Info og Q&A for stipendsøkere

Visste du at Norske Kunsthåndverkere både forvalter egne stipendordninger og innstiller til Statens kunstnerstipend? På denne siden kan du lese om hvordan du søker stipend og om hvordan stipendkomiteen jobber.

I tillegg til å innstille til Statens kunstnerstipend administrerer og innstiller Norske Kunsthåndverkere til tre forskjellige fondsfinansierte stipendordninger for kunstnere: Arbeidsstipend og Fordypningsstipend fra Kunsthåndverkernes fond samt Kunstfaglige stipend fra Bildende Kunstneres Hjelpefond.

NKs arbeidsstipend tilsvarer statens arbeidsstipend både i størrelse, formål og søknadskriterier. NKs fordypningsstipend, på sin side, består av et enkeltbeløp som kan tildeles i forbindelse at søkeren jobber mot et visningsprosjekt som krever ekstra tid til fordypning og faglig utvikling. I tillegg administrerer NK kunstnerstipender fra Bildende Kunstneres Hjelpefond. For å søke disse stipendene må du bruke NKs søknadsportal. Du kan bruke mye av det samme materialet som i søknaden til Statens kunstnerstipend, men du må altså legge materialet inn i to ulike søknadsportaler. Dette er vel verdt innsatsen! Kunstnerstipender er et knapphetsgode, det finnes langt flere støtteverdige kunstnere i Norge enn det finnes tilgjengelige stipender. Den statistiske sannsynligheten for at du kan tildeles stipend blir imidlertid større jo flere stipendtyper du søker. Derfor bør alle kunsthåndverkere som søker Statens kunstnerstipend søke NKs stipender i tillegg.

RÅD TIL SØKERE
Basert på rapporter fra de siste stipendkomiteene har vi følgende råd å gi til deg som skal søke:

BILDER
Du kan levere foto eller skisser av opptil 7 verk/prosjekter. Du bør vise bilder som er relevante for det du beskriver i søknaden. Du kan enten levere en bildefil eller en PDF-fil (på maks to sider) per verk/prosjekt. Dersom du leverer PDF kan det være lurt å oppgi informasjon om verket (tittel, materialer, teknikk, dimensjoner etc.) direkte i fila slik at denne er lett tilgjengelig. Vær oppmerksom på at maks størrelse per fil er 2MB.

KUNSTNERSKAP OG PLANER
Teksten om kunstnerskap og hva stipendet skal brukes til bør formuleres kort og presist. Dette er ofte den største utfordringen ved søknadsskrivingen, siden det man omtaler er komplekst og omfattende. Gjør så godt du kan. Gå rett på sak og beskriv det du anser som kjernen i ditt virke og uttrykk (så kan du eventuelt utvide beskrivelsen i de neste avsnittene). Skisser de konkrete planene du anser som viktigst for din kunstneriske utvikling i perioden du søker stipend for.

En kort og tydelig tekst gjør ikke bare søknadsbehandlingen mer effektiv. Den kan bidra til at leseren lettere oppfatter kunstnerskapets særskilte kvaliteter. Lange og upresise tekster gjør viktige poenger mindre tydelige og kan hindre leseren i å oppfatte hva kunstnerskapet dreier seg om.

CV
CV'en bør alltid leveres i PDF-format. Bruk en CV som er helt oppdatert på søknadstidspunktet og inkluder viktige kunstneriske planer. Husk å føre opp permisjoner og andre ting som forklarer eventuelle opphold i aktiviteten. Før alltid opp den nyeste aktiviteten først og den eldste sist. Punkter som bør være med er:

– Relevant kunstnerisk utdanning, kurs og forskning

– Kunstnerisk virksomhet: både gjennomførte og planlagte prosjekter. Det bør komme klart fram hva som er separat- og hva som er gruppeutstillinger. Del de gjerne inn i to ulike bolker. Det samme gjelder inn- og utland.

– Oppdrag i offentlig rom kan godt stå som en egen kategori.

– Tidligere mottatte stipender

 – Annen relevant informasjon relatert til kunstnerisk virksomhet, som innkjøp og utmerkelser, arbeidserfaring osv.
FYSISK VEDLEGG TIL SØKNADEN

Alle søkere har rett til å levere ett originalarbeid eller materialprøver med skisser til søknadsbehandlingen i Oslo i januar, og må selv vurdere om de vil levere et slikt vedlegg. Dersom det er utfordrende å formidle hva du jobber med i form av bare bilder og tekst, kan det være nyttig for komiteen å få tilgang til et fysisk eksempel fra det kunstneriske arbeidet. Dette kan være et ferdig arbeid, et arbeid som er under utarbeiding eller materialprøver på noe du jobber med som beskrives i søknaden. Dersom du leverer noe som ikke er ferdig, er det viktig at du legger ved skisser og beskrivelse av det ferdige arbeidet.  

Hva du skal velge å levere må vurderes ut fra hva det er viktig å få formidlet i fysisk form. Kanskje er det en ny teknikk du har utarbeidet, eller en spesiell overflatestruktur som karakteriserer verkene dine og som du kan sende en prøve på? Det bør være noe som er viktig i kontekst av søknaden, ikke et løsrevet prosjekt.  

Hvis du leverer et ferdig arbeid bør det være et sterkt eksempel på det nåværende kunstnerskapet ditt. Det har lite hensikt å levere noe du er mindre fornøyd med, bare for å levere et fysisk vedlegg. Alt du leverer blir en del av søknaden din, som til sammen utgjør grunnlaget for vurderingen av ditt kunstnerskap. Ikke lever mer enn det du mener er relevant.   

NB: Visningen av verk er underlagt taushetsplikt og ikke tilgjengelig for publikum. Det er fotoforbud for kunstnere som selv leverer fysisk vedlegg på stedet.                     

Her kan du laste ned informasjon om hvordan du sender inn fysisk vedlegg.

HVORDAN STIPENDKOMITEEN JOBBER

Behandlingsformen kombinerer dybdekompetanse med breddekompetanse på denne måten: Komitemedlemmene innehar fagkompetanse som er relevant innen de klassiske faggruppene tekstil/fiber, keramikk, glass og metall. Komiteen deles i tre grupper på to personer hver, som har hovedansvar for ulike faggrupper basert på komitemedlemmenes kompetanse. Søknadene fordeles på disse gruppene etter hvilke faggrupper søkerne jobber innenfor. Slik nærleses hele søknaden av minst to komitemedlemmer, som har den beste kompetansen til å vurdere det spesifikke kunstnerskapet. Søknader som ikke kan klassifiseres som tilhørende i en av gruppene leses av alle seks komitemedlemmer, slik at man har bedre belegg for å forstå og vurdere søknaden.

Søknadsbehandlingen begynner med at komitemedlemmene får tilgang til søknadene et par måneder før komiteen skal møtes. De får også orientering om alle retningslinjene som skal følges knyttet til de ulike stipendene og offentlig forvaltning (herunder habilitet og taushetsplikt). Før komiteen møtes skal medlemmene lese og -vurdere de søknadene de har fått tildelt.

Komiteen møtes til felles søknadsbehandling i seks påfølgende dager i januar. Når komiteen møtes går gruppene gjennom forhåndsvurderingene sammen. Alle de søkerne som det kan være aktuelt å innstille til stipend, basert på vurderingen av kvalitet og aktivitet i kunstnerskapet, presenteres for resten av komiteen og vurderes i fellesskap. Antallet søkere som vurderes her er uavhengig av antall tilgjengelige stipendkvoter, og det er den samlede komiteen som vurderer hvem av disse søkerne som skal innstilles til bevilgning og ikke.

TILDELINGSPROSENT
Tildeling av stipender til kunsthåndverkere ligger normalt på omkring ti prosent av søkermassen. Det vil si at man kan tildele stipend til én av ti søkere. Det er langt flere støtteverdige kunstnerskap i søknadsbunken enn dette, og kunstnerstipender må derfor dessverre anses som et knapphetsgode. Komiteens oppgave er å vurdere og argumentere for hvilke søkere som er mest støtteverdige akkurat nå, sett ut fra den kunstneriske kvaliteten og aktiviteten som fremgår av søknaden. Hvis du får avslag på søknaden kan det derfor likevel hende at komiteen finner kunstnerskapet støtteverdig – det var bare ikke nok stipender til at du kunne få en tildeling i år. Det er god grunn til å søke igjen kommende år!

HVEM KAN SØKE SOM KUNSTHÅNDVERKER?

Er du usikker på om komiteen for kunsthåndverkere er den rette komiteen til å behandle din søknad? Søknaden ivaretas av den komiteen man velger, i den grad søknaden omhandler det fagfeltet som komiteen representerer. Det er mange måter å jobbe med kunsthåndverk på og det må være opp til hver enkelt kunstner å definere hva som er den riktige komiteen. Vi vil derfor være forsiktige med å definere fagområdet for tydelig, men denne teksten kan brukes som en veileder:

Kunsthåndverk er en visuell, skapende kunstform som tar utgangspunkt i teknikker, materialer og former knyttet til spesialiserte håndverk. Hovedforskjellen fra tradisjonelle håndverk er at kunsthåndverkere ikke primært har som mål å lage forhåndsdefinerte funksjonelle og dekorative gjenstander, men å utføre en utforskende prosess som resulterer i frie kunstuttrykk. Kunsthåndverkere arbeider ofte materialspesifikt med enten keramikk, metall, tekstil, glass og tre eller andre håndverksmaterialer, med solid dybdekunnskap innen sitt håndverk. De kan også arbeide tverrmedialt eller utforske materialer som ikke tradisjonelt er relatert til håndverk. Produksjonen kan bestå av alt fra unike bruksobjekter til skulpturer, konseptkunst, installasjoner og performative verk.

Grensen mellom praksiser innen kunsthåndverk og billedkunst er ikke alltid tydelig. Flere av de samme materialene, teknikkene og metodene benyttes innenfor begge fagområder. Forskjellen er ofte å finne i konteksten, for eksempel hvilke problemstillinger og hvilken faglig tradisjon og historikk det aktuelle kunstprosjektet forholder seg til. I mange tilfeller vil et prosjekt være interessant både i en kunsthåndverks- og i en billedkunstkontekst, og uttrykke ulike ting avhengig av hvilken kontekst de vises og vurderes i. Kunsthåndverkeres faglige fordypning forholder seg ofte aktivt til materialet og teknikkene det jobbes med, slik at eksperimentering med og utspørring av disse danner utgangspunkt både for verkets tematikk og formale kvaliteter.

Søkere må selv definere om de hører hjemme innenfor kunsthåndverks- eller billedkunstfeltet og hvilken komite de skal søke stipend til. Komiteen for kunsthåndverkere har alltid representanter fra faggruppene tekstil, keramikk, glass og metall/smykkekunst. De har også medlemmer som velges på fritt grunnlag, og sammen har de bred kompetanse til å vurdere praksis både innenfor de klassiske faggruppene og mer sjangeroverskridende virksomhet. Fokus for vurderingen ligger imidlertid på den kunsthåndverksmessige kompetansen og konteksten.

OFTE STILTE SPØRSMÅL

KOMITEEN

Hvor mange er det i komiteen, og hvem er de?
Komiteen består av seks medlemmer som velges av NKs landsmøte. Det er en ny komite hvert år. For å se hvem som sitter i komiteen nå, se: Innstillingskomiteen. NKs vedtekter fastslår at komiteen skal ha medlemmer som representerer hhv. faggruppene tekstil, keramikk, metall og glass, og at medlemmene skal ha vært yrkesaktive i minst fem år. Du kan lese mer om hvordan komiteen jobber ovenfor på denne siden, under «Hvordan stipendkomiteen jobber»

Er det samme komite som behandler søknader til Statens og NKs stipender?
Ja, det er kunsthåndverkernes stipendkomite som innstiller til begge disse ordningene. Men husk at de søkes i hver sin søknadsportal!
Arbeidsstipend fra Kunsthåndverkernes fond 
Statens kunstnerstipend



SØKNAD

Hvilken faggruppe bør jeg velge?
Du bør velge den faggruppen som du hovedsakelig jobber innenfor eller som du kjenner sterkest tilhørighet til i kunstmiljøet. Hvis ikke noen faggrupper passer, velger du «annet».  Kanskje blir det lettere å velge hvis du leser ovenfor om «hvordan stipendkomiteen jobber».

Hva vektlegges i søknad? Tips?
Ved vurdering av søknaden skal det (utenom formelle kriterier) kun tas hensyn til kunstnerisk kvalitet og aktivitet. Det viktigste er at du formidler hva kunstnerskapet ditt dreier seg om for tiden og hva du vil utrette i stipendperioden. For lengre stipender er det også viktig å vise hva du har utrettet. Se tips til søknaden ovenfor, «Råd til søkere».

Hvilket format skal bildene ha?
Bildene kan godt leveres som Pdf, med dokumentasjon av ett arbeid per fil, på maks to sider hver. Du kan også levere bildefiler (JPG, PNG etc.) Maks filstørrelse er alltid 2MB. Trenger du å komprimere en Pdf-fil og mangler programvare til det? Dette gratisprogrammet kan anbefales: iLovePDF

Når får man svar?
Svar på søknadene pleier å komme omkring påske. NK sender brev til stipendmottakere samtidig med Statens kunstnerstipend (SKS). Mottakere offentliggjøres på nettsidene til SKS og i NKs nyhetsbrev. For å følge med på svardato, se denne kalenderen.


FYSISK VEDLEGG

Må man levere inn et fysisk vedlegg? Er det dumt om jeg ikke gjør det?
Det er ikke obligatorisk å levere fysisk vedlegg. Ikke lever mer enn det du mener er relevant. Men dersom det er utfordrende å formidle hva du jobber med i form av bare bilder og tekst, kan det være veldig nyttig for komiteen å få tilgang til et fysisk eksempel fra det kunstneriske arbeidet. Hva du eventuelt skal velge å levere (ferdig/uferdig arbeid eller materialprøver) må vurderes ut fra hva det er viktig å få formidlet i fysisk form.

Kan det fysiske vedlegget jeg leverer inn være noe annet enn det som er avbildet/beskrevet i søknaden?
Ja, det kan det, men vi anbefaler at det du leverer har sammenheng med / representerer det du beskriver i søknaden din.

Hvor stort kan verket/materialprøven jeg leverer inn være?
Arbeidet må få plass gjennom en normal dør og må ikke være vanskelig å løfte og håndtere i trapper. Husk at det er mange søkere og begrenset plass.

Kan jeg levere inn annen informasjon til søknaden sammen med det fysiske vedlegget, for eksempel mer tekst om kunstnerskapet eller flere bilder og video av verk?
Du skal bare levere tekst og bilder som må til for å formidle hva det fysiske vedlegget handler om. All øvrig informasjon om kunstnerskapet skal stå i den digitale søknaden.

Du kan også lese mer om fysisk vedlegg ovenfor, under «Fysisk vedlegg til søknaden».



PAKKING OG SENDING AV VERK

Hvordan bør jeg pakke verket mitt?
Dette vil variere fra verk til verk. Ved mindre og lettere knuselige ting som glass og keramikk er det viktig å ha stor nok kasse slik at man får godt med emballasje rundt verket, som f.eks. skumgummi langs veggene og godt med bobleplast i midten rundt verket. Man kan også bruke Riff-Raff (et materiale sammensatt av papp som er malt opp), flyttetepper og makulerte aviser som et miljøvennlig alternativ til bobleplast. Sørg ellers for å ta godt vare på og gjenbruke bobleplast, for deretter å resirkulere det som plastavfall når det ikke kan brukes lenger.
Det er viktig at det er godt og tett pakket slik at objektet ikke får mulighet til å bevege på seg inne i kassen, dette for å unngå brekkasje hvis kassen blir utsatt for slag under transport. Bruk helst en solid kasse da hard emballasje motstår å bli trykket inn ved støt.