«Kunstnerbyen Oslo», eller….?

Oslo har et mål om å forsterke sin rolle som internasjonal kulturby. Flest mulig skal få utøve og oppleve kunst og kultur, uavhengig av økonomi, bosted og alder. Det forutsetter at det legges til rette for at verksteder, atelier og at visningssteder gis tilgang til egnede lokaler og en forutsigbar og langsiktig finansiering.

Virkelighetsbeskrivelsen i Oslo er følgende:
– Tre kunstnere, som leier lokaler i Kirkeristen i Oslo, har fått krav om å dekke utestående fellesutgifter for tre år: Kravet er samlet på 230 000 kroner.
– Leiekontrakten for 86 kunstnere på Ila pensjonat utløper ved årsskiftet
– 60 kunstnere mister sine atelier i Myntgata
– 40 prosent av Oslo kommunes atelierer forsvinner innen ett år

Gjennomfører en nødvendig opprydning
SVs byråd for kultur, idrett og frivillighet Omar Samy Gamal uttalte til Klassekampen tidligere i januar: «Kulturetaten gjennomfører en nødvendig opprydning av sine leieforhold, og har funnet at enkelte har betalt for lite og andre har betalt for mye. Jeg synes det ser ut til at innkrevingen slår uforholdsmessig hardt inn for enkelte og har bedt om mer informasjon om dette.»

Privilegerte kunstnere?
Bildet av en privilegert kunstelite er langt fra riktig. Undersøkelser viser at kunstnere er en av de lavest lønnede yrkesgruppene i Norge, med en prekær arbeidshverdag, manglende sikkerhetsnett og underfinansiert infrastruktur for produksjon. Konstant leting etter nye lokaler går utover inntektsgrunnlaget til kunstnere som leier subsidiert atelier og gjør det vanskelig å produsere kunst i Oslo.

Kritisk til Kulturetatens håndtering
– Vi er bekymret over utviklingen i ateliersituasjonen i Oslo, og vi stiller oss kritiske til Kulturetatens håndtering av saken. Vi forventer at Kulturetaten følger sin egen kunstplan om å tilrettelegge for kunstproduksjon og styrke kunstnernes muligheter for å arbeide i Oslo ved å komme med konkrete, forutsigbare og langvarige løsninger, sier regionleder i NK Oslo, Tonje Plur.

Denne saken er urovekkende
– Vi vet at de visuelle kunstnerne ligger lavest på inntektsskalaen og er svært sårbare for brå endringer i økonomien. De trenger økonomisk forutsigbarhet og lokaler tilpasset variert kunstproduksjon. Situasjonen i dag er at kunstnerne presses ut av de store byene pga. høye leiepriser, eller de tar til takke med dårlig tilpassede og uisolerte lokaler. Det er rimeligere å leie kommunalt enn å leie privat, og det er et udekket behov for subsidierte atelierer, uttaler NKs styreleder Runa Vethal Stølen.

I Hurdalsplattformen sies det at regjeringen vil «Leggje til rette for fleire kulturarbeidsplassar og kompetansemiljø over heile landet.», men å sørge for gode vilkår for produksjon av kunst, bør være en overordnet kulturpolitisk ambisjon både kommunalt og nasjonalt. Derfor trenger vi gode kommunale kunstplaner. På den måten sikrer man levende kulturelle miljøer for hele befolkningen.

Oppdatering 19. april 2023:
NK Oslo, Unge Kunstneres Samfund og Billedkunstnerne i Oslo var blant flere som forlangte møter med Kulturetaten for å belyse det urettmessige i kravene. Nå har kommunen snudd og tar regningen selv. – Det er virkelig på sin plass at etaten tar regningen. Egentlig hadde en beklagelse vært på sin plass, svarer styreleder for kunstnerne i Kirkeristen, Marthe Elise Stramrud. Hun har vært sentral i arbeidet med å få vedtaket omgjort.