I venten på en-prosenten

Kulturfeltet er blitt skjermet for frys og kutt, og det visuelle kunstfeltet får ingen reelle økninger. Arbeiderpartiets lovnad om 1 % av statsbudsjettet til kultur i løpet av stortingsperioden, er ikke i rute.

Noen få positive tegn i kulturbudsjettet 
Lønnsveksten for både arbeidsstipendene, GI og de langvarige stipendene er foreslått med en 3 % økning. NK vil arbeide for at stipendene fullt ut følger lønnsveksten i staten, som i år var på 3,8 %. Dette er et viktig prinsipp i lønnsreformen for stipendene som må holdes i hevd for at stipendbeløpene ikke igjen sakker akterut. De 120 nye kunstnerstipendene som ble opprettet i fjor videreføres, som er et positivt signal, men det visuelle feltet trenger flere hjemler.

Regjeringen viser i budsjettforslaget en tydelig satsing på mangfold i kulturlivet, bl.a. gjennom en styrking av Balansekunst, som NK er medlem av. Det foreslås også en god satsing på samisk kunst og kultur, hvor fem mill. kroner skal gå til videre planlegging av det samiske museet RiddoDuottarMuseat.

Regional satsing
Et av de overordnede målene i regjeringens kulturpolitikk er at et nytt kulturløft skal satse på lokal og regional kultur. Det nevnes bl.a. en styrking av Den kulturelle skolesekken. Regjeringen har iverksatt utredning av regionale kulturfond som skal bidra til økt kunst- og kulturaktivitet lokalt. Kunstsentrene i Norge (KiN) får derimot ingen økning i de regionale prosjektmidlene i dette budsjettet. I inneværende år har søkermassen til de regionale prosjektmidlene økt kraftig.

NK har lenge argumentert for en økning av disse prosjektmidlene. Det er svært viktig å ivareta og videreutvikle slike velfungerende ordninger, uavhengig av eventuelle kulturfond. En tydelig regional satsing innen visuell kunst må styrke vilkårene for kunstproduksjon over hele landet.

Dårlige utsikter for lokale visningssteder
En vesentlig del av den publikumsrettede virksomheten til norske kunstnere foregår på mindre og mellomstore arenaer over hele landet. For å styrke de norske kunstnernes vilkår og den regionale satsingen på kunst er det nødvendig at de få visningsstedene for kunsthåndverk har forutsigbar økonomi.

– Det er skuffende å se at et av disse visningsstedene, RAM galleri, heller ikke i år er inne med driftsstøtte på statsbudsjettets post 75. RAM har vært en viktig aktør i kunsthåndverksfeltet i over 30 år. Den prekære økonomiske situasjonen til RAM er fremdeles ikke løst, og vi frykter at galleriet ikke klarer seg hvis ikke Stortinget griper inn i høst, sier NKs styreleder Runa Vethal Stølen.

Utstillingsøkonomien
Kulturministeren har ikke fulgt opp kunstnerorganisasjonenes høyest prioriterte krav om en betydelig forbedring i de visuelle kunstnernes vilkår gjennom en utstillingsøkonomireform. NK mener det ikke er noen grunn til å vente på opptrappingen av reformen, etter et langvarig pilotprosjekt med svært positiv evaluering. Pilotordningen for utstillingshonorar er foreslått med samme symbolske sum som tidligere, 6 mill.

– Vi trenger sårt å se en satsing på utstillingsøkonomien og gir oss ikke på dette. Nå skal vi jobbe for en opptrapping av honorarordningen og de regionale prosjektmidlene. Vi vil henvende oss til SV og resten av opposisjonen for å få drahjelp med dette. Det er i krisetider vi trenger kulturen mest, og kunsthåndverkerne har ikke råd til å vente på denne viktige reformen, uttaler Stølen.

Strømstøtte
Regjeringen foreslår å videreføre strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner i første halvår 2023 med en samlet bevilgning på 770 millioner kroner. NK har gjennom hele 2022 arbeidet aktivt for strømstøtte for visuelle kunstnere, og de verneverdige fagene spesielt.

– Vi trenger at regjering og Storting anerkjenner at våre grupper som spesielt utsatte i strømkrisen, på linje med frivilligheten og landbruket. NK vil følge opp denne saken tett i løpet av høsten, og målet er å komme frem til en treffsikker og avgrenset ordning, avslutter Runa Vethal Stølen.