Kari Dyrdals utstilling WATERMARKS får strålende kritikk
- 2015 har vært et godt år for norsk billedvev. I sommer presenterte Stavanger kunstmuseum en helt unik utstilling av Frida Hansens arbeider, mens Nasjonalgalleriet feiret Hannah Ryggen. Gjennom sin bruk av digitale verktøy utvider Dyrdal billedvevens mulighetsrom, samtidig som hun fører arven fra sine sterke formødre videre med sikker hånd.
Slik oppsummerer Morgenbladets kritiker sitt inntrykk av Kari Dyrdals utstilling WATERMARKS i Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal.
Utstillingen, som viser 25 veggtepper laget i perioden 2012–2015, står til søndag 13. desember og markerer ifølge anmelderen at «kunstnerskapet til Dyrdal [har] tatt en ny retning»;
- det er som om hun har kommet over den første intense forelskelsen i teknikk og metode, og igjen er klar for å vende blikket utover, mot verden utenfor veven. Og minst like interessant: Hun er i ferd med å bevege seg fra et dekorativt, ornamentalt uttrykk over mot abstraherte naturobservasjoner.
Anmeldelsen, som er full av superlativer, trekker frem at Dyrdal som «en av de første innenfor sitt fagfelt» begynte å jobbe digitalt med vev for flere år siden.
- I begynnelsen, i de første digitale arbeidene, så det ut som om Dyrdal ble fullstendig oppslukt av den digitale vevens potensiale, skriver anmelderen og refererer til serien «Jacquard-fortellinger» fra 2010.
- Resultatet var uventet vakkert, selv om det grenset opp til en form for narsissistisk selvopptatthet på vevens vegne, mener anmelderen.
Med sine nye tepper har Dyrdal modnet og skriver seg altså inn i vevhistorien sammen med Frida Hansen og Hannah Ryggen. Det skyldes blant annet at Dyrdal sprenger «alle våre vante forestillinger om hva billedvev er – eller kan være.»
- Å fange lysets flyktige spill på en vannflate ved hjelp av polyester, bomull, bast og lin? Nei, umulig – men likevel: jo! Kari Dyrdal kan det, hun klarer å fange det flyktige i et fast uttrykk uten at det forgjengelige mister sin ustabile letthet, skriver anmelderen innledningsvis og senere;
- Det er som om Dyrdal har lyttet seg frem til vannets skiftende temperament, som om hun lar havet selv komme i tale.
Anmeldelsen, som er skrevet av Sigrun Hodne, er publisert i Morgenbladet og ligger på nett her (krever innlogging):
Publisert
Sist oppdatert
Kategorier
Nyheter
