Kunstnerundersøkelsen 2019 – en invitt til kunstnerskap?
Rapporten beskriver norske kunstneres arbeidsvilkår i 2019, med særlig vekt på inntektsforhold. Den er basert på registerdata og en spørreundersøkelse besvart av kunstnere og eiere av enkeltpersonsforetak innen kunstnerisk produksjon.
En invitt til kunstnerskap?
– Neppe. Kunstnerundersøkelsen 2019 oppsummert slår fast at kunstnere tar risiko og at drivkraften er skapende arbeid, mer enn mulighetene til inntjening. Visuelle kunstnere ligger fortsatt i bunnen av inntektshierarkiet. Det betyr at den økonomiske utryggheten fortsetter, sier styreleder Runa Vethal Stølen. Stølen peker også på at det fortsatt er betydelige inntektsforskjeller mellom de ulike kunstnergruppene. I flere av gruppene lever mange på inntekter under lavinntektsgrensen (251 600 kroner i 2021). I dette sjiktet finner vi blant andre mange unge og nyetablerte kunstnere. Store andeler av kunstnerne oppgir også at de klarer seg økonomisk fordi andre i husholdningen har høyere inntekt.
Kunsthåndverkerne i undersøkelsen
Vårt felt har, sammen med danserne, den største andelen kvinner (hhv. 83 % og 86 %). Kunsthåndverkerne er også den gruppen visuelle kunstnere som skiller seg fra sine kolleger ved at antall arbeidstimer både i den kunstneriske og den kunstnerisk tilknyttede delen av virksomheten har økt. Samtidig har den ikke-kunstrelaterte arbeidstiden gått ned med 152 timer av de totalt registrerte 1745 arbeidstimene.
Samlet, total inntekt i 2019 viser et gjennomsnitt på 401 000 kroner og en median inntekt på 333 000 kroner. Kunsthåndverkerne skiller seg også fra de andre kunstnergruppene ved at kvinnene tjener noe mer enn sine mannlige kolleger (5 %). I perioden 2006–2019 har endret årlig inntekt for kunsthåndverkere vært +4,5 %. Prosentvis fordeling mellom kunsthåndverkernes inntektskilder ser slik ut: 54 % kunstnerisk inntekt, 25 % kunstnerisk tilknyttet og 14 % ikke-kunstnerisk inntekt.
Kunstnerundersøkelser i mer enn 50 år
Kunstnerundersøkelsen 2019 er gjennomført av Telemarksforskning på oppdrag fra Kulturdirektoratet og beskriver kunstnernes arbeidsvilkår og inntektsforhold i 2019 – det siste normalåret før pandemien. Gruppene som er undersøkt omfatter medlemmer fra de fleste norske kunstnerorganisasjoner og kunstnere med enkeltpersonforetak. Siden inntektstallene baserer seg på registerdata og dermed store deler av kunstnergruppen, er disse funnene i rapporten svært pålitelige.
En svakhet ved rapporten er at den mangler noen overordnede oppsummeringer i og med at noen av de store kunstnergruppene ikke har deltatt i undersøkelsen. En metodisk utfordring er det at egenrapporteringen som er brukt i kunstnerundersøkelsen med svar fra et begrenset antall respondenter er brukt til å trekke slutninger for større datamengder. Det vil kunne reises spørsmål ved om det kan være representativt for hele feltet. Fra kunsthåndverksfeltet deltok ikke mer enn 18 % i undersøkelsen.
Dette er den åttende undersøkelsen i rekken og har siden den første, som ble gjennomført i 1967–1969, gitt kunnskap brukt som grunnlag for utforming av kunstner- og kulturpolitikken. Det har også gitt innsikt i norske kunstneres levekår og gjort det mulig å studere endringer i ulike forhold ved kunstneres situasjon, over en periode på over 50 år.
Kunnskap om kunstnerbefolkningen
Kunnskap om hvorvidt kunstnerbefolkningen vokser og hvor mange kunstnere som befinner seg i ulike kunstneriske yrker har stått sentralt i mandatet i tidligere undersøkelser. Denne rapporten har særlig vektlagt inntektsforhold. Materialet er basert på registerdata samt en spørreundersøkelse som ble sendt ut til enkeltpersonsforetak innen kunstnerisk produksjon.
– I likhet med politiske beslutningstakere, har vi i NK stor interesse av kunnskapen som kommer frem i disse rapportene. Den gir oss dokumentert grunnlag for argumentasjonen overfor politikere og andre myndigheter om at politikken må legge til rette for og bedre kunstnernes levekår. Vi forventer også at undersøkelsene gir politikerne en indikasjon på om hvor treffsikre ulike kultur- og kunstnerpolitiske virkemidler er og har vært. Kunstnermeldingen og høstens budsjettforhandlinger vil vise om våre innspill er hørt. Det er mitt håp, som avtroppende styreleder i NK, at alle årene med arbeid som de visuelle kunstnerorganisasjonene har lagt ned i innspill, dialog, statikker og matriser sakte, men sikkert vil føre frem, avslutter styreleder Stølen.
Publisert
Sist oppdatert
Kategorier
Nyheter
