Ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett

Skjermdump av det opprinnelige EU-direktivet, som er utgangspunktet for den nye norske loven om kollektiv forvaltning.
En ny lov som trådte i kraft i fjor – med virkning fra 2022 – gir nye oppgaver til NK som fagorganisasjon. Spesielt får loven virkning for håndteringen av kopieringsvederlaget, som NK forvalter på vegne av hele kunsthåndverksfeltet. I løpet av 2022 skal NK utrede hva loven medfører i praksis, herunder om midlene på om lag en halv million kroner årlig kan fordeles som tidligere. I påvente av disse avklaringene, må kopierings-vederlaget som NK mottar for 2022 inntil videre fryses.

Kulturdepartementet la i november 2020 frem et forslag til en ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett for Stortinget. Dette var en oppfølging av CRM-direktivet vedtatt i EU i 2014 (CRM står for Collective Rights Management). Loven trådte i kraft 1. juli 2021 og gjelder for vederlag innkrevd fra og med 2022.

Formålet med loven er «å sørge for at kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter håndteres på en ansvarlig, effektiv og åpen måte overfor både rettighetshavere og brukere. Loven skal også sikre rettighetshaveres valgfrihet ved kollektiv forvaltning av rettigheter.»

Under § 2.Lovens virkeområde står det at «Loven gjelder kollektiv rettighetsforvaltning og for kollektive forvaltningsorganisasjoner. Loven gjelder for organisasjoner og enheter som en kollektiv forvaltningsorganisasjon helt eller delvis eier eller kontrollerer, når organisasjonen eller enheten utøver virksomhet som ville vært omfattet av loven dersom den hadde vært utøvd av en kollektiv forvaltningsorganisasjon. [...]»

Dette betyr at loven omfatter fagorganisasjonen NK, siden NK forvalter kollektive vederlagsmidler på vegne av hele kunsthåndverksfeltet. NK er nå i gang – som øvrige organisasjoner som har en rolle i forvaltning av opphavsrettslige midler – med å undersøke hva denne loven innebærer av praktiske konsekvenser, herunder om midlene kan fordeles som tidligere.

Loven vil ikke ha virkning for de som anses som kulturpolitisk begrunnede vederlag. For NKs fond betyr det i klartekst at dette ikke berører visningsvederlaget eller bibliotekvederlaget, som samlet utgjør om lag 11 millioner årlig. Loven vil imidlertid berøre kopieringsvederlaget, som i 2021 var budsjettert til kr 540 000.

– Både NK-styret og fondsstyret har fulgt opp denne saken siden i høst, hvor administrasjonen har gitt oss gode orienteringer og beslutningsgrunnlag. Organisasjonen har en stor jobb foran seg for å avklare hvordan vi kan håndtere kopieringsvederlaget i tråd med den nye loven. Dette vil også bli en sak for det kommende landsmøtet i 2023, uttaler fondsstyreleder Anneli Belsvik Aras.

– Opphavsrett er et komplisert område, men heldigvis har både Kopinor og Norwaco bistått kunstnerorganisasjonene godt med både skriftlige utredninger og veiledningsmøter, som NK følger tett, sier daglig leder Lise Stang Lund.

Lovens hovedprinsipper for fordeling

Lovens hovedprinsipper for fordeling er følgende (sakset fra et notat utarbeidet for Kopinor og Norwaco):

«Det følger av kfl. §§ 18 og 21 at alle vederlagsmidler, med unntak av ovennevnte fradrag, skal fordeles til rettighetshavere på en «nøyaktig og betryggende måte» - og i henhold til de generelle fordelingsprinsippene, fastsatt etter § 12 fjerde ledd a).

Lovens hovedregel er individuell fordeling av vederlag der dette er mulig. § 22 pålegger organisasjonene en aktivitetsplikt, og krever at det skal iverksettes nødvendige tiltak for å identifisere og lokalisere rettighetshavere som er berettiget til vederlagsmidler. Men det må likevel være forholdsmessighet mellom kostnadene ved undersøkelsene og beløp som skal utbetales. [...]

Dersom det ikke er økonomisk forsvarlig å bruke midler for å finne rettighetshaverne, «utelukker ikke det bruk av analogier eller kunnskap fra et annet område som underlag for fordelingen.» (s. 68). Dvs. at loven ikke er til hinder for individuell fordeling på dette grunnlag.»

NK må derfor i tiden fremover følge opp disse forpliktelsene:

  1. Iverksette nødvendige tiltak for å identifisere og lokalisere rettighetshavere som er berettiget til vederlagsmidler.

    Dersom dette ikke praktisk mulig eller regningssvarende:

  2. Undersøke om det kan gjøres bruk av analogier eller kunnskap fra et annet område som underlag for fordelingen (da fremdeles forstått som fordeling til individuelle rettighetshavere).

    Dersom brukbare analogier ikke anses å foreligge:

  3. Midlene regnskapsføres separat og anses etter tre år som ikke-fordelbare midler og kan brukes slik som organisasjonen beslutter, f.eks. til stipend.

Dette vil bli tatt opp som sak til Landsmøtet i 2023, hvor også lovens krav om fremlegging av åpenhetsrapport o.a. vil følges opp.

NK er registrert i patentstyret

Patentstyret er satt som tilsynsmyndighet for loven. Gjennom tilsynsrollen skal Patentstyret kontrollere at lovens bestemmelser overholdes og sikre at de kollektive forvaltningsorganisasjonene følger lovens bestemmelser om intern styring og kontroll. Det kreves at forvaltningsorganisasjonene godkjennes hos Patentstyret. NK søkte om å bli registrert som kollektiv forvaltningsorganisasjon høsten 2021 og er nå godkjent. Patentstyret skriver i vedtaksbrevet at «Etter Patentstyrets vurdering er det dokumentert at Norske Kunsthåndverkere er en medlemsorganisasjon av en kollektiv forvaltningsorganisasjon jf. lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. §§ 2 femte ledd og 3 d), og at søker på bakgrunn av dette skal registreres jf. § 52.»

Konsekvenser for budsjettet for NKs vederlagsfond i 2022

Landsmøtet i 2021 ble varslet om at denne loven kunne få konsekvenser for budsjettet for NKs vederlagsfond i 2022. Følgende er protokollført under sak 10 om budsjettgodkjenning for 2021 og 2022: «Det ble gitt følgende tilleggskommentar: Styreleder Hanne Øverland orienterte på møtets første dag at ny lov om kollektiv forvaltning kan medføre endringer for forvaltningen av kopieringsvederlaget, men at det ikke enda er avklart om og hvordan dette vil slå ut for budsjettet for NKs vederlagsfond i 2022.»

Inntektene til kopieringsvederlaget inngår i Norske Kunsthåndverkeres vederlagsfond sammen med inntektene fra bibliotekvederlaget. Dette fondet finansierer bl.a. støtte til kunstnerdrevne salgs- og visningssteder, en rekke priser, støtte til regionalt fagpolitisk arbeid og til BONO, for deres arbeid for opphavsretten og hjelp til NK-medlemmer.

Fondsstyret i NK har nå besluttet at kopieringsvederlaget for 2022 holdes tilbake i påvente av nødvendige avklaringer iht. kravene i loven. Det er ikke enda avklart nøyaktig hvilke budsjettmessige konsekvenser en frys av kopieringsvederlaget for 2022 vil medføre, men det er sannsynlig at støtteordningen for kunstnerdrevne salgs- og visningssteder vil måtte reduseres i omfang. I påvente av avklaringer, har derfor fondsstyret utsatt søknadsfristen til denne ordningen til 1. mai 2022.

– Siden lovens konsekvenser fremdeles ikke er fullt avklart, må vi ta oss tid til utredning i den kommende tiden. Det er klart vi i fondsstyret opplever det som dramatisk når vi må holde tilbake midler i en størrelsesorden på om lag en halv million. Slik loven framstår er det imidlertid nødvendig at vi holder tilbake kopieringsmidlene til vi har oppnådd større klarhet i forpliktelsene til NK. Fondsstyret vil sammen med administrasjonen gjøre sitt ytterste for å skjerme alle de gode ordningene i NKs vederlagsfond mest mulig, avslutter fondsstyreleder Anneli Belsvik Aras.

Lovteksten kan sees her.

Her kan du lese mer om Patentstyrets rolle.