Jan-Lauritz Opstad 1950–2018

Jan-Lauritz Opstad vil bli dypt savnet av hele kunshåndverksfeltet. Foto: Katie Kulseng
Jan Lauritz Opstad døde 21. november 2018. En av kunsthåndverkets og kunsthåndverkernes klokeste støttespillere har gått ut av tiden.

Kunsthistoriker, kurator og museumsmann Jan-Lauritz Opstad er død etter et kort sykeleie. Han ble 68 år. Jan-Lauritz Opstad var direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i perioden 1980–2013 og har vært sentral i arbeidet med å løfte frem det samtidige kunsthåndverket.

 

Minneord Jan-Lauritz Opstad  
Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge (NKM) var svært glade i Jan-Lauritz Opstad. Han var en unik og kunnskapsrik person innenfor det norske og internasjonale kunsthåndverket. Jan-Lauritz var for oss et viktig leksikon som var opptatt av faget og oss som utøvere av kunsthåndverket.

I over 40 år jobbet han innenfor feltet, og med sin genuine interesse for kunsthåndverket har han hatt stor betydning for utviklingen av norsk kunsthåndverk. Som direktør for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum skapte han et kraftsentrum for samtidskunsthåndverk, til han sluttet som direktør i 2013. Museet var et av de viktigste utstillingssteder for kunsthåndverk i Norge på 80- og 90-tallet, og ga museet et internasjonalt renommé som et utstillingssted for nyskapende og eksperimentelt kunsthåndverk.

Han har alltid vært åpen og inkluderende i møte med kunsthåndverkerne i Midt-Norge, og bidratt til å skape tilhørighet for oss i regionen. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har i Opstad sin tid blant annet huset de viktige og nyskapende landsdelsutstillingene NeoTradisjon, Shelter og Hverdagsliv. Hans siste oppdrag for NKM var i forbindelse med prosjektet Hunger i august i år hvor han holdt foredraget Forsøk på en rød tråd med blåleire. Temautstillingen 2018, Hunger åpner på Trøndelag Senter for Samtidskunst lørdag 1.desember.

Opstad har gitt ut en rekke bøker om kunsthåndverk, blant annet En ny bevissthet: Norsk Kunsthåndverk 1970-1990 og Norsk emalje: Kunsthåndverk i verdenstoppen. Hans teft for kvalitet har skaffet Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum en unik samling av norsk og utenlandsk kunsthåndverk.

Jan-Lauritz Opstad gikk fra oss 21. november, og NKM har mistet en venn og en fagperson. Våre tanker går til Karin og deres to sønner Jan Ulrik og Tobias. NKM vil takke Jan-Lauritz Opstad for hva han har betydd for oss. Vi kommer til å savne hans kunnskap, innsats og betydning for kunsthåndverket i Norge. 

Vi lyser fred over hans minne.
Brit Dyrnes, 
regionleder i NKM.  

 

Sto bak en av de viktigste utstillingene innen norsk kunsthåndverk
Jan-Lauritz Opstad (født i Sarpsborg den 4.11.1950) ble etter magistergraden (1978) ved Universitetet i Oslo ansatt som konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Han fikk deretter stilling som direktør fra 1980, i en alder av 30 år. Fra 2013 har Jan-Lauritz Opstad virket som seniorforsker i museet. I 1997 mottok Jan-Lauritz Opstad Trondheim kommunes kulturpris.

På 1970-tallet omtalte mange kunsthistorikere kunsthåndverket som "den lille kunsten" mens Opstad ønsket å løfte kunsthåndverket som det nyskapende kunstfeltet han anså at det var. Utstillingen Neo-tradisjon, som han stod bak, regnes som en av de viktigste utstillingene i norsk kunsthåndverks historie. Denne og Opstads bok En ny bevissthet: Norsk kunsthåndverk 1970–1990 fungerer i dag som viktige referanser for kunsthåndverksfaget.

Kunstskribent André Gali har beskrevet det veldig presist: "Utstillingen, og boken til Opstad, markerte et høydepunkt for denne perioden av kunsthåndverkets historie – eller kanskje det er bedre å si et omdreiningspunkt – en slags oppsummering men også en plattform for videreutvikling. Gjennom Opstad var museet som en viktig diskursiv kraft for den fremvoksende generasjonen av kunsthåndverkere". 

Delte av sin kunnskap
Opstad var også en av grunnleggerne av Innkjøpsfondet for Norsk Kunsthåndverk. NKs styreleder Hanne Øverland har hatt den glede å sitte i fondet sammen med ham.

– Jeg satt i fire år, han hadde vært med fra fondets første dag i 1990, forteller hun. "Bare spør Jan-Lauritz" var fast kommentar til et hvert tenkelig og utenkelig spørsmål noen av oss trengte svar på. Han kunne fondets historie på rams, han visste det meste om både samtidig og historisk kunsthåndverk, og han var glad i å dele av kunnskapen sin. Samtidig var han åpen for en god diskusjon, og jeg opplevde at han hadde stor respekt for kunsthåndverkernes kompetanse som fondsmedlemmer.

Nå kan vi ikke bare spørre Jan-Lauritz lenger. Men vi vil huske hans vennlige og kunnskapsrike personlighet, hans arbeid for å fremme kunsthåndverket og hans kjærlighet til faget, forteller Øverland. 

 

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum forteller i en pressemelding at de har lagt ut en minneprotokoll i museet for de som ønsker å skrive en siste hilsen.