«Breisida» - en allianse for kulturproduksjon på Nyhavna!

Nyhavna har et enormt potensiale i kraft av hva den er i dag: et sammensatt område for p r o d u k s j o n sentralt plassert midt i byen, med tilknytning til sjø og jernbane. I høst tok Trøndelag bildende kunstnere (TBK) og Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge (NKM) initiativ til en allianse for Nyhavna som fortsatt område for produksjon: «Breisida» samler aktører som allerede eksisterer på Nyhavna, kunstnere, kunsthåndverkere, «makers», håndverkere, musikere og gründere med planer og visjoner for kultur som byutvikling.

I by etter by får havneområder nye bruksmønstre etterhvert som tradisjonell havneaktivitet flyttes eller overføres til veinettet. Eiendomsprisene skyter i været og levende produksjonsmiljø med mindre bedrifter, kunstnere og musikere forsvinner til fordel for luksusleiligheter med sjøutsikt, eksklusive restauranter og prestisjebygg. Kunstnere, og andre som ønsker å skape bedrifter må ut av byene fordi leieprisene blir for høye. Det er bortimot umulig å opprettholde viktig og nyskapende aktivitet. De skapende blir spredd rundt i ulike bygder og småbyer. Det gir mindre tilgang til utveksling av ideer og impulser. Det er dyrt å skaffe alt utstyr som trengs og vanskelig å skaffe lån. Det er upraktisk fordi det vanskeligjør møter med potensielle kunder eller anskaffelse av lærlinger. Og det kan bli ensomt. Hva er en by uten kunstnere og skapende miljø?

Vi ser begynnelsen på slutten av oljealderen. Hva vi skal leve av i ettertiden? Vi må utvikle andre former for produksjon. I lang tid har vi sett et mønster hvor produksjon flyttes til lavkostland for å få prisene ned. Konsekvenser er tap av arbeidplasser og på sikt kan kunnskap om håndverket forsvinner. Vi gjør oss selv mindre selvberget, mer utsatt og mangler steder for overføring og utvikling av manuell kunnskap, i kombinasjon med kreativitet.

Hva skjer hvis man samler ulike kreative krefter på et område som Nyhavna?

Trondheim havn har i mange år leid ut lokaler til ulike produksjonsmiljø, uten spekulasjon i leiepriser. Tidligere direktør ved havna, Wollert Krohn-Hansen, har sørget for at havna har opptrådt som mésen i en tid der de fleste andre har spekulert i mest mulig utbytte. Dette har vært helt vesentlig for anerkjente aktører som blant annet Cirka teater, Øra musikkstudio, Ljos lysdesign, filmklipperommet Giljotin og skulptør Erlend Leirdal. Uten lave leiepriser ville det være vanskelig å etablere og utvikle seg.

Trondheim by trenger å videreutvikle den kultur- og småskalaproduksjon som allerede eksisterer på Nyhavna. Vi trenger møteplasser for miljøene. «Breisida» samler ulike aktører og diskuterer hva vi trenger og vektlegger, hvordan vi kan få det til og hva dette kan føre til. Vi samarbeider med to studenter på arkitekt ved NTNU, Maria Therese Nervik og Kristin Solhaug Næss, om å se på ulike modeller for gjennomføring. De er i gang med en masteroppgave som ser på potensialet i kulturproduksjon i byutvikling.

Nyhavna er delt inn i 11 reguleringsområder som hver i seg må politisk behandles. Dette vil gjøre det mulig å politisk beslutte at deler av Nyhavna skal øremerkes til kultur- og småskalaproduksjon. For å muliggjøre dette bør det inngåes en tomteavtale som forhindrer spekulering og økonomisk verdiøkning: Å holde leieprisene nede er grunnleggende for å skape stabilitet og forutsigbarhet. En slik tomteavtale er utprøvd med hell i Liverpool gjennom Assembly studios prosjekt for Granby four streets. Det har skapt et unikt, spennende og levende miljø. Her i byen har vi allerede et godt eksempel i Svartlamon kultur – og næringsstiftelse.

Ved å oppmuntre ildsjeler til oppstart av fellesverksteder av ulik art over tid og etter behov på de regulerte områdene - kan vi bygge opp en kultur hvor skillelinjer mellom ulike grupper i byen brytes opp og gjøres tilgjengelig. Kryssende impulser og ideer kan skape uante synergieffekter.

Verkstedene vil trenge en struktur av verkstedmestere med HMS-ansvar, som lærer ut bruk av utstyr, bygger opp lærlingeplasser i tilknytning og tar i mot oppdrag. En styreform basert på stiftelsesformatet og en økonomisk modell basert på et fond, vil kunne skape nødvendig uavhengighet og stabilitet. Fellesverksteder vil gjøre det enklere for kunstnere og småprodusenter å få utformet ideer, produkter og verk. De kan gi tilbud til gjestende kunstnere og makers. Studenter ved kunstakademiet og andre fakultet, kan få tilgang til verksteder som ellers ikke tilbys og komme i kontakt med byens miljøer. Her kan små bedrifter i oppstart med kontorplass på Digs eller Work Work - produsere fysiske produkter på felles utstyr. Her kan tradisjonelle håndverkerne utvikle og videreformidle sin kunnskap. Her kan teknologer, kunstnere, håndverkere og humaniora møtes og skape nye rom, - hendelser, -bedrifter, -tanker og – muligheter.

«Breisida» vil kartlegge muligheter og skissere gjennomføringsplaner. Vi har tro på at kommunen og Trondheim Havn vil se at vi trenger Nyhavna som område for fortsatt produksjon. Kulturproduksjon er verdiskaping som ikke enkelt kan måles i penger, men gi uante ringvirkninger til byen: et levende, pulserende og unikt skapende miljø som gjør Trondheim tiltrekkende - og er med og bygger framtida.

For Breisida

Sissel M Bergh, tidligere styreleder i TBK - med Brit Dyrnes, styreleder i NKM

Kronikken er tidligere publisert i Adressa