Klare krav til Raja

Kunstnernes innspill til statsbudsjettet for 2021 er oversendt Kulturminister Abid Q. Raja
Foto
NK, Nora Krogh
Den nye kulturministeren har nå mottatt innspill til statsbudsjettet for 2021 fra kunstnerorganisasjonene i det visuelle kunstfeltet. Slik situasjonen for kunstnerne brått har endret seg de siste ukene, har det blitt enda tydeligere enn før at store grep må tas for å sikre kunstnerne både økt inntjening og tryggere sosiale rettigheter.

Kunstnerøkonomien må trygges
NK har, slik som de siste årene, skrevet statsbudsjettinnspill sammen med NBK, FFF og SDS og våre krav til kulturminister Abid Q. Raja og resten av regjeringen ble oversendt før påsken. Det er et paradoks at til tross for øking i kulturbudsjettene over år, tjener kunstnerne stadig mindre på sin kunstneriske virksomhet, spesielt de visuelle kunstnerne. Visuelle kunstnerne er i stor grad er etablert som selvstendig næringsdrivende, med enkeltpersonsforetak som driftsmodell. Kunstnerne står økonomisk ansvarlig for alle deler av driften og har få eller ingen faste inntekter. Kunstnerisk drift er som regel knyttet til ulik form for utstillingsaktivitet der arbeidet gjøres i forkant av utstillingen og ofte finansieres av kunstneren selv. Derfor er også kunstnerne svært sårbare når det kommer brå endringer i samfunnet. Dette har vi med all tydelighet sett under den pågående koronakrisen. Myndighetenes nødvendige smitteverntiltak har ført til store økonomiske utfordringer for visuelle kunstnere, med kansellerte utstillinger, dramatisk nedgang i kunstsalg grunnet stenging av gallerier og finansiell usikkerhet i befolkningen, samt frilansoppdrag som uteblir. 

Det er kunstnerne som skaper innholdet til gallerier og museer
Regjeringen de siste årene lagt de store kulturinvesteringene på nytbygg som Nasjonalmuseet, Lambda og Kunstsiloen i Kristiansand. Med det følger vesentlig økte driftsutgifter på kulturbudsjettet. Kunstnerorganisasjonene anser nybyggene som gode investeringer i viktig infrastruktur. Men skal kunstnernes inntekter økes, kan ikke kunstnerne være de eneste innenfor institusjonsøkonomien som ikke får betalt for sine bidrag til virksomheten. Museum og visningssteder er primært formidlingsarenaer som tilbyr publikum kunstneriske opplevelser og erfaringer. Kunstnernes bidrag til utstillinger er avgjørende for virksomheten. Vi anser det derfor som en selvfølge at kunstnerne skal gis rimelige vilkår for utstillingsarbeid når aktører med statsstøtte engasjerer kunstnere, men situasjonen pr. i dag er at kunstnerne ikke har noen garantier for hvordan de skal dekke sine utgifter og sin arbeidsinnsats når utstillingsavtaler inngås.

Hullene i sikkerhetsnettet må tettes
For å trygge kunstnerne i deres satsning på kunsten, må kunstnernes sosiale rettigheter styrkes. Dette har blitt enda tydeligere for oss i den pågående koronakrisen. Næringsdrivende i enkeltpersonforetak har dårlige sosiale rettigheter, og kunstnere er ofte i tillegg lønnsmottagere med mange ulike frilansoppdrag, hver av kortere varighet som ikke gir rett til dag- og sykepenger. Det er hull i samfunnets sosiale sikkerhetsnettet som må tettes.

Kunstpolitikken må være kunstnerpolitikk
En offensiv kunstnerpolitikk er påkrevet for å sikre at vi skal ha et kulturliv som er i stand til å levere kunst på like høyt nivå som i dag. Kunstneres inntekter og levekår må bedres for å sikre rekruttering til kunstneryrket fra hele befolkningen på bakgrunn av egnethet og vilje, ikke sosial og økonomisk bakgrunn. Først da kan kulturlivet være det grunnlaget for demokratiutvikling, kulturfellesskap og økonomiutvikling som Kulturmeldingen slår fast skal være et viktig premiss for kulturpolitikken.

Statsbudsjettinnspillet har krav på følgende temaer:

REFORM FOR UTSTILLINGSØKONOMIEN
Fullfinansierte ordninger må på plass

  • Utstillingshonorar 
  • Utstillingsvederlag  
  • Produksjonsmidler 

PROSJEKTSTØTTE TIL ANDRE KUNSTARENAER MÅ ØKES

  • Prosjektstøtte visuell kunst
  • Kunstnerassistentordningen
  • Drifts- og arrangørstøtte
  • Regionale prosjektmidler visuell kunst
  • Prosjektstøtte til kunstprosjekter i utlandet

KUNSTNERSTIPEND

  • Vekstnøkkel inn i forskriften og indeksregulering 
  • 63 nye stipendhjemler må på plass for å innhente etterslep

PRIVATKOPIERINGSVEDERLAGET

  • Må økes for å kompensere for flere rettighetshavergrupper

SOSIALE RETTIGHETER, SKATT OG PENSJON

  • Nye og forbedrede ordninger må trygge kunstnerne
  • Ordningene må hensynta de mange ulike tilknytningsformene til arbeidslivet som kunstnere ofte har

OFFENTLIG INNKJØPSFOND  

  • Et innkjøpsfond for samtidskunst bør etableres snarest

Les hele statsbudsjettinnspillet her:

Nytt innkjøpsfond
Nytt av 2020 er det at organisasjonene samler seg bak kravet om et nytt innkjøpsfond. Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund – Sámi Dáiddačehpiid Searvi (SDS) ber om at det etableres et offentlig innkjøpsfond tilstrekkelig finansiert for å avhjelpe omsetnings- og inntektssvikt for visuelle kunstnere og det visuelle kunstfeltet som helhet. Våre tall viser en forventet omsetningssvikt på salg av norsk kunst i førstehåndsmarkedet på 160 millioner kroner for 2020. 

Økonomisk krise gir salgsnedgang
Det er mye som tyder på at vi er på vei inn i en periode med betydelig mindre omsetning av kunst på det private markedet som følge av de økonomiske konsekvensene av myndighetenes smittereduksjonstiltak. Svikten i omsetningen kan komme til å være sammenlignbar eller verre enn den som rammet kunstfeltet etter finanskrisen. Dette vil ramme hele det visuelle kunstfeltet – fra den skapende kunstneren til visningssteder og gallerier. 

Til nytte for både publikum, institusjoner og kunstnere
Samtidig har det i flere år blitt varslet om bekymringsverdig få innkjøp ved de offentlige museene som følge av minimale innkjøpsbudsjetter og nedleggelsen av Kulturrådets innkjøpsordning for samtidskunst. Dette ble også bekreftet av Jorunn Veiteberg i rapporten Å samla kunst (2019) der hun karakteriserer det som en “innkjøpskrise”. Etablering av et innkjøpsfond vil være et tiltak som både bidrar til omsetning og inntekter for kunstnere i en vanskelig periode, og samtidig sikrer at befolkningen får tilgang på det store mangfoldet av kvalitetskunst som skapes av kunstnere i hele Norge og Sápmi. Det vil være et tiltak som både gir til fellesskapet og til publikum, og som bidrar til at kunstfeltet kommer igjennom tiden vi har foran oss. 

Les resten av kravet til innkjøpsfondet her:

Dette er organisasjonenes innspill for bedre sosiale rettigheter
Som kunstnerorganisasjoner ser vi med bekymring at våre medlemmer faller utenfor alle arbeidslivsordninger som er vanlig for andre arbeidstakere. Dette har blitt spesielt tydelig våren 2020 under den pågående koronakrisen. Visuelle kunstnere står lenge i arbeid som skatteytere, men de ulike tilknytningsformene i arbeidslivet gir store utslag i negativ retning for kunstnere generelt og visuelle kunstnere spesielt.

Kunstnernes blandingsøkonomi
De fleste norske kunstnere som arbeider innenfor en visuell disiplin har en blandingsøkonomi bestående av inntekter fra næring i enkeltmannsforetak og lønnsoppdrag av ulik karakter og varighet, herunder både frilansoppdrag, midlertidige ansettelser og brøkstillinger både i kunstnerisk tilknyttet arbeid og andre yrker. Lønnsoppdragene kan være alt fra sporadiske vikariater innen ulike bransjer til offentlige oppdrag som kunstkonsulent som kan gå over flere år. I tilknytning til utstillingsvirksomhet kan kunstnere få formidlings-oppdrag som workshops, artist talks osv. Mange er tilknyttet kulturskoler og DKS-ordningen. Oftest vil lønnsoppdrag være kortvarige frilansoppdrag som ikke er definert som prosentstillinger eller eventuelt midlertidige ansettelser og ansettelser i lave stillingsbrøker under 40–50 %. Som svar på koronakrisen har det kommet raske reaksjoner og nye tiltak fra regjering og storting. Dette gir verdifull innsikt i hvordan nye ordninger kan fungere for vårt felt og hvordan disse bør utformes for en fremtid der normaliteten vender tilbake. 

Inntektssikring for næringsdrivende 
Den nye inntektssikringen for næringsdrivende og frilansere som er varslet bør for ettertiden gjøres om til en søkbar ordning som kan erstatte plutselig tapt inntekt på grunn av uforutsette hendelser. Det er viktig at denne ordningen kan tilsvare en dagpengeordning for kvalifiserte søkere. Organisasjonene deltar gjerne i en prosess med å se på kriterier for en slik ordning. Ordningen bør ta utgangspunkt i samlet inntekt fra både næring og frilansoppdrag som er tilknyttet næringsvirksomheten.

Dagpenger og sykepenger/omsorgspenger for kombinasjonsinntekter 
Det bør være mulig å få dagpenger basert på samlet inntekt fra ulike lønnsoppdrag, mindre brøkstillinger og kortvarige ansettelser dersom dette samlet overstiger 0,75G. Det er avgjørende at inntektsgrunnlaget for ytelsen fanger opp alle lønnsinntekter som kunstneren har hatt over en noe lengre periode. (Kanskje bør man ser på snitt over flere inntektsår, slik man gjør ved enkelte andre ytelser.) En slik ordning vil også være gunstig for yngre arbeidstakere og andre yrker med mange korte og sammensatte arbeidsforhold.

Vi anbefaler at det skal beregnes sykepenger/omsorgspenger basert på samlet inntekt fra ulike lønnsoppdrag (frilans), brøkstillinger samt næringsinntekt. Det er avgjørende at inntektsgrunnlaget for ytelsen fanger opp alle inntekter som kunstneren har hatt over en noe lengre periode. 

Skjæringspunkt mellom ordninger
Fordi så mange kunstnere har kombinasjonsinntekter, er det viktig at man enten må kunne søke samtidig fra både dagpengeordningen og inntektssikringsordningen eller at begge kategorier inntekt teller med i en av ordningene. 

Vi viser for øvrig til Kunstnernettverkets innspill til kunstnermeldingen, for nærmere omtale av tiltak for å bedre kunstnernes trygderettigheter og pensjon. De omforente tiltakene Kunstnernettverket står bak: 

  • Lik opptjening av trygderettigheter og pensjon, uavhengig av om man er arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende
  • Rett til 100 % dekning av sykepenger fra 17. dag for næringsdrivende
  • Et pensjonssystem som åpner for at også kunstnere og frilansere kan samle opp tjenestepensjon, med:
    – tjenestepensjon fra første dag og første krone
    – egen pensjonskonto som ikke følger arbeidsgiver
    – tjenestepensjon på oppdrag, stipender mv.
  • Betaling og rettigheter som lønnstakere, når arbeidssituasjonen tilsier det
  • Subsidiert tilleggsforsikring i folketrygden for frilansere og næringsdrivende og slutt på diskrimineringen av frilansere som også har næringsinntekt
  • Minstefradrag på næringsinntekt (ENK) som ikke kommer til fratrekk i pensjonsgivende inntekt 

Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund – Sámi Dáiddačehpiid Searvi (SDS) samarbeider for å bedre vilkårene for visuelle kunstnere i Norge. Les hele det felles statsbudsjettinnspillet her: