Prosjektet handler om å utforske hva det betyr å bli en gjenstand for bruk etter døden i et forbrukersamfunn, der jeg har jobbet med hvordan mennesker blir bragt inn i «etterlivet», fra tradisjonen av dødsmasker til de seinere idéene om digitale avatarer. Prosjektet er et forsøk på å bidra til samfunnsdebatten gjennom praktisk tilnæriming og materialisering av fysiske referanser som er knyttet til "etterlivet". 

Sammen med framveksten av de teknologiske -og digitale verktøyene oppstår det også nye aspekter som vi må forholde oss til, slik som digital dødsbo og etisk holdning og behandling av data som blir igjen. Personopplysningvernet som gis av personvernregelverket gjelder generelt ikke for avdøde personer, noe som kan by på utfordringer i nærmeste framtid, da det er åpent både for bruk og misbruk.Målet har vært å utvikle et stykke arbeid som tar opp det etiske aspektet rundt bruk av menneskets digitale spor etter døden også kalt ``digital dødsbo``.