IN TRANSIT NO BORDERS

2015
Prosjektet In Transit- No Borders handler om verdighet i møte med masseemigrasjon. Massemigrasjon skyldes menneskeskapte katastrofer, både med natur, miljø, terror og krig. Uttrykksmessig arbeider jeg ofte serielt med stedsspesifikke handlingsbaserte objekter hvor materialitet, readymades og performative handlinger samvirker. Siden temaet er globalt, har jeg valgt å gi arbeidene engelske titler. Nå arbeider jeg også med skriftlig tekst på objektene, for eksempel «In transit – no borders». I tillegg til den meningen ordene i seg selv representerer, åpner de for kunst- og arkitekturfaglige referanser. Objektene er også påført en tekst om hva objektet representerer, som «fender», «travel chest» og «buoy.» Komposisjonsmessig fremstår dette dette som et integrert «stempel eller emblem» på hvert verk, typisk slik: «Fender 1, In Transit – No Borders» Endel av prosjektbildene er fra kirkerommet i Frogner kirke i Lier i pinsen 2016. Det er den første utstillingen jeg har gjennomført med dette temaet. I januar/februar 2017 skal jeg på kunstneropphold i Leveld kunstnertun i Ål, og arbeider videre med objekter til utstilling i kirkene på Ål høsten 2017.

NO MERCY NO DIGNITY

2016
I dette kunstprosjektet undersøker jeg noen problemstillinger om verdighet og massemigrasjon. Massemigrasjon som følge av klimaendringer, krig og terror er en overveldende utfordring. Det er krevende når mennesker med ulik sosial og kulturell bakgrunn møtes og må utvikle et felles samfunn. For oss i vesten kan det være naturlig å tenke at utfordringene kan løses gjennom demokrati, sekulariserte byråkratier, retningslinjer og vedtekter. Det er mye godt som kan skje ut fra denne samfunnsstrukturen. Samtidig lever store deler av verdens befolkning med andre samfunnsstrukturer og tankesett. Et betydelig antall mennesker lever for eksempel i en virkelighet som er sterkt influert av religion. For at mennesker med ulike verdi- og tankesett kan oppnå god dialog, kan verdighet være et nøkkelord. Verdighet er et begrep som forstås og utvikles på ulike måter, både innen juss, religion, filosofi og kunst. Innen kunst er det mange sterke eksempler på kunstprosjekter som visualiserer og stiller spørsmål ved verdighet på svært uttrykksfulle måter, for eksempel kunstverk av Ai Weiwei og Marina Abramovic. Jeg arbeider altså ut fra et åpent verdighetsbegrep og bruker Christopher Mc Cruddens forståelse av dette. Et av McCruddens sentrale poeng er at mangfoldet av betydninger baserer seg på en minimum felles kjerne i forståelsen av verdighet, (1) at mennesket har en iboende verdighet, (2) at denne verdigheten innebærer at den også finnes i andre, og derved lar dette prege relasjonene (3) at staten må forholde seg til at individer har verdighet. I prosjektet har jeg laget en installasjon som tilbyr interaktivitet. De måtene publikum trer inn i og interagerer på, utgjør en del av meningspotensialet i kunstinstallasjonen. Handlingsobjekter og materialitet er to uttrykksformer som innbyr til interaktivitet. I kunstinstallasjonen iscenesetter jeg ulike objekter og trematerialet i et bevisst samspill med konteksten, med rom, lys og tid. Handlinger kan være det å sitte på, stå på, gå rundt, skrive på, tegne på osv. Trematerialet tilbyr opplevelser og erfaringer for både hørsel, syn, lukt og berøring. Sprekker, tørkebevegelser, årringer, kvister, blankhet, ruhet osv er ulike uttrykksmuligheter i materialet. I en kube laget ut av en trestamme blir rotskuddet synlig. Det sammen gjelder kjerne- og yteveden, og årene som bygger seg på. Årringene forteller om gode og dårlige år. Hvert tre er unikt, det er ustyrlig og har egenrådighet, akkurat som menneskets iboende verdighet bør være. Selv om treet tørker og sprekker, så og si får sår og sprekker i fasaden, lever det videre selv etter at det er hugget i. Treet kan altså ha potensiale til å representere noe menneskelig i forbindelse med massemigrasjon og verdighet. Berøring er den sansen som gir mest informasjon fra ulike deler av kroppen, fra hud og slimhinner, aller mest fra fingerspisser, ansikt og kjønnsorganer. Menneskelig samhandling med objekter og materialitet er grunnleggende, på samme måte som menneskets iboende verdighet bør være noe grunnleggende.