Magert budsjett for kunstnerne

Tekstilkunstner og styreleder i NK Hanne Øverland er ikke imponert over det ferske kulturbudsjettet.
Foto
Kristin Klette
Kulturminister Trine Skei Grande har lagt fram et magert kulturbudsjett for kunstnernes del. Her er det ingen spesifikk satsning på kunstnerøkonomi i det visuelle kunstfeltet. Kunsten ble nevnt, men kunstnerne glemt da hun la fram kulturbudsjettet for 2020.

Nasjonalmuseet og enkelte andre store byggeprosjekter er igjen budsjettvinnerne på det visuelle kunstfeltet. Kunstutstillinger er først og fremst opplevelsesarenaer for publikum. Likevel ser vi ingen satsning på innholdsproduksjonen. Dermed må kunstnerne fortsatt skape kunsten som skal stilles ut i landets mange visningssteder tilnærmet gratis. 

– Regjeringen er opptatt av at kunstnerne skal bli flinkere til å tjene penger. Hvordan skal det være mulig når staten som oppdragsgiver ikke vil betale kunstnerne for kontraktsfestede oppdrag? Det er skuffende at det ikke ligger nødvendige midler til verken utstillingshonorar eller til å oppfylle statens forpliktelser på utstillingsvederlag. Jeg registrerer at det satses friskt på de store institusjonene, mens kunstnerne som innholdsleverandører avspises med småpenger, uttaler styreleder Hanne Øverland.

Et lite lyspunkt
Det eneste lyspunktet i 2020-budsjettet for kunstnerøkonomien er en nødvendig økning av antall arbeidsstipend. 37 nye stipendhjemler skal nå fordeles på alle kunstnergruppene innen både skapende og utøvende kunst. Det er gledelig at stipendene har fått korrekt lønnsvekst på 3,2 %, slik NK sammen med Kunstnernettverket har jobbet for i mange år, men vi venter fremdeles på at dette skal forankres i forskrift.

Millioner av visuelle verk privatkopieres
I statsbudsjettet for 2020 mangler stadig friske midler til å kompensere de visuelle kunstnerne for privatkopiering, nærmere to år etter at åndsverkloven ble endret og visuelle verk ble innlemmet i ordningen. En nyere kartlegging viser at det i Norge privatkopieres ukentlig 57 millioner visuelle verk som staten ikke betaler for. Det er uhørt at kunstnerne knapt kompenseres for dette. 

Prosjektstøtte blir ikke prioritert
Kulturfondet har fått en liten økning på 2,7 % for støtteordninger innen visuell kunst. Dette er mindre enn årets lønnsvekst på 3,2 % og umuliggjør en satsning på prosjektstøtte slik NK og de andre visuelle kunstnerorganisasjonene har bedt om. Dette er også dårlig nytt for de kunstnerstyrte visningsstedene som allerede sliter med en stram økonomi. De regionale prosjektmidlene økes heller ikke. Dermed rammes kunstnernes mulighet til å få støtte til utstillinger både ved statlige og regionalt finansierte visningssteder. 

– Summen av alt dette er at kunstnerne blir bedt om å fortsette å fylle utstillingsrommene uten å få betalt. 2020 skulle i følge kulturministeren bli den visuelle kunstens år, men det ser ut til at det blir den gamle kunstens år. Dagens kunstnere er ikke tatt med i beregningene, avslutter Øverland.