone, Gabriel Johann Kvendseth, Geir Haraldseth, Alisa Larsen, Morten Spjøtvold og Ruby Eleftheriotis.

Saken er innhentet fra gjesteredaktør Johanna Zanon sin leder i tidsskriftet Kunsthåndverk 3/23:

Det er ikke tilfeldig at tekstene som kommenterer Norske Kunsthåndverkeres Temautstilling 2023, Time will tell, she already does, publiseres rett etter at utstillingen stengte døra: De samler opplevelser og erfaringer fra hele prosjektet. Det er heller ikke tilfeldig at de publiseres her i Tidsskriftet Kunsthåndverk istedenfor i en utstillingskatalog. Her kan de tilgjengeliggjøre utstillingen på en ny måte og bidra til pågående flerstemmige samtaler om kunsthåndverksfeltet.

Time will tell, she already does fant sted ved Hordaland kunstsenter i Bergen fra 1. september til 12. november 2023 og var kuratert av Daniela Ramos Arias og Mathijs van Geest. I utstillingsteksten kunne man lese følgende: «Utstillingen er i en kontinuerlig endringsprosess, som påvirkes av hvem som deltar. Publikum inviteres til en langsom, spredt og pågående opplevelse over tid. På en stillferdig måte vil kunstverk, hendelser og ideer komme og gå.» Og det gjorde de: Den 15. oktober – halvveis inn i utstillingsperioden – ble det introdusert nye arbeider i hovedgallerirommet, mens andre arbeider flyttet til Tekstilindustrimuseet i Salhus. I løpet av utstillingsperioden fant det også sted en rekke arrangementer, inkludert vaffelperformancer, Curated Kitchen-middager, salg av ny klesdesign (garment drops), vandringer og veveverksteder.

Seks skribenter med ulike stemmer ble invitert til å engasjere seg i et eller flere ledd av prosjektet. Filosof og performancekunstner Carol Stampone fikk i oppdrag å skrive om verkene til Madihe Gharibi, billedkunstner Gabriel Johann Kvendseth om Patricia Bellis prosjekt og kurator Geir Haraldseth om Siv Støldals kolleksjoner. Skribent og designer Alisa Larsen har tatt for seg Void & Co.s performance og gjenstandene i Curated Kitchen, som var laget av Ali Shah Gallefoss, Julie Shirani Kausland, Linda Lid og Tim Parry-Williams. Kunsthistoriker Morten Spjøtvold har skrevet om Frantzsen&Mjangers bidrag til det langvarige formidlingsprogrammet Kjære nabo, mens kurator og skribent Ruby Eleftheriotis fikk en annen type oppdrag, nemlig å være flue på veggen og gi en oversikt over prosjektet.

Forfatterne har fått besøke utstillingen og oppleve de ulike delene av programmet flere ganger. Slik fikk de mulighet til å danne seg et godt bilde av prosjektet. Dette er synlig i de resulterende tekstene, som viser hvordan skribentene oppdaget nye aspekter ved verkene etter gjentatte besøk og hvordan dette enten utvidet eller utfordret førsteinntrykket.

«Hva slags tekst er det snakk om – omtale, intervju eller kritikk?» spurte Morten Spjøtvold da jeg først kontaktet ham. «Det er ikke ment som en kritikk», svarte jeg, «men mer som et kort essay. Sjangeren er faktisk åpen, og formen fri.» Å kunne skrive om kunsthåndverk uten å forholde seg til eksisterende konvensjoner fungerer som en forlengelse av temautstillingens formål, som er å undersøke kunsthåndverkets særegne potensial og å utfordre etablerte normer innen kuratering og formidling av materialbasert kunst. Det er også i tråd med årets kuratoriske rammeverk, som gikk ut på å integrere formidlingen som en del av kurateringen slik at disse gikk hånd i hånd.

Da tekstene begynte å ankomme min innboks, fikk jeg deilige overraskelser: «Jeg endte opp med å låne formatet til en teaterdialog eller et filmmanus», skrev Gabriel Johann Kvendseth. «Jeg har hentet inspirasjon fra Patricia Bellis arbeid i utstillingen, hvordan de føltes for meg, hva disse handlet om, samt fra samtalen jeg hadde med henne etter workshopen. Jeg føler at hovedtemaet ‘solastalgi’ skinner igjennom og at arbeidet hennes er representert, om enn ikke på en konvensjonell måte. Jeg hadde det gøy. Forhåpentligvis ikke for gøy.» Nei da, man kan ikke ha for mye gøy med å skrive om kunst. Og jo da, samspillet mellom Bellis verk og Kvendseths teatermanus gir mening fordi det går i dybden på hvordan materialbasert kunst tilnærmer seg solastalgi.

De andre tekstene var ikke mindre overraskende: Carol Stampones kritiske essay setter Gharibis verk i en større filosofisk sammenheng knyttet til begrepet «oversettelse», og viser hvordan den andre delen av Gharibis installasjon er avgjørende for å tolke hele verket. Alisa Larsens tekst om Curated Kitchen beskriver de funksjonelle gjenstandene med en sjelden taktilitet, og viser hvordan de også bidrar til utstillingens nytenkning om tid, mens teksten hennes om kunstnerduoen Void & Co. setter det sosiale i performancen i et nytt lys. Geir Haraldseths tekst om Siv Støldals klesinstallasjoner setter hennes verk i sammenheng med en lengre karriere der mote blir utforsket i forskjellige kontekster, og peker samtidig på hvordan butikkestetikk ikke bare utfordrer motebransjen, men også den hvite kuben. Morten Spjøtvolds tekst om Frantzsen&Mjangers Arkiv av Pust / Nordnes overrasker med sin personlige erfaring av skiftet fra resultatorientert performance til prosessuelt arbeid. Ruby Eleftheriotis’ bidrag gir et impresjonistisk inntrykk fra forskjellige arrangementer og samtaler som maler et livlig prosjekt bestående av knutepunkter mellom felles interesser og unike spor.

På kuratorenes spørsmål om «hva [som] skjer videre, og hvordan man skal ta det [videre]», svarer tekstene at håpet allerede er til stede, tross alt.

Jeg er begeistret over å kunne dele disse reflekterende tekstene med Kunsthåndverks lesere, og håper at de vil inspirere til gode samtaler rundt skriftlig formidling av materialbasert kunst.

God lesning!

Johanna Zanon