Historisk stortingsmelding om barne- og ungdomskultur

Skjermdump fra høringen i Stortinget 20.4.21 som foregikk pr. videokonferanse, hvor mange av stortingsrepresentantene fulgte høringen fra hjemmekontor.
Foto
Regjeringen.no
Regjeringen kom i mars med en historisk første, samlet stortingsmelding om kunst og kultur for, med og av barn og unge. NK gav høsten 2019 et innspill til arbeidet med meldingen, og har deltatt i høringen på Stortinget med både muntlig og skriftlig innspill. NK etterlyser flere, konkrete tiltak for å styrke visuell kunst i bl.a. kulturskolene og i DKS og kritiserer meldingen for et manglende fokus på profesjonell kunst og kunstnere.

Styreleder Hanne Øverlands innlegg, fremført i den muntlige høringen på Stortinget 20.4.21:

Takk for invitasjon til høring. Pga. kort tid til rådighet går jeg rett til kapittel 9 Kulturskolen i meldingen. Visuelle kunsttilbud er generelt underrepresentert i kulturskolen, og det må komme en systematisk satsing på visuell kunst framover. Barn med talent for ulike visuelle kunstfag har krav på tilbud lik barn med talent for f.eks. musikk, både i breddetilbud og talentsatsing. Bruk av profesjonelle kunstnerne som lærerkrefter må også fortsatt prioriteres, selv om det åpnes for at lærere i skoleverket kan jobbe i kulturskolen. Det bør opprettes pedagogiske kurs for visuelle kunstnere lik dagens tilbud ved NTNU, samt PPU-studium for visuelle fag ved Kunsthøyskolen i Oslo. Det bør komme krav til kommunene om at visuelle kunstfag – herunder kunsthåndverk – blir en del av kulturskolens tilbud, og vi foreslår at kravet om bredde i tilbudet går inn i opplæringsloven.

For å sikre bredde i rekrutteringen til kunstneriske yrker, er det nødvendig med gode arenaer for kulturdeltaking. NK er ikke altså ikke enig i at koordinerende tiltak er det eneste som mangler for å oppnå målet om mangfold. Satsing må til. Skolen spiller også en nøkkelrolle, fordi den inkluderer alle barn og unge, uavhengig av sosial bakgrunn og forutsetninger. Alle barn få mulighet til å prøve ut og utvikle seg innen ulike kunstdisipliner fra barnehagen og oppover i skolesystemet, kulturskolen og andre fritidstilbud. Og de trenger høyt kompetente lærere. Det må innføres kompetansekrav til lærere som skal undervise i estetiske fag i skolen og gode muligheter for etterutdanning i kunstpedagogikk til lærere i grunnskole og barnehage.

skjermbilde_2021-04-20_kl._16.50.04.png


Stortingsmeldingen Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge ble fullført fra regjeringen i mars og er nå til behandling i Stortinget.

Så til DKS, som er Norges største arbeidsområde for kunstnere og kulturformidlere, basert på tall fra 2019. Det er derfor påfallende at kunstnernes egne vurderinger og erfaringer i liten grad kommer til orde i meldingen. Begrep som profesjonell kunst av høy kvalitet ofres liten plass og – for å gå litt hardt ut – kunst framstår som en slags råvare som må bearbeides for å oppfylle skolens behov. Skolens forpliktelse for å tilrettelegge for kunstbesøk i forkant og å bearbeide opplevelsene sammen med elevene i etterkant er viktig – ikke at kunsten skal passe inn i skolens lærerplaner.

Bestiller, skole og kunstner må sammen sikre rammevilkårene som skal til for å levere på et høyt kunstnerisk nivå, og dette bør avtalefestes i forkant av kunstmøtene, og kunstnere må tilbys kontrakter som midlertidige ansatte framfor som selvstendig næringsdrivende.

Kunsthåndverkere trenger søkbare midler til utvikling og produksjon av kunstprosjekter rettet mot barn og unge. Det finnes få institusjoner som tilbyr veiledning og produksjonsbistand til DKS-prosjekter innen våre felt. Det må opprettes permanente kompetansemiljøer innen visuell kunst etter modell av DKS-lab og en søkbar ordning for støtte til produksjon og utvikling av visuelle kunstprosjekter for DKS og andre formidlingsarenaer for barn og unge.

Til slutt vil vi utfordre regjeringens mål om at ordningen fremdeles skal sikre barn og unge som et minimum ett tilbud innen hver av de seks kunst- og kulturuttrykkene i løpet av 12 års skolegang. DKS er for mange elever den viktigste arenaen de har for å møte samtidskunst. Hvert av de definerte seks feltene består av et mangfold av sjangre og uttrykk. Vi foreslår at minstekravet dobles. Det vil fremdeles være et meget beskjedent krav.

Les hele innspillet her.

Meldingen er publisert her.