INNOVER

2018
Innover presenterer elementer i tre, hentet ut av blant annet Jotunheimens flere hundre år gamle furuer. Her er de alle en del av en tidløs vandring innover i materialet og innover i menneskesinnet, i en selv. På samme måte som et hvert liv er en vandring alene starter hvert verk med en vandring, i skogen, på fjellet. I naturen kan man trekke seg tilbake, søke beskyttelse. Der ute finnes rom for refleksjon, inspirasjon og nye krefter, og der sankes skjeve, underlige kubber inn for å bearbeides. For å utforskes og å lytte i materialene og søke svar. Hva har de å fortelle? Prosessen bak verkene er i gang. Den er en del av helheten, av vandringen, både inspirert av hverdagen i kontakt med mennesker i daglig aktivitet og av kontakten med vår naturlige tilhørighet til det opprinnelige og livet selv. Verkene er et møte mellom det menneskeskapte og det naturskapte. Ugjenkjennelige og gjenkjennelige på samme tid. Et fysisk møte mellom mennesket og et massivt, men likevel formbart tre. Utendørs, med kraftige redskaper går arbeidet sakte og varsomt innover, inn under skallet, innover til kjernen, på søken etter det ekte, det sanne. I det harde fysiske arbeidet med gjentagende saging og skaving oppstår en tilhørighet og samhørighet til skogsbruk og tradisjoner. Et tusenårig slektskap mellom mennesket og treet der nye funksjoner og muligheter oppstår. Underveis innover oppstår former og strukturer fra vekst og forvitring. Treet er tatt ut av sin naturlige kontekst, men bærer samtidig med seg synlige spor og sår etter sin historie fra skogen. Det blir et samspill der man søker en balanse mellom å forme, hule ut eller å la stå igjen og å akseptere. Bak skjøre masker og tynn bark finner vi stammen som harmonisk omkranser og beskytter treet. Hva er menneskets vern? Som treets årringer merkes vi av våre liv. Kan vi vokse på det vi erfarer på vår livsvandring? Hva vil vi ta med? Hva bør vi legge igjen? Velger vi trygghet i en naturlig tilhørighet eller forsvar bak en hard fasade? Styrken som gjør oss sårbare. Innover, gjennom skall og det overflødige kjenner vi vage blaff av en sårbar tilhørighet. Ærligheten. Kjernen. Sårbarheten som er vår styrke. Kjernene hentes ut av rot eller stamme fra treets indre, der de ligger fast og uforanderlig. De er selve substansen, det skjøre og intime, sjelens sårbarhet. Ulike i treslag, størrelse og energi, men alle har de form som kloden vår, et frø, kilden til nytt liv.

Innover. Kraft, 2018

Innover. Kraft, 2018

Innover. Kraft, 2018

Innover. Kraft, 2018

Innover. Kraft, 2018

Innover. Kraft, 2018

Innover. Kraft, 2018

ANING

2018
Marianne Broch tar oss med inn i begrepet aning både fysisk og mentalt og lar oss kjenne på vår sårbarhet og styrke i møte med naturen. Inspirasjonen ligger i vår naturlige tilhørighet til det opprinnelige og livet selv. I hverdagen under vedhogst, sanking, i det daglige arbeid, i menneskemøter og på vandring. En vandring ute i naturen, men også i selve menneskesinnet. Arbeidet med installasjonene og skulpturene er basert på kontrast – både i tekstur og innhold ved hjelp av naturens materialer tre, stein, planter og blod i tillegg til egen kropp. Med fysisk kraft blir steinene båret og store stokker slept til bearbeiding med motorsag og kniv. Motorsagen skaver rått og høylytt av lag på lag, setter merker underveis, det går innover, inn til kjernen, og der, varsomt, avdekkes den indre sannheten. Der inne bor sårbarheten, men også roen, hvilen og beskyttelsen som i en hule. Med kroppen selv som stempelpute setter den sin signatur av hudløse avtrykk i blod på flortynn gas. Vandring, å ubeskyttet finne en sti mot det man aner og søker. Et liv i vekst. Vandringsstaven, en følgesvenn? Hva går jeg fra? Hva søker jeg? Kan jeg støtte? I kulen finner vi frøets form, en ansats til liv, den universelle opprinnelsen. Bærer vi den i oss? Går vi fra den? Stein - En støttende grunnmur av brudd og biter Tre - Monumentalt massivt med skjøre kvister. Sarte figurer i formbar tremasse. Tang - En fornemmelse av havet, livets tidløse opprinnelse. Gas - Vagt, perforert, gjennomsiktig som varsomt svøper og beskytter. Blod - Vår ultimate sårbarhet og samtidig selve livskraften. Sårbarheten i styrken. Styrken i sårbarheten. Vi fornemmer noe foran, noe bak, under, inni? En aning av mer enn det vi ser.

Aning. Installasjon med gas, kjerne, og pigment av blod, 2018

 

Aquilibrium. Objekt inni kløyvd stokk. 2018

 

         

              

 

Aning. Installasjon med staver og kjerne, 2018

Aning. Installasjon med gas, kjerne, pigment av blod, 2018

Aning. Reiv av tang og tre. 2018

SITTEOBJEKTER

2016

Pair of Cores. Longlisted til Aesthetica Art Prize Exhibition 2018,York Art Gallery. 

Kjerne-Kar. Oppland Kunstsenter. 2016

Respektstoler. Sett deg ned og la oss se hverandre én gang til, se hverandre omigjen.  Buskerud Kunstsenter, 2015

HVILE

2015
"Hvile" består av fire stubbelignende stykker fra stammen til en flere hundre år gammel fjellfuru. De er plassert etter hverandre, og omrisset av en menneskekropp er nedfelt i treet. Arbeidet åpner både for en visuell og en taktil opplevelse. Betrakteren kan få kjenne på formen og materialet ved selv å legge seg ned i arbeidet. I en tid der stadig mer er basert på en rask visuell opplevelse, gir verket rom for en fysisk interaksjon.

Hvile. Buskerud Kunstsenter, 2015. Foto: Nina Holtan

Rest. I Craft. I Travel Light. Arkhangelsk Regional Fine Arts Museum, 2016/17. Foto: Aliona Pazdniakova

Rest. I Craft, I Travel LightNordnorsk Kunstmueum, 2017/18. Foto: Aliona Pazdniakova.

IS OG VANN

2017

Installasjon med staver og kjerner. Steinsfjorden, 2017

Installasjon med staver. Steinsfjorden, 2015

Utskjæring på isen. Steinsfjorden, 2017

Installasjon med staver utskjæringer på isen Steinsfjorden, 2017

Performance. Steinsfjorden, 2017. Foto. Julie Jacobsen.

Installasjon med staur og klær. Tyrifjorden, 2014

Installasjon med staur og tørkler. Tyrifjorden, 2014

INSTALLASJON MED STOLP OG STAUR

2015

Installasjon med stolp og staur. Buskerud Kunstsenter, 2015. Foto: Nina Holtan.

Installasjon med stolp og staur. Buskerud Kunstsenter, 2015. Foto: Nina Holtan.

DEN INDRE SRKEL

2013
«Den indre sirkel» består av kløyvde bjørkepinner som er plassert oppå hverandre i et sirlig mønster. Alle pinnene har en form som følger den naturlige veksten, linjene og årringene i treet. De er et resultat av splintringen i kløyveprosessen. I kløyven avsløres myke linjer og vridninger i treets vekst. Treets indre har på den måten vært med på å bestemme formen på verket. I begge arbeidene oppstår det en spenning mellom treets naturlige vekstformer, og verkets geometriske form. Persaunet Helse og velferdsenter, Trondheim Kommune. 2016.

The Inner Circle. OSTRALE´14, Dresden, 2014

Den indre sirkel. Oppland Kunstsenter, 2014

Den indre sirkel. Norsk Skulpturbiennale 2013, Vigelandsmuseet

DA VINDEN STILNET

2013
Et tre er en fascinerende verden av form, struktur og linjer i bark og ved. Kraft i stammen og veksten i kvist og greiner gir forskjellige uttrykk som lokker til bearbeidelse. Treet er sterkt og monumentalt og samtidig formbart. "Da vinden stilnet" består av furugrener som er sanket, kvistet, bearbeidet og siden formet og naglet sammen til en bålliknende haug. Tittelen på verket hentyder til noe som tilfeldig har blåst sammen, men formen er stram og sluttet. De bøyde og krokete grenene er flettet sammen og omslutter hverandre i en halvkule.

Da vinden stilnet. Norsk Skulpturbiennale 2013, Vigelandmuseet.

Da vinden stilnet. 2011