100 stipender er en lovende start

Stipender er hovedsatsingen for 2022
Mandag leverte regjeringen Støre sitt såkalte «tilleggsnummer» til statsbudsjettet for 2022. Kulturminister Anette Trettebergstuen satser på kunstnerøkonomien med 59 millioner, hvorav 33 mill. går til 100 nye stipendhjemler. Disse kommer i tillegg til de 20 nye hjemlene Solberg-regjeringen foreslo, så det blir 120 ekstra arbeidsstipend til fordeling fra 2022. Dermed er stipendkravet fra NK og de andre visuell kunst-organisasjonene for 2022 nesten oppfylt.
– Nå forventer NK at en god andel av de nye hjemlene tilfaller kunsthåndverkerne. De siste årene har visuelle kunstnere ikke blitt prioritert i kvotefordelingen. Dette må endres slik at faggrupper med gjennomsnittlig lav kunstnerisk inntekt prioriteres, kommenterer Stølen.

Utstillingsøkonomien står på vent
– At vi har fått en kulturminister som har en tydelig uttalt ambisjon om å løfte kunstnerøkonomien er positivt. Målet er at Trettebergstuen også innfrir våre forventninger om en styrking av utstillingsøkonomien i statsbudsjettet for 2023. Vi kommer nå til å jobbe aktivt inn mot opposisjonen for 2022-budsjettet og for at regjeringen skal sette dette på agendaen for 2023. Arbeiderpartiet har i flere år prioritert utstillingsøkonomi i sine alternative budsjetter, og vi forventer at de leverer på en permanent og fullfinansiert ordning for utstillingshonorar i statlig finansierte institusjoner, sier Stølen.

Honorar sentralt i stortingshøringen
Da Runa Vethal Stølen holdt NKs muntlige høringsinnspill i Stortingets familie- og kulturkomité torsdag 4. november var også utstillingshonorar hovedkravet. I samme høringsbolk deltok Norske Billedkunstnere, Unge Kunstneres Samfunn, Norske Tekstilkunstnere, Tegnerforbundet og Norske Grafikere. Utstillingshonorar var et entydig krav fra samtlige.
– Det bør gjøre inntrykk på politikerne. NK forventer at partier som tidligere har prioritert dette, slik som SV og Rødt, nå legger dette inn i sine alternative budsjett, sier hun.

Kultureksport tilbake på agendaen
En annen gledelig sak er prioriteringen av arbeidet med å få norsk kunst og kultur ut i verden. Dette er nødvendig både for kunstnere med internasjonale prosjekter, og for Norwegian Crafts sitt arbeid for feltet.
– En veldig viktig del av det å fremme norsk kultur og også kunstneres arbeidsvilkår, er å åpne markeder for dem. Derfor er det å bevilge penger til fremming av norsk kultur i utlandet ekstremt viktig, uttalte kulturminister Trettebergstuen til Dagbladet. - Å være en liten kulturaktør og kunstner er ikke fett. Muligheten til å få støtte til å komme seg ut, kan være et «være eller ikke være» for mange. Det går ikke å bekoste dette selv, sier hun videre og konkluderer: Dette er noe vi definitivt ønsker å styrke.

NKs styreleder mener dette er signaler som gir optimisme for framtiden. Å ha ministre fra flere departement som forstår hva kunstnerne trenger for å kunne vise sin kunst internasjonalt, er positivt. At sittende utenriksminister Anniken Huitfeldt også er tidligere kulturminister kan være avgjørende for å få opp denne satsingen.
— NK har sammen med NBK, FFF og SDS foreslått en konkret pott på 6 millioner øremerket til kunstprosjekter som skapes for visning i utlandet. Dette bør regjeringen finne rom for i budsjettet for 2023, avslutter NKs Runa Vethal Stølen.